– Det var ultraflaut å trenge hjelp med følelsene sine

– Hei, jeg er mann, ikke sant, stor og sterk. Jeg trenger ikke noe hjelp til å takle noen følelser.

Det er desember i 2007. Abid Raja er 32 år, en fremadstormende og suksessrik norsk-pakistansk forsvarsadvokat med stor selvtillit. Han krever at folk lytter.

Men det er utad.

Inni seg sliter han med skam og sinne fra en barndom svært få vet noe om. Vold, barnevern, smerter og sykdom er noen av stikkordene.

– Plutselig veide jeg 110 kilo. Det var mye trøstespising for å forsøke og spise seg vekk fra de følelsene man hadde.

Restene av barndommen, som først ble kjent i hans egen bok Min skyld, er det kona Nadia som får kjenne på.

Dette forteller både hun og mennesker Abid Raja har vært avhengige av gjennom hele livet.

Hør mer om hans historie i podkasten Abids gode hjelpere:

Kontrollerende og konservativ

I podkasten kommer det frem at den konservative muslimen Abid Raja kontrollerer vennene sine. Hjemme er han både kjærlig og kontrollerende overfor kona. Han krever at hun kler seg slik han synes er sømmelig.

En dag hun har pyntet seg til fest med noen gode venner, møtes de på trikken. Han ser på henne, og synes drakten er gjennomsiktig. Han krever at hun drar hjem for å skifte klær.

Han kjenner både på sinne og skamfølelser.

– Jeg har jo skjønt etterhvert at jeg har tålt masse, men jeg har også vært selvhevdende på det som har vært viktig for meg.

Kona Nadia er selv psykolog, det er hun som til slutt overtaler Abid til å oppsøke hjelp.

Vanskelig å be om hjelp

– Det er generelt færre menn som oppsøker psykolog, sammenliknet med kvinner.

Det forteller psykologspesialist Nadia Ansar, som har skrevet en doktorgradavhandling om temaet. Det samme blir bekreftet i en rapport fra Bufdir, og i en studie fra Gøteborges universitet fra 2022, gjengitt av forskning.no

– Når menn oppsøker psykolog, er det ofte fordi partneren ber dem om det, sier Ansar.

– Følelsene blir sett på som kvinnens arena, og menn blir fremstilt som mindre emosjonelt tilgjengelige.

Slik var det også for hennes egen mann, Abid Raja.

– Det var alle de tankene, de bare kverner. Tenk så ultraflaut da at du trenger hjelp med følelsene dine. Det skal jo alle kunne mestre.

– Hvor er capsen og solbrillene?

Det var psykolog Marina Hvistendahl som fikk den store norsk-pakistanske mannen løpende inn på kontoret sitt. Han var opptatt av at ingen så ham.

– Ok, hvor finner jeg finlandshetten og hvor er capsen og hvor er solbrillene?

For første gang forteller hun offentlig om hvordan han braste inn på kontoret hennes.

– Jeg måtte gå ned trappa og se at det var klar bane og holde alle dører åpne. Han var veldig opptatt av at han skulle kunne komme usett opp til meg uten å risikere å møte på noen som kunne komme til å stille han spørsmål om hva han hadde gjort.

Abid Raja betalte for ti timer hos psykologen før han kom dit første gang, og det har blitt mange flere opp gjennom årene.

Litt etter litt har ting falt på plass for Venstre-politikeren.

– Du skal kunne se deg i speilet og ikke rakke ned på deg selv. Hun ga meg det jeg trengte av verktøy for å bli kvitt den negative stemmen inne i meg, sier Raja, som hver dag sa til seg selv: «Du er ikke verdt noen ting, du er dårlig, du kommer aldri til å få til noe».

Føler seg overvåket

Det er frykten for hva andre vil tro som ofte er den høyeste terskelen å komme over, forteller Hvistendal.

– For Abid Raja var denne terskelen ekstra høy.

Mange innvandrere føler seg nemlig overvåket, sier hun. Noe som har blitt mer tydelig i samtalene de har hatt.

– Jeg hørte jo også noe jeg ikke hadde visst om før, eller tenkt over; Hvordan barna av innvandrere er under konstant overvåkning. Alle drosjesjåfører har et blikk på dem, og hvis de ser Abid sammen en kvinne på gaten, så rapporteres det hjem til det pakistanske miljøet.

– Tenker at noe er galt med dem

Nå ønsker de alle tre større fokus på tabuene knyttet til det å be om hjelp.

Nadia Ansar sier mange i minoritetsmiljøene kjenner på en sterk skam.

– De tenker at det er noe galt med dem hvis de opplever angst eller depresjon. I mange miljøer brukes betegnelser som å «være gal» eller å være påvirket av «onde krefter» hvis man har psykiske lidelser.

Psykologen var helt vesentlig for Abid Raja, som håper hans historie kan få flere til å oppsøke hjelp.

Han mener nå at det ikke trenger å være så annerledes enn å oppsøke tannlege.

– Har du vondt i tanna, så går du til tannlege for å få fikset det. Strever du med utenforskap og angst, eller skyld og skam og negative følelser og tanker, så går du til psykolog for å snakke om det. Egentlig bør det ikke være noe mer problematisk enn det, sier Raja.