Mener Norge går glipp av svimlende summer

Den norske dataspillbransjen vokser, men er fortsatt en miniputt i Norden. Nå ber de myndighetene og næringsliv om å våkne opp.

Den globale spillindustrien omsatte for rundt 1500 milliarder kroner i 2020. Den norske står for 0,4 av dem.

Perfectly Paranormal / Hyper Games / Funcom / Pineleaf / Red Thread Games

– I våre naboland er dataspill big business i milliardklassen. Norge sitter på samme kompetanse, men bransjen er for liten, sier Åse Kringstad, leder i bransjeorganisasjonen Virke.

Forrige uke skrev Pressfire at flere enn noensinne jobber med spillutvikling i Norge. Samtidig spiller vi som aldri før. Ifølge analysesiden GameAnalytics økte den totale spillingen med 15 prosent i koronaåret 2020.

– Etterspørselen og potensialet i dataspill er stort, men norsk spillbransje trenger både mer hjelp fra staten, og at norske investorer får øynene opp for spill, sier Kringstad.

Virke-rapporten er for året 2019. Til høsten kommer tallene som forteller oss hvordan innesitte-året 2020 har påvirket bransjen.

– Vi forventer en stor oppsving i antall spillere og solgte spill. Samtidig forteller flere norske spillselskaper at de vil ansette fremover, sier Kringstad.

Svenskene kan le av oss

Målt i kroner og ører har dataspill forbigått den norske musikkindustrien og blitt vår største kultureksport – med en omsetning på 366 millioner kroner i 2019.

Det er under to prosent av den svenske – som ligger på hele 24 milliarder.

I tillegg har Sverige over 9000 ansatte og 440 selskaper i spillnæringen. I Norge hadde vi i 2019 henholdsvis 350 ansatte og 16 profesjonelle spillutviklere.

Den norske selvtilliten blir ikke bedre av å sammenligne oss med Finland, som har en mindre bransje enn Sverige målt i antall ansatte og selskaper. Men takket være den vanvittige suksessen to finske spillselskap opplever med mobilspillene «Clash of Clans», og ikke det helt ukjente Angry Birds, ligger den finske omsetningen på nivå med Sverige.

Men heldigvis har vi Danmark. Nei, vent nå litt...

– Spill er en stor mulighet

Det er på tide at flere i Norge våkner opp, ifølge bransjen selv.

– Vi trenger hjelp til å få norske investorer til å både interessere seg for og satse på spill. Det er ikke realistisk at vi skal klare dette selv, sier Linn Søvig i spillselskapet Pineleaf.

Spillselskapet fra Trondheim jobber for tiden med strategispillet «DwarfHeim», som de håper blir en fremtidig spillsuksess. Men det er krevende å lykkes, mener Søvig.

– Fordelen ved å være et lite spillselskap er at den norske spillbransjen har et tett og godt miljø. Vi lærer av hverandre og støtter hverandre. Ulempen er at det er vanskelig å hente kompetansen man trenger. I små selskaper må få personer både lage spillene, markedsføre og selge dem.

Hovedgrunnen til at svenskene har stor suksess med dataspill skyldes at de forstår underholdning kommersielt sett, mener Søvig.

– I Norge er det vanskeligere å ha fokus på spill som underholdning, fordi de som vil samarbeide med oss kommer fra andre næringer. Det vi trenger er norske investorer som ser at spillmarkedet er en stor mulighet.

Hun savner også mer støtte fra staten til vår største kultureksport. I dag får film- og spillproduksjoner rundt 500 millioner i tildelinger til utvikling og produksjon. Under fem prosent av dem (23,5 millioner) gikk til norske spill – resten til film, dramaserier og dokumentarer.

For å få støtte til spill i Norge må man ofte sikte seg inn mot barn og unge.

Utvikling av dataspill kan ofte ha budsjett på titalls millioner. Dermed vil selv en dobling av spillstøtten, som regjeringen har lovet, fortsatt være en liten del av finansieringen norske spillproduksjoner trenger.

Alt skal fordeles på en voksende bransje. Legger man til den lave investeringsviljen blant private aktører, tvinges norske spillselskaper til utlandet for å finne noen som vil satse på dem.

– Da vil også mye av inntektene ikke komme inn igjen i Norge, sier Linn Søvig.

Det norske flaggskipet

Som det eneste store spillselskapet i Norge finner vi Funcom, som har vært en del av norsk spillhistorie siden 90-tallet, og vet hvor krevende det er å lykkes i bransjen.

