Hopp til innhold

Navneforskere: – Vil du være i forkant, kall opp barnet etter oldemor

Olav er på vei opp, det samme er Sigurd blant guttenavn. Solveig, Sigrid, Signe og Astrid gjør det godt blant jentebabyer. Navnet til oldemor er i ferd med å bli trendy.

Oldemor

POPULÆR: Skal vi tro navneforskerne er det lurt å tenke på oldeforeldrenes navn om man vil være i forkant av navnetrendene.

Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

– Når en generasjon skal velge navn til ungene sine, vil de ikke gjøre som sin foreldregenerasjon. De vil heller ikke gi navn de kjenner på onkler og tanter, sier Ivar Utne navnegransker ved Universitetet i Bergen.

Han forteller at to generasjoner ikke bruker samme navn. Navn går i bølger på 100 til 120 år.

Navneforsker Ivar Utne

Førsteamanuensis i navnegransking ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne, er over gjennomsnittet oppdatert på navn og navnetrender.

Foto: Marit Stensby / NRK

– Hvis man skal være litt i forkant. Tenk litt på hva oldemor het. Det er trygge oppkallinger nå for tiden. Besteforeldrenavn blir for tidlig og navn etter tippoldeforeldre begynner å bli litt oppbrukt, fortsetter Utne.

Jeg spør han med tvil i stemmen om navnet Helga, etter en av mine oldemødre, dermed kan være et godt navn.

– Foreløpig har det ikke slått til, det er kanskje litt tidlig. Men jeg tror ikke det er lenge til det begynner å komme, sier han.

1900 er «in»

Olav er på vei opp, det samme er Sigurd blant guttenavn. Solveig, Sigrid, Signe og Astrid gjør det godt blant jentebabyer, ifølge forskeren.

Ikke-norrøne navn som var i bruk på samme tid var Ella, Josefine, Herman og Johan. Jenny fra den tiden har vi allerede sett lenge, forklarer Utne. Hittil i intervjuet har han på eget initiativ ramset opp navnene til fire av mine oldeforeldre, som vi tydeligvis kan forvente at kommer mer i årene fremover.

På den andre siden, ble gamle travere som Rune, Ivar, Kjell, Terje, Berit og Hege nesten ikke brukt som navn til nyfødte i 2017.

Jørgen Ouren

Navneforsker i SSB Jørgen Ouren.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Navneforskerkollega i SSB, Jørgen Ouren, forklarer at det handler om moter for hva som er pent og stygt. Helt på samme måte som klesmoter. Men det er én viktig forskjell.

– Når et klesplagg blir umoderne putter man det tilbake i skapet, men upopulære Bjørg må først under torven, sier Ouren.

Det må altså komme opp nye generasjoner. Derfor tar det mye lengre tid før det kommer opp nye, eller skal man si gamle navn, enn med klesmote.

Se de mest populære jentenavnene fra 1960 til i dag i denne grafikken:

Inspirasjon fra tv-serier

De navnene som er mest populære i Norge, er også er trendy i landene rundt oss. Folk henter inspirasjon fra filmer, medier og kjendiser – og det skjer samtidig i mange land, forklarer Utne.

Sofia Helin spiller Saga Norén

TRENDY: Den svenske skuespilleren Sofia Helin spiller Saga Norén i den dansk-svenske tv-serien Broen som går på NRK.

Foto: Scanpix Denmark / Reuters

Årets kanskje beste eksempel er jentenavnet Saga, som både Utne og navneforskerkollega Jørgen Ouren, mener bestemt at er inspirert av karakteren Saga Norén i tv-serien Broen.

Samtidig har fjorårets mest populære navn Nora og William, falt betydelig på navnestatistikken for 2017 sammenlignet med i 2016, med henholdsvis omtrent 30 prosent og 25 prosent. En så markant nedgang syns Ivar Utne er oppsiktsvekkende.

– Det er ikke vanlig i det hele tatt. Det er voldsomt mye. Jeg har ikke sett sånt før, sier han.

Han tror årsaken kan være at folk vil unngå de vanligste navnene.

– For noen er det pinlig å velge et navn som er så populære. De vil ikke at barnet skal ha det samme navnet som flere i klassen. Det er nok det som har skjedd her, sier Utne.

En av mine oldefedre het Gottfred, og til slutt vil jeg undersøke med navneforskeren om det jeg tenker er et litt spesielt navn, kanskje kan bli trendy fremover.

– Mange lukter nå på gamle tyske navn som ble brukt i Norge på 1800-tallet. Men det er sånn at noen navn sjeldent blir valgt. Noen prøver disse navnene som et navn nummer to, sier han.

Se de mest populære guttenavnene fra 1960 til i dag i denne grafikken:

Kulturstrøm

  • Buing under Israels øving til ESC-semifinale

    Da Israel øvde i Malmö onsdag kveld ble det buet fra salen. Ifølge opptak NRK har hørt og Aftonbladet. Den svenske avisen skriver også at sikkerhetsvakter stod langs trappen opp til scenen da den israelske artisten Eden Golan stod på scenen under generalprøven. Når den andre semifinalen går av stabelen torsdag sensurerer EBU lyden ut på lufta.

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor