Hopp til innhold

Her går gameren bananas når han får en stjernespiller i FIFA-spillet

Men fenomenet kan trigge spillavhengighet, advarer forsker.

Geir Torgersen Rust åpner en spiller fra årets lag i Fifa 23, direkte på NRK LL35.

EKSTASE: Spillstreamer Geir Torgersen Rust gjestet gaminghuset LL35 i vinter og spilte FIFA. Her åpner han en fotballpakke og får seg en positiv overraskelse.

Spenningen engasjerer flere nordmenn daglig; får de drømmespilleren sin eller våpenet de lengter etter i sitt favorittspill?

Noen har flaks, men mange må betale for å få det vi vil ha. Jakten på digitale objekter i spill er blitt en milliardindustri. Fenomenet kalles lootbokser og har vært omstridt i flere år.

Store og etablerte spillselskaper trosser den voksende kritikken, og velger å fortsette med det mange kaller digitale lotteri – fordi ingen stopper dem.

Dette er et hårreisende fenomen som utnytter unge, mener Emile Åm og Mathias Jørgensen i fritidsorganisasjonen Hyperion. De er ivrige gamere, og begge er lei lootbokser.

Dette må du å vite om lootbokser

Er en slags digital forundringspakke du kan kjøpe, men du vet ikke hva du får.

Lootbokser er ikke én ting, de kommer i ulike former. Det de har til felles er mekanismer for å få spillere til å bruke penger.

Man oppmuntres til å betale for en sjanse til å få bedre utstyr og gjenstander uten å måtte investere mye tid i spillene.

Det mest kjente og populære eksempelet som ofte går igjen, er spillutgiver EA Games sin FIFA-serie. Et spill som spilles av millioner unge og voksne.

Selv om kritikken har haglet mot EA Games, satser de fortsatt på digitale forundringspakker.

Forklaringen ligger trolig i at lootbokser i sportsspill gir dem en inntekt på over 16 milliarder norske kroner – en tredjedel av selskapets inntekter i 2020.

E-sportelev Marcus Mikal Magnesen (20) viser hvordan loot bokser i League of Legends fungerer

En elev viser lootbokser i dataspillet «League of Legends», som gir spillere tilgang til nye gjenstander eller utstyr.

Foto: MATS ARNESEN / NRK

– Kan trigge avhengighet

Sportsspill er ikke alene. En av de mest omtalte lanseringene det siste året, er mobilspillet «Diablo: Immortal». Her måtte du trolig punget ut med over en million kroner for å ha sjanse til å oppgradere spillkarakteren din med det aller beste utstyret.

Store summer for noe som er bra i en viss periode. Spillene er ofte stykket opp i sesonger; det kommer alltid noe som bedre senere.

Å la ekte penger utgjøre en forskjell for spillopplevelsen er svært kontroversielt, og noe flertallet av spillere misliker. Diablo-mobilspillet har per i dag historiens verste bruker-anmeldelser på kritikersiden metacritic.

Selv om spillere oppmuntres til kjøp, kan man oftest spille uten at å måtte bruke penger. Det som varierer er hvor store begrensninger selskapene legger på opplevelsen for gratisspillere.

Spiller du nok fotballkamper for eksempel, vil du utløse gratis forundringspakker.

Følelsen av å åpne en lootboks og få et bra utfall, gir en god følelse. Du får lyst å gjøre det igjen fordi det føles bra, sier Åm og Jørgensen i Hyperion.

To personer som ser i kamera

Emilie Åm (generalsekretær) og Mathias Jørgensen (styreleder) i Hyperion mener lootbokser må reguleres og merkes.

Foto: Turi Grønbech / NRK

Det er denne spenningen og gleden ved lootbokser psykolog og forsker Rune Mentzoni ved UiB er mest bekymret for.

I verste fall kan det trigge spillavhengighet. Mekanismene er de samme.

Forskeren havnet i media for noen år siden etter at han blant annet brukte over 30.000 kroner på FIFA-kort. I et forskningsprosjekt beregnet han sjansene for å få spillets toppspillere. Han fikk verken Messi eller Ronaldo.