Nå opplever de bedre suksess med survival-spillet «Conan: Exiles», som har solgt flere millioner eksemplarer. I 2020 ble Funcom kjøpt opp av det kinesiske selskapet Tencent og tatt av Børsen. Kineserne eier også den finske mobilspillgiganten Supercell («Clash of Clans»).

– Det at vi har en sterk, internasjonal eier gir oss økonomisk trygghet, forutsetningene til å vokse, og muligheten til å satse på store prosjekter, sier markedsdirektør Erling Ellingsen i Funcom.

Han mener det er en positiv, men langsom vekst i Norge.

– Tallene fra norsk spillbransje er heldigvis på vei opp, men fremdeles en brøkdel av Sverige. Det å ha tilstrekkelig kapital til å kunne vokse og satse er dessverre en den store utfordringen for mange.

Hvorfor har Sverige og Finland lykkes så godt?

– Årsakene til suksess er sammensatte, men mange peker på at det svenske Exportrådet var tidlig ute ute og la til rette for spillbransjen. De har et tydelig fokus på kompetanseutvikling innen de ulike spill- og teknologifagene. Og ikke minst har investeringsviljen blant private investorer vært høy.

– Vi snakker mye om tiden etter oljen i Norge, og da bør både myndigheter og næringsliv merke seg at spillenes tid allerede er her, sier Ellingsen.

Conan Exiles

– Felles for alle de nordiske landene er at mye av arbeidskraften må hentes fra utlandet. Dataspillstrategien fremhever også mangel på kompetanse som et stort hinder for videre vekst, sier Ellingsen i Funcom. Bilde: Conan Exiles.

Det kommende, norske strategispillet

– Før var det mer vekst av nye spilleselskaper enn det var vekst i selve selskapene. Dette har endret seg nå; Flere selskaper vokser og kan jobbe med flere prosjekter, sier Linn Søvig i Pineleaf. Bilde: DwarfHeim

Skjembilde fra dataspillet Mosaic

– Norsk spillbransje er i posisjon til å hevde seg. Men spillselskaper må eksportere og treffe internasjonalt for å overleve, sier Gunhild Berge Stang i Kulturdepartementet. Bilde: Mosaic

Foto: Krillbite Studio
Fra spillet

Det er flere norske spill som har markert seg det siste året. Hellheim Hassle er ett av dem. Sjekk flere anmeldelser på www.nrk.no/anmeldelser Bilde: Hellheim Hassle

Foto: PERFECTLY PARANORMAL

– Går glipp av svimlende summer

I 2019 kom regjeringen med egen spillstrategi – Spillerom – for å «løfte dataspill som selvstendig kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet». I strategien ligger det lovnader om mer midler til den norske spillbransjen.

– Spill handler om kulturprodukt, men også om nærings- og teknologi-utvikling i bred forstand. Derfor er dette et viktig felt for regjeringen, sier statssekretær Gunhild Berge Stang i Kulturdepartementet.

Spillstrategien har vært viktig for anerkjennelsen av spill som kulturprodukt og næring, mener Åse Kringstad i Virke. Nå håper hun de vil handle.

– Det må en betydelig større satsing til i kroner for å bygge bransjen, og ikke bare over kulturbudsjettet, her bør også næringsministeren bidra over sitt budsjett og med næringsrettede tiltak. Tilskuddet fra staten er også en katalysator for å utløse mer privat kapital.

Med en omsetning globalt som er større enn sjømatnæringen, er det et enormt potensial i spill, mener Kringstad.

– Markedet for spill er internasjonalt, og det burde satses mye mer på, fra både politiske miljøer og investorer. Vi trenger ikke se lenger enn til nabolandene våre for å forstå hvilke svimlende summer Norge går glipp av, sier Kringstad.

Erling Ellingsen i Funcom, Linn Søvig i Pineleaf og leder i Virke, Åse Kringstad.

Erling Ellingsen i Funcom, Linn Søvig i Pineleaf og leder i Virke, Åse Kringstad.

Foto: Funcom / Pineleaf / Virke

Kulturstrøm

  • Unikt gullfunn i Bergen

    Arkeologer har gjort et spesielt gullfunn på Espeland i Arna før helgen. Under arbeidet med ny E16 ble det funnet en stor gullgjenstand på 156 gram som viser seg å være fra eldre jernalder (mellom 200-400 e.Kr).

    Gullringer avbildet med blå bakgrunn
    Foto: Universitetet i Bergen