– Slike bøker burde være pensum

Selv om Nadia Ansar var godt integrert og hadde jobb som psykolog der hun hjalp andre, ble hun selv kontrollert på hjemmebane.

I sin nye bok forteller hun om skammen hun kjente på, og at hun følte på at hun levde et slags dobbeltliv.

– Jeg jobbet med familievold, tvangsekteskap, kontroll og undertrykking. Jeg hadde en tydelig stemme og var opptatt av den problematikken. Så kommer jeg hjem og blir fortsatt kontrollert, sier Ansar i et intervju med NRK.

Ble kontrollert av ektemannen

To år etter bestselgerboken «Min skyld» av ektemannen Abid Raja, kommer Ansar nå med boka «Min skam», som også er hennes debutbok.

Etter å ha holdt forholdet sitt skjult i flere år, fikk de to omsider tillatelse av familiene sine til å bli sammen. 1. juledag 2001 giftet de seg i Pakistan.

Ansar hadde vokst opp i en kultur preget av sosial kontroll. Når hun endelig fikk bli sammen med mannen hun elsket tenkte hun at hun hadde blitt fri.

– Så viste det seg at kontrollen fortsatte. Den fikk bare et annet navn og et annet ansikt. Det var fortsatt den samme patriarkalske strukturen som styrte mange av valgene i hjemmet vårt.

Blir hyllet for åpenheten

I boken forteller Ansar om hvordan Raja endret seg til det bedre etter flere runder i terapi. Hun tar også et tydelig oppgjør med sosial kontroll i det norsk-pakistanske miljøet.

Flere hyller henne for å sette søkelys på dette.

– Åpenhet redder liv og kvinner som Nadia er viktige rollemodeller og inspiratorer. Slike bøker burde være pensum. Fortsatt lever en del unge kvinner i Norge i skammens fengsel, sier NRK-programleder Noman Mubashir.

– Jeg synes det er så modig at hun gjør dette. Ikke bare for seg selv, men hun gir også andre som har hatt lignende erfaringer en stemme. Det sier Ali Rana, som er partner i PA Consulting Group og tidligere har engasjert seg for mer mangfold blant ledere.

Ble utsatt for overgrep

I boken forteller Ansar om et seksuelt overgrep hun ble utsatt for da hun var bare seks år gammel.

– Det som kanskje var verst for min del var ikke hendelsen i seg selv. Men det var at jeg som 6-åring visste at jeg ikke kunne fortelle det til noen, sier Ansar og fortsetter:

– Jeg visste det litt latent fra jeg var liten. At sånne ting snakker man ikke med mamma og pappa om.

Bakgrunn som psykolog

Kommentator i VG, Shazia Majid, tror at Ansars bakgrunn som psykolog gjør at hun er ekstra i stand til å fortelle disse historiene.

– Det som er spesielt med Nadia er at hun både har fått et eget språk for sin historie, men også at hun kan beskrive mekanismene så mye bedre med sin bakgrunn som psykolog. Patriarkatet består gjennom påføring av skam, og det er så viktig at man får det beskrevet fra en som har stått i det.

Ali Rana mener enkelte ikke kommer til å like at Ansar har skrevet denne boka. Han tror noen vil si at hun setter den norsk-pakistanske kulturen i et dårlig lys.

– Jeg mener det er et problem hvis folk tenker sånn. Vi minoriteter er ikke en homogen gruppe. Vi er forskjellige på samme måte gjennom våre personlige opplevelser, som etniske nordmenn er det.

Han påpeker at det er viktig at slike temaer og opplevelser «tas opp, snakkes om og erkjennes.»

– Det er gjennom dette vi kommer oss videre som samfunn, ved å snakke ut, og ikke ved å tie, sier Rana.