Hopp til innhold

TV 2 redaktør: – Ikke en privat sak

NRK har bedt redaktørene kommentere det samlede medietrykket i Lørenskog-saken.

Karianne Solbrække

Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække.

Foto: Alex Iversen / TV 2

Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2

Det er lett å forstå at et samlet medietrykk til tider kan bli voldsomt. Samtidig har vi i Norge heldigvis et mediemangfold. En pris å betale for det - er at den totale dekningen kan oppleves høy, spesielt for de pårørende.

I den praktiske hverdagen vår er det vanskelig å justere seg etter et samlet medietrykk. Da ville konsekvensen være at vi ikke publiserte saker vi mener har offentlig interesse. Alternativet er monopol, eller at vi avtaler mediene imellom i de største sakene. Dette er enten ikke ønskelig, eller praktisk krevende - også i lys av at vi er konkurrenter på nyhetssakene.

Som redaktør har man generelt alltid ansvar for å vurdere offentlig interesse mot hensynet til pårørende og privatpersoner. Omfattende og alvorlige kriminalsaker, hvor politiet bruker store ressurser på etterforskingen, er ikke en privatsak. Det er et gode i et demokrati som vårt, at offentligheten har innsyn i den prosessen. Ikke minst i et rettssikkerhetsperspektiv.

Lars Lier, ansvarlig redaktør i Romerikes Blad

Vi ser at den samlede dekningen er stor og forstår at dette er en påkjenning for hele familien. I den grad det er mulig, har vi tatt hensyn til det i dekningen.

Gard Steiro, sjefredaktør i VG

Belastningen for de involverte og pårørende er åpenbart betydelig. Dette forsøker vi å ta hensyn til. Nyhetsterskelen kan ikke senkes selv om det er snakk om en stor sak. Vi veier hele tiden nye opplysningers offentlige interesse opp mot belastningen for familien.

Vi vurderer både dimensjonering og presentasjon, og selv om vi primært skal tenke på egen journalistikk, må vi også ta hensyn til det samlede medietrykket når vi publiserer.

Gard Steiro

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro.

Foto: Truls Aagedal / NRK

Frode Hansen, nyhetsredaktør i Dagbladet

Det samlede medietrykket er noe vi alltid diskuterer i de store sakene, og Dagbladet er alltid bevisst hensynet til pårørende i arbeidet med slike saker. Samtidig har vi et viktig oppdrag gjennom rollen som informasjonsformidler, herunder sette kritisk søkelys på blant annet politiets arbeid. Det er viktig for oss å være redelige i vår omtale, og samtidig vise hensyn til pårørende underveis i arbeidsprosessen.

Hver redaksjon kan vurdere at deres dekning ikke er massiv, og Dagbladet er komfortable med omfanget vi har hatt. Men vi vet totaldekningen i pressen kan oppleves som svært massivt for de som står i det når alle mediene gjennomdekker samme sak. Derfor er det viktig å vurdere omfanget også fra sak for sak. Er alle artiklene like viktige? Trenger alle å være like store? Det er noen av spørsmålene vi løpende stiller oss.

zRHalMgoiWg

Nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Knut Magnus Berge, programredaktør i NRK

– Vi anerkjenner at det samlede medietrykket er en utfordring. Dette er en av de store kriminalmysteriene i Norge. Det er en sak som vekker stor interesse. Saken har gått i flere stadier der Tom Hagen gikk fra å være en pårørende i en etterlysningssak til å bli siktet i det som antas å være en drapssak, noe som er veldig spesielt. Saken er fortsatt i utvikling uten en konklusjon. Derfor blir trykke så stort over tid.

Knut Magnus Berge

Programredaktør i NRK, Knut Magnus Berge.

Foto: EKROLL, ANNE LIV / NRK

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober