Navneforskere: – Vil du være i forkant, kall opp barnet etter oldemor

Olav er på vei opp, det samme er Sigurd blant guttenavn. Solveig, Sigrid, Signe og Astrid gjør det godt blant jentebabyer. Navnet til oldemor er i ferd med å bli trendy.

Oldemor

POPULÆR: Skal vi tro navneforskerne er det lurt å tenke på oldeforeldrenes navn om man vil være i forkant av navnetrendene.

Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

– Når en generasjon skal velge navn til ungene sine, vil de ikke gjøre som sin foreldregenerasjon. De vil heller ikke gi navn de kjenner på onkler og tanter, sier Ivar Utne navnegransker ved Universitetet i Bergen.

Han forteller at to generasjoner ikke bruker samme navn. Navn går i bølger på 100 til 120 år.

Navneforsker Ivar Utne

Førsteamanuensis i navnegransking ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne, er over gjennomsnittet oppdatert på navn og navnetrender.

Foto: Marit Stensby / NRK

– Hvis man skal være litt i forkant. Tenk litt på hva oldemor het. Det er trygge oppkallinger nå for tiden. Besteforeldrenavn blir for tidlig og navn etter tippoldeforeldre begynner å bli litt oppbrukt, fortsetter Utne.

Jeg spør han med tvil i stemmen om navnet Helga, etter en av mine oldemødre, dermed kan være et godt navn.

– Foreløpig har det ikke slått til, det er kanskje litt tidlig. Men jeg tror ikke det er lenge til det begynner å komme, sier han.

1900 er «in»

Olav er på vei opp, det samme er Sigurd blant guttenavn. Solveig, Sigrid, Signe og Astrid gjør det godt blant jentebabyer, ifølge forskeren.

Ikke-norrøne navn som var i bruk på samme tid var Ella, Josefine, Herman og Johan. Jenny fra den tiden har vi allerede sett lenge, forklarer Utne. Hittil i intervjuet har han på eget initiativ ramset opp navnene til fire av mine oldeforeldre, som vi tydeligvis kan forvente at kommer mer i årene fremover.

På den andre siden, ble gamle travere som Rune, Ivar, Kjell, Terje, Berit og Hege nesten ikke brukt som navn til nyfødte i 2017.

Jørgen Ouren

Navneforsker i SSB Jørgen Ouren.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Navneforskerkollega i SSB, Jørgen Ouren, forklarer at det handler om moter for hva som er pent og stygt. Helt på samme måte som klesmoter. Men det er én viktig forskjell.

– Når et klesplagg blir umoderne putter man det tilbake i skapet, men upopulære Bjørg må først under torven, sier Ouren.

Det må altså komme opp nye generasjoner. Derfor tar det mye lengre tid før det kommer opp nye, eller skal man si gamle navn, enn med klesmote.

Se de mest populære jentenavnene fra 1960 til i dag i denne grafikken:

Inspirasjon fra tv-serier

De navnene som er mest populære i Norge, er også er trendy i landene rundt oss. Folk henter inspirasjon fra filmer, medier og kjendiser – og det skjer samtidig i mange land, forklarer Utne.

Sofia Helin spiller Saga Norén

TRENDY: Den svenske skuespilleren Sofia Helin spiller Saga Norén i den dansk-svenske tv-serien Broen som går på NRK.

Foto: Scanpix Denmark / Reuters

Årets kanskje beste eksempel er jentenavnet Saga, som både Utne og navneforskerkollega Jørgen Ouren, mener bestemt at er inspirert av karakteren Saga Norén i tv-serien Broen.

Samtidig har fjorårets mest populære navn Nora og William, falt betydelig på navnestatistikken for 2017 sammenlignet med i 2016, med henholdsvis omtrent 30 prosent og 25 prosent. En så markant nedgang syns Ivar Utne er oppsiktsvekkende.

– Det er ikke vanlig i det hele tatt. Det er voldsomt mye. Jeg har ikke sett sånt før, sier han.

Han tror årsaken kan være at folk vil unngå de vanligste navnene.

– For noen er det pinlig å velge et navn som er så populære. De vil ikke at barnet skal ha det samme navnet som flere i klassen. Det er nok det som har skjedd her, sier Utne.

En av mine oldefedre het Gottfred, og til slutt vil jeg undersøke med navneforskeren om det jeg tenker er et litt spesielt navn, kanskje kan bli trendy fremover.

– Mange lukter nå på gamle tyske navn som ble brukt i Norge på 1800-tallet. Men det er sånn at noen navn sjeldent blir valgt. Noen prøver disse navnene som et navn nummer to, sier han.

Se de mest populære guttenavnene fra 1960 til i dag i denne grafikken:

Kulturstrøm

  • Filmkomponist skaper BMW-lyd

    Det tyske bilselskapet BMW lanserer sin nyeste elbil i dag, og denne gangen er en komponist med på laget. Hans Zimmer, som er en av verdens mest kjente filmmusikkomponister har nemlig designet lydbildet inne i bilen. Elbiler er nesten helt lydløse, og mange savner de lydene de er vant til. BMW-eiere får nå valgfri billyd laget av mannen bak musikken til blant annet «Løvenes Konge» og «Pirates of the Carribean».

    BMW
    Foto: CHRISTOF STACHE / AFP
  • Mariss Jansons er syk

    Oslo Filharmoniens tidligere sjefdirigent og en av verdens mest ettertraktede dirigenter avlyser alle sommerens planlagte konserter av helseårsaker. Jansons skulle blant annet ledet flere konserter under årets Salzburg Festival og under BBC Proms. Jansons (76) har også tidligere hatt utfordringer med helsa. (slippeddisc)

    Mariss Jansons
    Foto: Sigi Tischler / AP
  • Nytt festivalsamarbeid

    Nordlysfestivalen i Tromsø og samtidskunstfestivalen Ilios i Harstad inngår samarbeid. – En av grunnene er at det har blitt for dyrt å få orkestre og artister nordover til kun en festival, sier leder av Iliosfestivalen, Anders Eriksson.

    Sisu
    Foto: Martin Mortensen / NRK