– Mange svir av mye penger uten å vite hva de betaler for. Dette finnes bare for å lure deg til å bruke med penger enn du hadde tenkt, sier Mentzoni.

Han begynner å bli engstelig for at ingenting er blitt gjort.

– Det finnes de som bruker så mye penger at de ikke har råd til vanlige utgifter.

– Haster med tiltak

Gaming er den mest vanlige fritidsaktiviteten blant norsk ungdommer. Nærmere ni av ti i aldersgruppen 9 til 18 år spiller dataspill, ifølge Medietilsynets siste rapport. De oppgir at en av fire blant norske barn og unge har kjøpt nettopp lootbokser.

Internasjonalt diskuteres også fenomenet heftig. Både Belgia og Nederland har innført strenge reguleringer. I Belgia er lootbokser nå forbudt. Her må spillselskaper enten tilpasse spillene uten lootbokser, eller la være å utgi dem.

I fjor gikk også 20 forbrukerorganisasjoner i 18 land ut og krevde regulering. Forbrukerrådet i Norge var en av dem som slo alarm: «Forbrukerne blir manipulert til å bruke store summer gjennom aggressiv markedsføring».

Kulturministeren fulgte opp og lovet handling. Ett år etter at Forbrukerrådet kom med en knusende rapport om lootbokser, har ingenting skjedd.

Diablo: Immortal

DIABLO: En av verdens mest populære rollespill fikk egen versjon for mobil. Det fikk masse oppmerksomhet da det viste seg at du måtte betale godt for å få maks ut av spillet.

Foto: Activision Blizzard

Bør lootbokser forbys i Norge?

Lootbokser kunne blitt regulert i den nye pengespilloven som kom i høst. Det valgte kulturdepartementet å si nei til, fordi de mener gevinst i dataspill som ikke gir pengeutbetaling faller utenfor.

– Vi er enige i at vi trenger en strengere regulering av lootbokser. Dette er vanskelig å regulere, så vi trenger rett og slett mer kunnskap, sier statssekretær Gry Haugsbakken i kulturdepartementet.

Hun forteller at regjeringen nå går gjennom barns forbrukervern i digitale medier.

Regjeringen finansierer et forskningsprosjekt fra SIFO som skal se på hvordan spill er designet for å oppmuntre til forbruk i spill.

EU har også lootbokser på agendaen. Haugsbakken sier at dette arbeidet også blir viktig for tiltakene som blir gjort. Forsker Rune Mentzoni mener EU-sporet gir mening, men:

– Det tar for lang tid. Vi har muligheten til å regulere nasjonalt. Forbrukerrådet har rett, dette er et problem og det haster med å få på plass et regelverk, sier Mentzoni.

Rune Mentzoni, UiB

UiB-forsker Rune Mentzoni mener lootbokser burde reguleres som pengespill.

Foto: Lidvard Sandven / NRK

Sulten på flere spillsaker? Sjekk ut disse:

Kulturstrøm

  • Står deilig bredbent på egne ben

    – Japanske «Godzilla Minus One» er spektakulær monsteraction som klarer å kombinere katastrofefilmens popkorngleder med et vemodig og ektefølt oppgjør med krigens ødeleggende kraft. Det er også en blockbuster som får det til å krible i filmkjærligheten min, skriver filmkritiker Sigurd Vik om Oscar-vinneren som nå er ute på Netflix.

  • Frigjør gamle fangebilder fra Oslo

    Arkivverket gir nå muligheten til å grave i slektshistorie av det kriminelle slaget. De har sluppet ut 12.000 bilder av fanger i Oslo tatt fra 1880 til 1957.

    På nettsidene til Digitalarkivet kan man nå finne tusenvis av portretter fra arkivene til Oslo politikammer.

    Albumene er avfotografert side for side slik at man kan bla i dem. Hvert portrett er også avfotografert for seg selv, slik at brukeren kan søke i og laste ned enkeltbilder. (NTB)