Skjøt de på hermetikkbokser om bord?

Storsatsingen handler om starten på det norske oljeeventyret og hvordan tidenes største oljefunn skapte nytt liv i Stavanger.

Men hva er fakta i første episode av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episoden og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

• FRA ANDRE EPISODER: E2: Sprutet det virkelig olje? | E3: Var Stavanger Norges fattigste by? | E4: Spiste de skinke med banan? | E5: Danset de til «American Pie»? | E6: Er «Hardon» et ekte navn? | E7: Ble Bergen vurdert som oljeby? | E8: Ligger Christians hybel i Stavanger?

1. Kom Jonathan Kay virkelig til Norge?

Nei, rollefiguren er oppdiktet.

Som fortalt i «Lykkeland», formelig blødde Phillips Petroleum penger etter å ha boret fire brønner på norsk sokkel uten funn.

Hovedkontoret i USA betalte dyr leie for boreriggen og ville ut av Norge, men selskapet hadde en bindende avtale med den norske stat om å bore. De ønsket derfor å sette egen boring på vent, leie riggen videre, og eventuelt gjenoppta arbeidet hvis nødvendig.

Men de sendte aldri en mann ved navn Jonathan Kay over fra USA for å rydde opp. Norgeskontoret til Phillips, opprettet i 1965, tok seg av møtene med Industridepartementet og lokale myndigheter.

Boresjef Ed Young, som overbeviser Jonathan om ikke å gi opp norsk sokkel, er derimot inspirert av Phillips' norgessjef Alfred «Ed» Crump, som var stasjonert i Stavanger.

For å ha mulighet til ha karakteren med i en større del av historien, ble han fiksjonalisert.

• SE VIDEO: Oljeleting på 60-tallet

2. Fantes Arne Rettedal?

Ja. Han er en av fem rollefigurer som faktisk eksisterte.

Høyre-mannen Arne Rettedal (1926 - 2001) var ordfører i Stavanger i flere perioder på 60- og 70-tallet. Han ble senere statsråd i Willochs regjering.

• LES OGSÅ: Vegar Hoel spiller Rettedal

Rettedal vekslet på å være ordfører med Leif Larsen fra Arbeiderpartiet (spilt av Roar Kjølv Jenssen) i perioden da oljen ble oppdaget.

De to jobbet sammen om å få etablert Stavanger som Norges oljehovedstad. Dette samarbeidet skildres grundig i «Lykkeland», blant annet under møtet med Phillips Petroleum i episode én.

De tre andre reelle rollefiguren i serien er Statoils første direktør Arve Johnsen og rederparet Torolf og Nora Smedvig.

3. Eksisterte boreriggen som Christian jobber på?

Ja, og den viste seg å bli viktig!

Boreriggen «Ocean Viking» ble bygd ved verft i Oslo og Stavanger og var den første norskproduserte boreplattformen. «Den er stygg, men er verd sin vekt i gull», skrev Moss Dagblad da den ble slept forbi Moss på vei ut i Nordsjøen.

Etter å ha oppdaget Cod- og Ekofisk-feltene, ble «Ocean Viking» tauet til Skottland. Den utførte senere oppdrag blant annet utenfor Afrika og i Persiabukta. I dag er boreriggen vraket.

I «Lykkeland» er den gjenskapt ved en kombinasjon av spesialeffekter og filming på testriggen Ullrigg i Stavanger og boreriggen Songa Trym i Skipavika i Hordaland, som ble malt om. Ingen plattformscener er filmet i studio.

TV-jobben ble for øvrig Songa Tryms svanesang før den i sommer ble slept til Tyrkia for vraking.

4. Forresten, burde ikke dykkerne hatt «heliumstemmer»?

Jo, det burde de. Men det hadde blitt veldig komisk.

I episode én snakker dykkerne Christian og Martin med hverandre og til dykkerklokka mens de er under vann. Stemmene deres høres vanlige ut, men de burde vært «Donald Duck-stemmer» på grunn av heliumluften som inhaleres for å unngå nitrogennarkose.

Serieskaperne valgte imidlertid bort dette for å unngå ufrivillig komikk som kunne tatt oppmerksomheten vekk fra dramaet.

5. Skjøt de virkelig på hermetikkbokser om bord?

Sannsynligvis ikke, skytevåpen var forbudt å ha med seg.

Dagens oljeinstallasjoner har store kinosaler og enorme treningssentre, men «Ocean Viking» hadde få fritidsmuligheter.

Fisking, kortspill og lesing var vanlig. Skytevåpen var, i likhet med alkohol, ikke tillatt å ha med seg på «Ocean Viking».

Det finnes dog rapporter om skyting, men ikke på bokser. Boresjef Ed Seabourn ble en gang så irritert over krusene brukt i cateringen at han kastet dem opp i lufta fra dekk og plaffet løs på dem med pumpehagle.

– Det var jo ikke så vanlig med leirdueskyting på oljeplattform, helt uhørt egentlig, og folk strømmet til da de hørte smellene. Da ga Seabourn klar beskjed: «The shooting is over, back to the horses!», har den norske oljearbeideren Ståle Salvesen fortalt.

