Hopp til innhold

– Spill er for lite synlig i norske medier

Norsk spillutvikler ber norsk presse ta grep. – Folk går glipp av viktig folkeopplysning.

– Den seriøse stemmen som sier noe om spill, er borte. Foreldre som ikke spiller har ingen som veileder dem i hva barna deres holder på med. Og vi voksne som spiller har ingen som kan sette det vi gjør i perspektiv, sier spillutvikler Jon Cato Lorentzen til NRK.

Det var i et intervju med mediemagasinet PRESSET, at den daglige lederen for det spillselskapet Krillbite kritiserte den norske pressen for manglende kultur- og spilljournalistikk.

– Spill er altfor lite synlig. Kulturdelene i norske medier er dårligere enn de noen gang har vært, sa han til PRESSET.

Før han ble spillutvikler var Lorentzen selv en del av spilljournalist-miljøet som preget norske aviser etter tusenårskiftet, og frem til midten av forrige tiår da VG og Dagbladet skilte lag med spillredaksjonene «PressFire» og «LevelUp».

– Spill er ingen klikkvinner sammenlignet med rumpa til Sophie Elise. Men uten den viktige folkeopplysningen går vi glipp av kontekst og forståelse av spillmediet, sier Lorentzen.

Daglig leder Jon Cato Lorentzen i Krillbite.

– Vi er ikke avhengige av å bli omtalt av norsk presse, men jeg er opptatt av spillformidling, sier Jon Cato Lorentzen.

– Mer motstand mot dataspill enn før

At norsk presse ikke dekker spill på samme måte som før tror han er grunnen til at han opplever mer frykt og usikkerhet blant foreldre.

– I foreldremøter var det mer forståelse for dataspill da min 18-åring gikk gjennom sine skoleår for ti år siden, enn det er i dag for 8-åringen min. Det er mer motstand og frykt mot dataspill nå enn da.

Lorentzen skylder på det han mener er en ubalansert dekning med ytringer og meninger om dataspill, som foreldre og voksne blir eksponert for.

– Jeg vil tippe at halvparten av sakene NRK, Aftenposten og andre har skrevet om spill den siste tiden er negative. Det har vært saker om skjermavhengighet, om behandlinger av spillavhengige – og spill får også skylda i saker om dårligere rekruttering til idretten.

– Hvor er stemmene som kan hjelpe folk å forstå mediet i stedet for å spre frykt, spør Lorentzen.

Når norsk presse dekker hendelser som at en nordmann vinner VM i Fortnite og tjener millioner, løfter de ikke frem og forteller om alt arbeidet som ligger bak, mener Lorentzen.

– Hvor er saken som rettferdiggjør at det å bruke fem timer på Fortnite hver dag for å bli verdens beste, er like verdifullt som å bruke fem timer på sjakk hver dag for å utfordre Magnus Carlsen? Det er ingen som sier sjakk er negativt.

19210645626103

Norske Emil «Nyhrox» Bergquist Pedersen (t.v.) gikk til topps i VM i Fortnite duo sammen med sin østerrikske makker.

Foto: Epic Games / AP

Les også: Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans

Skapte debatt i utlandet – ikke i Norge

Krillbite er for tiden aktuelle med sin siste spillutgivelse «Mosaic», som ble utgitt like før jul. Du spiller en karakter som lever et isolert liv, fanget i et endeløst og repetitivt liv i jobbsamfunnet. «Mosaic» har vært omtalt i enkelte, mindre mediehus i Norge, men det er i utlandet at de har fått mest oppmerksomhet av større medier.

Den skotske utgaven av The Sun skrev om mental helse-tematikken i «Mosaic», og hvordan dataspill kan løfte frem store tema. Det norske selskapet ble invitert til et morgenshow i Colombia for å snakke om det moderne arbeidslivet. Og i Brasil frontet de kulturforsiden til den største avisa Folha, som skrev om hvordan det moderne samfunnet skaper mer deprimerte mennesker.

– Spillet har skapt masse debatt i offentligheten, bare ikke i den norske offentligheten.

Hvorfor er det slik tror du?

