– Leker ikke etterforskere

Samme uke som Tom Hagen og familien fortalte NRK om det enorme mediepresset de har stått i, møter vi manusforfatter Nikolaj Frobenius og regissør Erik Skjoldbjærg.

Vi sitter inne på et møterom i sentrum av hovedstaden, et kanonskudd unna Akershus festning.

Der skal vi prate om Netflix' nye dramaserie: «Forsvinningen - Lørenskog 31. oktober 2018» som har premiere om to uker.

• Les: TV 2 redaktør: – Ikke en privat sak

Serieskaperne sier de er bevisst på at Netflix-serien kan føre til ytterligere belastning for familien.

– Vi har diskutert og tenkt over dette underveis i hele prosessen. Så er det sånn at saken er allemannseie. Da er det ikke mulig å beskytte familien totalt. Det er godt mulig at de vil føle på det som en forlengelse av den invasjonen de allerede har uttalt å ha opplevd, sier Erik Skjoldbjærg til NRK.

– Forholder oss ikke til skyldspørsmålet

Ifølge Netflix tar serieskaperne for seg «etterforskerne, journalistene og advokatene som i kjølvannet av kidnappingen av Anne-Elisabeth Hagen blir sugd inn i en virvel av teorier, spekulasjoner og rykter».

– Vi ønsker ikke å forholde oss til skyldspørsmålet. Vi ønsker å se på hvordan ulike mennesker og vi som samfunn reagerer på slike saker, sier Frobenius.

Skjoldbjærg opplever at alle har en forestilling om hva som har skjedd med Anne-Elisabeth Hagen. En forestilling som de ofte er skråsikre på.

– Det er dette vi forsøker å belyse: Hvorfor har du og jeg alle disse ideene om hva som har skjedd og hvem er de som har vært med å skape disse inntrykkene?

Fiksjon og ikke dokumentar

Saken er fremdeles uoppklart. Spekulasjoner, rykter og teorier om hva som egentlig skjedde har rast i årevis. Samtidig står helt sentral spørsmål ubesvart.

– Har dere reflektert noe rundt hvordan man kan lage en fiksjonsserie basert på disse hendelsene uten å spille opp mot disse spekulasjonene?

– Vi kan ikke styre seernes reaksjon, men vi føler oss sikre på at vi har laget en serie der alle spekulasjonene sier mer om den som spekulerer enn det som har skjedd i saken, svarer Skjoldbjærg.

Frobenius legger til:

– Serien kommer ikke med noen konklusjoner om hva som skjedde med Anne-Elisabeth Hagen. Vi påstår ikke hvordan hun forsvant eller hva som kan ha skjedd. Vårt mål er å ende opp med at seerne blir satt i en konstruktiv tvil om hva som egentlig har skjedd, og få dem til å tenke på egne fordommer og egne måter å se virkeligheten på.

– Hvordan sørger dere for at seere skal skjønne at dette ikke er sannheten?

– Jeg tror det er veldig åpenbart at det er dramatisering, sier Skjoldbjærg.

– Publikum er smarte. De skjønner det fort når de ser de første episodene. Hovedkarakterene er journalistene, etterforskerne og informantene. Ikke familien. Vi har forsøkt å gjøre de så perifere som mulig og behandle dem så skånsomt som overhodet mulig, sier Frobenius.

– Er det egentlig mulig å lage en fiksjonsserie uten å være inne på skyldspørsmålet?

– Vi håper og tror det. Så får serien gi et endelig svar på det, sier Skjoldbjærg, som mener det alltid vil være en risiko for at noen tar enkelte scener og bilder ut av sin kontekst.

– Leker ikke etterforskere

Frobenius forteller at de er klar over at de har tatt et dristig valg ved å lage denne serien uten at saken er oppklart. Men samtidig er det mange interessante elementer ved det også, mener han.

– Det er nå offentligheten er under påvirkning av saken, legger Skjoldbjærg til.

– Vi prøver ikke komme til konklusjoner eller leke etterforskere. Det har aldri vært vår ambisjon. Vi prøver å forholde oss naive til saken, sier Frobenius til NRK.

Serieskaperne hevder å ha vært i kontakt med Hagen-familiens advokater underveis i produksjonen av serien. Hagen-familien ønsker ikke kommentere saken.