Hopp til innhold
Anmeldelse

Fellesskapets verdier som forsvinner

Høy kvalitet på kunstverkene, men tråden gjennom utstillingen er litt for løs.

Pixel Pitch vol.4, 2023. Video på LED-skjerm, 14.50 min. Verket ble til i forbindelse med utstillingen “New Visions – The Henie Onstad Triennial for Photography and New Media”, 14.04.—7.09.2023, kuratert av Susanne Østby Sæther og co-kuratorene Reem Shadid og Inga Lãce. Fluid renderings # 01-02, 2024. Giclée trykk, innrammet, 90x60 cm. Verket ble til i forbindelse med utstillingen.
Foto: Istvan Virag
Terningkast 4 Kunst

«Allmenningens tragedie»

Jugendstilsenteret og KUBE, Ålesund

18. april til 15. september 2024

I Norge er vi veldig opptatt av det felles eide det vi forvalter sammen.

Kort sagt: våre allmenninger.

Den solid forankrede norske allemannsretten er et uttrykk for nettopp det. Når den uberørte naturen skrumper inn, ødelegges og utarmes, så er det fellesskapets verdier som forsvinner.

Det er dette utstillingen «Allmenningens tragedie» handler om.

Den vises til midten av september på Kube i Ålesund. Utstillingen favner 14 kunstnere som uttrykker seg gjennom ulike formspråk og medier.

Vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide, 2011. Video, 14.25 min. Verket er produsert som en del av Samisk kunstfestival 2008-2011, med støtte fra Senter for nordlige folk, Kåfjord. © Geir Tore Holm

BRYTNING: Stillbilde fra Geir Tore Holms film.

Foto: Marius Beck Dahle/Viti

En kunstner som går veldig direkte inn i denne tematikken er Geir Tore Holm.

Han har skapt en film der han har laget et tekstlig flettverk på samisk, basert på intervjuer med alt fra forvaltere og jurister, historikere og aktivister som på ulike måter føler seg berørt av Finnmarksloven, som ble vedtatt av Stortinget i 2005.

Det Holm vil vise er brytningene, og den iblant store avstanden mellom intensjonene i reguleringene, og de faktiske behovene ved den praktiske bruken av naturen.

Jeg liker den stillferdige meditative stemningen som denne filmen har.

Klaprende tenner

En litt mer underfundig innfallsvinkel kan man si at Terese Longva og Roar Sletteland tar med sin audiovisuelle installasjon «Talk to me» (2022/24), som består av klaprende kjever i glass montert på høye metallstenger.

Her hører du lyden av klaprende glasskjever i kunstverket «Talk to me» av Terese Longva og Roar Sletteland.

FOR ØYNE OG ØRER: Her hører du lyden av klaprende glasskjever i kunstverket «Talk to me» av Terese Longva og Roar Sletteland.

I katalogen står det at det handler om «...hvordan det snakkes ustanselig, men uten at noen form for mening eller språk kommer frem...».

Med andre ord et slags bla-bla-uttrykk.

Selv får jeg helt andre assosiasjoner. Kjeven er et mektig symbol på aggressivitet.

Tennene våre gir oss et rovdyraktig potensial – de gjør oss i stand til å bite.

Men kjeven har også noe tidløst.

Talk to me, 2022/2024. Audiovisuell installasjon av glass, metall, betong og elektronikk. Samprodusert av S12 Galleri og Verksted. © Terese Longva

Installasjonen av glasskjever som støter sammen skaper også et interessant lydlandskap.

Foto: Marius Beck Dahle/Viti.

Tennene er den eneste eksponerte del av skjelettet vårt, og den eneste flik av vårt synlige utseende som vil være tilbake når kroppen vår smuldrer bort og forsvinner.

De klaprende tennene gir assosiasjoner til frykt og frost, men har også utvilsomt et humoristisk tilsnitt.

Jeg liker de mange ulike veiene inn i dette prosjektet, men sliter litt med å få øye på verkets tilknytning til den overordnede utstillingstematikken.

Les også 21 tips til opplevingar i sommar-Noreg

dødsing under Sup & Stup festivalen i Lillesand

Lager kunst av hodeskaller

Jeg er svært glad for å finne en av de storslagne tekstilskulpturene av den finsk-samiske kunstneren Outi Pieskis «Beavvit – Rising Together» (2019).

Pieski har spesialisert seg på å lage tredimensjonale tekstilkonstruksjoner bestående av sjaldusker, laget med tradisjonell, samisk frynseteknikk.