– Fordi de ikke er klar over at spillet vårt skaper debatt. Når jeg sender mail til kulturredaksjoner i Norge om dette, får jeg ikke svar, sier Lorentzen.

FAKSIMILE: Det norske dataspillet omtales i utenlandsk presse.

FAKSIMILE: «Mosaic» i utenlandsk presse. Folha, The Sun og Los Angeles Times.

– Svært uheldig

Organisasjonen Fritt Ord har gitt økonomisk støtte til spillkritikk flere ganger de siste årene. Knut Olav Åmås og rådgiver Tonje Olsrud i Fritt Ord mener det er uheldig at de store mediene prioriterer ned spilldekningen.

– Når spillomtalen forsvinner fra de tradisjonelle medieflatene, mister samfunnet et viktig rom for diskusjon om en stor sjanger.

Organisasjonen ønsker spill tilbake i de brede og tradisjonelle medieflatene.

– Spillsektoren er sentral del av kulturbransjen, med enormt mange brukere, både voksne og unge. Da trenger vi at pressen følger med på kvaliteten i spillene som lages, hvordan de speiler samfunnet, hvilke temaer som tas opp, og ikke minst hvordan bransjen jobber.

Dette svarer mediehusene

VG:

– Det er neppe veldig kontroversielt å si at årsaken til at spill har blitt nedprioritert i flere medier de siste årene er at man ikke har klart å lage spilljournalistikk som treffer bredt nok, samtidig som mediehusenes økonomi blir utfordret, forteller nyhetssjef Atle Jørstad Wergeland i VG.

– Jeg tror mer bruk av data og analyse i journalistikken er både viktig og riktig. Nå er fokuset på demografi viktig for oss, noe som kan spille inn på dekningen av spill.

NRK:

– For kulturavdelingen er det viktig å være tett på kulturlivet, og vi har ikke vært gode nok på spillkulturen. Det ønsker vi å gjøre noe med, og er i ferd med å hente inn den kompetansen som dette krever, sier digitalsjef Helene Hillestad i Kulturavdelingen.

– NRK har også jobbet frem en strategi for dette innholdet, og jeg håper den skal bidra til at vi kommer godt i gang.

Aftenposten:

– Jeg utelukker ikke at vi kommer til å skrive mer om spill i fremtiden. Men da ser jeg for meg at det vil bli mer på nyhetsplass og featureplass. Altså at vi tar for oss spillindustrien og spill som populærkulturelt fenomen, forteller kulturredaktør Cecilie Asker.

Kulturstrøm

  • Slående roman om kunstens politiske kraft

    – «Gjenferdet inn» får nesten slagside under vekten av detaljer og fortellinger som sakte og omstendelig vikles ut. Men gir du deg tid, får du et rystende bilde av prøvede palestineres erfaringer de siste åtti årene. Britisk-palestinske Isabella Hammad skriver om tilhørighet, om søster-relasjoner, om under­trykkelse og opprør. Når alt kommer til alt, skriver hun om kunstens betydning i livet, skriver litteraturkritiker Anne Cathrine Straume.

    Collage med bokomslaget til Gjernferdet Inn og et portrettbilde i svarthvit av forfatteren Isabella Hammad
    Terningkast 5 Bok

    «Rett inn i Palestina-konflikten»

    Anmeldelse: «Gjenferdet inn» av Isabella Hammad

  • Mannen bak Elvis-hiten «Suspicious minds» er død

    Mark James, som blant annet skrev «Suspicious minds» og «Always on my mind», som ble store hits for Elvis Presley, er død. Han ble 83 år gammel.

    James døde 8. juni i hjemmet sitt i Nashville i den amerikanske delstaten Tennessee, melder BBC.

    – Han var en dyktig forteller med det skjønneste smilet, en smittende latter og alltid glimt i øyet, skriver de etterlatte i en uttalelse.

    I 2014 ble James valgt inn i Songwriters hall of fame i USA.

    I tillegg til de nevnte gigantsuksessene for Elvis, skrev James også «Hooked on a feeling», som i Skandinavia – og en rekke andre land – fikk stor suksess i en versjon med Björn Skifs' band Blue Swede på midten av 1970-tallet.

    (NTB)