Mange har måttet dele navnet sitt med opptil flere andre i løpet av skoletiden og oppfatter derfor dette fenomenet som svært vanlig. Men ifølge Utne er det stikk motsatt.
– I et kull på 30 jenter og 30 gutter er det mer sannsynlig at ingen heter det samme enn at noen gjør det, sier forskeren, som til daglig er førsteamanuensis ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.
- Les også: Dette skal barnet hete i 2015
Emma-bølgen
Navnet Emma har lenge vært i toppsjiktet på navnestatistikken og havnet helt øverst for to år siden. Ifølge Utne bærer dermed 14 av 1000 jentebarn fra 2013 dette navnet. Likevel skal det mye til før to av dem havner i samme klasse, mener han.
– Det er enkel prosentregning. For en høyere forekomst av Emma, må antall jenter i kullet være 70 eller mer før det blir sannsynlig at vi får to som heter det, sier forskeren.
- Les også: Nå er Mohammed det vanligste navnet i Oslo
- Les også: Mohammed på navnetoppen
Normal situasjon
På Åsvang skole i Trondheim er det 58 elever på 1. trinn. Grete Fyhn én av tre kontaktlærere for førsteklasse og har jobbet på skolen i 20 år. For henne er det helt normalt at det dukker opp elever med like navn.
– Jeg kan faktisk ikke huske at vi noensinne har hatt et helt trinn der ingen het det samme, sier hun.
Av årets førsteklassinger er det imidlertid kun to som bærer samme navn – Eivind. Dette finner navneforsker Utne spesielt.
– Ganske uvanlig, vil jeg si. Eivind ligger ikke engang på topp 100-lista for guttenavn i 2008, men helt nede på en 110. plass, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
GODE VENNER: – Å gå i klasse med en annen Eivind går helt fint, egentlig, sier førsteklassing Eivind Ekle Danielsen (t.v.). – Ja, det er jeg helt enig i, svarer Eivind Ødegård.
Foto: Ida Kristine Holm / NRKKan «klumpe» seg
Utne understreker at trender og utregninger er basert på et statistisk gjennomsnitt. Ofte kan situasjonen se annerledes ut i virkeligheten.
– Vi ser at det kan «klumpe» seg, slik at vi opplever det som at det ofte finnes flere med samme navn i én klasse.
Ifølge forskeren er «klumpingen» helt tilfeldig. Man vil også finne tilfeller der de vanligste navnene ikke forekommer i det hele tatt. I førsteklasse på Åsvang er det for eksempel ingen Emma, som også var toppnavn i Sør-Trøndelag i 2008.
– Slike variasjoner er svært vanskelige å forklare. Foreldre flytter og påvirkes av andre beboere i samme område, eller av andre de kjenner. Det er uendelig mange faktorer spiller inn, forklarer Utne.
Dersom du vil vite mer om navnestatistikk kan du gå inn på Statistisk sentralbyrås hjemmesider. Der publiseres toppnavnene fra 2014 den 27. januar.
- Les også: Det er for lett velge rare navn
- Les også: Engelskmenn velger navn fra Downton Abbey
