Må betale 85 prosent av kirkevedlikehold: – Skivebom

– Det er skivebom. Hvis dette blir svaret, kommer det til å bli en storm av skuffede kirkeeiere, spår Morten Stige.

Han er rådgiver i Fabrica som tilbyr rådgiving og faglig hjelp med kirkerestaurering.

Temaet er brennaktuelt.

Stortinget skal i revidert statsbudsjett behandle Utkast til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Bak den snirklete ordlyden skjuler det seg en skatt på 10 milliarder.

Pengene skal brukes til å få dårlig vedlikeholdte kirker til å skinne igjen.

Historisk løft

Gleden var stor da Regjeringen varslet milliardløftet i august i fjor sommer.

Nå er mange skuffet.

Det kommer frem i de 224 høringssvarene som er sendt inn til Barne- og familiedepartementet.

Det som opprører er fordelingen av utgifter mellom Stat og kommune.

I forslaget til forskrift heter det at alle kostnader under 10 millioner skal fordeles slik:

Staten betaler 15 prosent, kommunen 85 prosent.

Dette gjelder kirker bygd mellom 1851 og dags dato. Mange av dem har behov for vedlikehold.

Skuffede kirkeverger

En av dem som hadde håpet at kirkemilliardene skulle drysse er kirkevergen på Notodden, Håvard Russnes.

– 15 prosent er ufattelig lite i en slunken kommunekasse. Det betyr at det blir vanskelig for oss å motivere kommunepolitikerne til å bevilge mer til kirkevedlikehold.

Han får støtte fra kollega Alf Rose Sørgaarden i Hjartdal.

Sørgaarden viser til hvordan utgiftene ble fordelt i en prøveperiode som har vart noen år nå.

– Det som var bedre før var at Staten tok 60 prosent og kommunen 40 prosent av utgiftene. Da ble terskelen mye lavere, sier han.

Ikke godt nok

Stige forstår skuffelsen.

Han har lest mange av høringssvarene og har kontakter over hele Norge gjennom sitt arbeid som rådgiver.

Mange av oppdragene har en kostnad på under 10 millioner.

– Veldig mange prosjekter er på en million det ene året, 2 millioner det neste, altså godt under 10 millioner, noe som vil gi den dårligste uttellingen dersom forslaget blir vedtatt, sier Stige.

Han er på en jobb i Ulnes kirke i Valdres og har diskutert saken med ordføreren.

– Han er en av mange som forteller at blir dette vedtatt, er ikke ordningen interessant.

Stige mener at den tidligere prøveordningen med 60 prosent dekning gjorde at mange kommuner greide å skaffe den kommunale andelen.

– På den måten begynte ting å skje.

Store prosjekt får mest penger

Pengene til restaurering kommer fra Opplysningsvesenet fond og er på 10 milliarder.

Summen skal fordeles over mange år med om lag 500 millioner i året.

Det er tre bevaringsprogrammer, ett for middelalderkirker, ett for kirker bygd mellom 1537 og 1850 og ett for kirker fra 1850 og frem til i dag.

Alle programmene er bygd over en trappetrinnsmodell. Jo dyrere reparasjon, jo større andel støtte fra Staten.

Oppfordrer til pengesløsing

Dette reagerer Morten Stige på.

Dersom skadene på en middelalderkirke er høyere enn 70 millioner, får man dekket 90 prosent fra Staten.

– Det er ikke sunt å få 90 prosent finansiert. Da passer man ikke på, men sløser med pengene.

Han mener svaret er heller å fortsette med den årlige jamne innsatsen.

Ulempen nå blir at det gir en lavere statlig andel.

Pessimistisk

Kirkevergen på Notodden ser mørkt på situasjonen.

– Jeg er redd konsekvensen blir at forfallet fortsetter fordi en egeninnsats på 85 prosent blir vanskelig å få til i en trang kommuneøkonomi, sier Russnes.

Morten Stige er mer optimistisk.

– Jeg nekter å tro at man ikke tar inn over seg den massive responsen i høringssvarene.

Regjeringen vil legge frem hovedelementene i tilskuddsordningen for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i vår.