En annen «fritidsaktivitet» blant amerikanerne om bord, som starten av episode én viser, var å forkaste tradisjonell norsk mat. En kokk som ville servere hyse holdt på å få sparken, og fårikål, lutefisk og fiskeboller ble kastet på havet.

På Esso Motor Hotel, der de fleste amerikanerne bodde, gikk det også heftig for seg:

– Der var det vill-vest med skyting og greier på grunn av rot i partnerforholda, uttaler en tidligere ansatt i boka «Oljearbeidarar».

• SE I NRK TV: Dokumentarene «Olje!» og «Oljeriket»

6. Ok, så Esso Motor Hotel fantes faktisk?

Ja og nei. Hotellet var ikke bygd på den tida episode én av «Lykkeland» utspiller seg.

Esso Motor Hotel på Tjensvoll i Stavanger åpnet 24. april 1970. Hotellet ble det første av flere i kjeden i Norge.

Her bodde amerikanerne som kom til byen i forbindelse med oljeleting. Til frokost ble det som seg hør og bør servert bacon, bønner, donuts og pannekaker med sirup.

Hotellet ble på åttitallet en del av Scandic-kjeden. Det ble senere studentboliger før det midt på 2000-tallet ble revet.

«Lykkeland» har derfor filmet eksteriøret til Radisson Blue-hotellet i Haugesund og brukt spesialeffekter for å legge på det gamle skiltet. Interiøret er satt opp i et studio i Belgia.

7. Skjønner. Hva med Nyman-fabrikken, da?

Nei, den fantes ikke. Men det var mange i samme situasjon.

Nyman er et fiksjonalisert rederi og hermetikkfabrikk på medium størrelse.

Det var veldig mange slike i Stavanger på 50- og 60-tallet. På det meste var nær halvparten av de yrkesaktive tilknyttet hermetikkindustrien og dens støttenæringer. Det ga Stavanger tilnavnet Norges «hermetikkhovedstad».

De mellomstore fabrikkene slet da det ble lite brisling i havet, og «gullalderen» tok slutt. Da overlevde bare selskapene som investerte i fryseskip, blant andre giganten Bjelland.

• SE I NRK TV: Dokumentaren «Oljen og vi»

8. Er de undersjøiske kartene over Nordsjøen ekte?

Ja, så godt som. De er eksakte reproduksjoner av de originale.

«Lykkeland» kunne ikke bruke kartene fra 60-tallet, da de er museale gjenstander. Det hadde ikke tatt seg bra ut om produksjonen hadde satt fyr på et historisk verdifullt dokument ...

Det stemmer at eksperter ved Phillips' hovedkontor i Oklahoma fikk kartene over fra Norge for analyse. De ble riktignok rullet ut og nærstudert på gulvet i en gymsal, ikke på kontoret til toppsjefen som i serien.

En morsom detalj er at en av statistene i «Lykkeland» er petroleumsgeolog av yrke. Han hjalp produksjonen og skuespillerne med å lese kartene korrekt, slik at det virker troverdig på skjermen.

9. Stemmer det at Shell ga opp å lete etter olje?

Nei, men de var i ferd med å gjøre det.

Shell, Esso og flere andre selskaper hadde lagt leteaktiviteten på is og ventet bare på en anledning til å reise fra Norge. Men så boret Phillips den femte og siste brønnen de hadde konsesjon til – og traff en åre full av sort gull.

Gigantfunnet Ekofisk virket som en honningkrukke for sultne oljeselskaper i en urolig tid der landene i OPEC begynte å vise muskler, og Shell satset igjen stort på Norge.

10. Er riktig helikoptertype brukt i serien?

Ja, men det er laget ved hjelp av spesialeffekter. Lyden og utseendet er dessuten noe annerledes.

Helikopteret i «Lykkeland» er et Sikorsky S-61N, gjenskapt som 3D-grafikk av spesialeffektselskapet Gimpville.

Disse «nordsjøbussene» gikk i skytsel mellom fastlandet og Nordsjøen fra 1966 til den siste forlot landet i 2004.

To endringer er gjort – lyden til helikopteret i episode én er en blanding av en Sikorsky S-61N og en tobladers Bell-maskin. «Lykkeland» har gjennomgående blandet eller brukt lyder fra andre helikoptertyper for å oppnå ønsket lyduttrykk.

Dessuten har Sikorsky-helikopteret i «Lykkeland» en beskyttende radarkuppel på nesen. Denne helikoptertypen fikk ikke en slik før midt på 70-tallet.

LES OGSÅ: Arne Rettedal i valgsendinger gjennom tidene | – Inntektene har økt betydelig | Fikk kontrakt med en av verdens største

SVAR PÅ RETTEDAL-QUIZ : Skuespiller Vegar Hoel til venstre, tidligere Stavanger-ordfører og statsråd Arne Rettedal til høyre.

Kilder: Historiker Kristin Øye Gjerde og fagsjef Finn Harald Sandberg ved Norsk Oljemuseum, Maipo Film, «Oljearbeidarar» av Helge Aarrestad og Tor Obrestad, Sysla.no, kulturminne-ekofisk.no, norskolje.museum.no, Stavanger Aftenblad, Wikipedia.