Beavvit - Rising Together, 2019.Installasjon. Lån fra Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design. © Outi Piesk

TO VERDENER: Outi Pieski er født i 1973 av finsk mor og samisk far. Hun er fra Helsinki, og utdannet seg også på kunstakademiet der.

Foto: Marius Beck Dahle/Viti

Jeg blir stående og stirre opp i det florlette regnet av klare farger.

På spennende måter fletter hun sammen to svært ulike kunstregimer: De eldgamle samiske tradisjonene, der kunst og håndverk gjennomsyrer alle hverdagssysler, og den vestlige modernismetradisjonen der kunstverket er noe løsrevet og opphøyd.

Jeg liker denne spenningen i formspråket hennes.

En annen samisk gigant i utstillingen er Maret Anne Sara: Pile ó sapmi: Power Necklace (2017).

Her har hun skapt små reinsdyrskaller i porselen, i et uttrykk som dveler i grenseland mellom en drakt og et smykke.

Pile O´Sápmi Power Necklace, 2017. Porselen av reinsdyrbein. Lånt fra RiddoDuottarMuseat. © Máret Ánne Sara

POWER NECKLACE: Dette uttrykket er skapt som del av en større kunstnerisk protest mot norske myndigheters pålegg om nedslaktning av reinsdyrbestandene i Finnmark.

Foto: Marius Beck Dahle/Viti
Pile O' Sápmi

ULIKE VERSJONER: Det er flere kunstverk i serien Pile o´ Sápmi, som dette teppet av reinsdyrskaller med kulehull som er permanent vist i foajeen i Nasjonalmuseet (i bakgrunnen).

Foto: Matti Aikio
kunst-0312 Maret Anne Sara Nasjonalmuseet Pile O Sapmi

PROTEST: Denne serien er en protest mot at myndighetene mente at det var blitt for mange dyr for beitearealet, og påla reinsdyrholderne og bli enige om en nedslaktningsplan seg imellom.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Dette drysset av miniatyrhodeskaller skaper også et vakkert skyggespill.

Maret Anne Sara er en mester i å kombinere det morbide og det poetiske i sine prosjekter.

Mektig protest

Et høydepunkt i utstillingen er Cecilia Jonssons tidevannsprosjekt.

Verket er skapt som en stillferdig protest mot sjødeponi av gruveavfall i Førdefjorden.

I en film kan vi se hvordan hun har spent opp et gammelrosa lerret i fjæresteinene med fjell og fjord som et praktfullt bakteppe.

Når høyvannet kommer, tærer det på lerretets farge og skaper en vakker malerisk blekgrønn komplementær kontrast.

Filmen viser hvordan det langsomt stiger frem et nesten Mark Rothko-aktig maleri skapt av havet selv.

Kunstverket Førdefjord av Cecilia Jonsson, viser et lerret spent opp i strandkanten med fjordeni bakgrunnen.

TIDEVANNSPROSJEKT: i denne bildeserien ser man hvordan havet skaper maleriet.

Foto: Cecilia Jonsson
Kunstverket Førdefjord. Lerret i vannen med striperm med fjorden i bakgrunnen

ENDRER SEG: Når tidevannet stiger, endrer kunstverket seg.

Foto: Cecilia Jonsson
Kunstverket Førdefjord, lerret med to fargeblokker i strandkanten med fjorden i bakgrunnen

MARK ROTKHO-AKTIG: Til slutt minner kunstverket om et Mark Rotkho-maleri.

Foto: Cecilia Jonsson
Tides (Førde Fjord), 2021. HD-video, 15.56 min/ Tekstil med anthocyanin utvunnet fra lokale planter, 180x148 cm. Verket ble til i forbindelse med prosjektet Styrlause prosessar 2020-2021, ved Kabuso og Nordisk Kunstnarsenter Dale, kuratert av Sissel Lillebostad og Arild H. Eriksen. Lån fra Musea i Sogn og Fjordane/ Sogn og Fjordane kunstmuseum

PÅ UTSTILLINGEN: Kunstverket på veggen under utstillingen.

Foto: Marius Beck Dahle / Jugendstilsenteret og KUBE

Litt påklistret tematikk

Jeg synes tematikken knyttet til fellesskapets ressurser er både viktig og interessant.

Jeg synes også utvalget av verk i utstillingen er preget av en generelt høy kvalitet.

Men jeg klarer ikke likevel å fri meg fra følelsen av at rammen fremstår som en tanke påklistret.

De ulike kunstnerne problematiserer riktignok forskjellige sider ved problemkomplekset, men jeg får ikke egentlig noen følelse av tematikken som en levende samtale mellom de ulike verkene i utstillingen.

Her kunne nok kuratoren ha hjulpet oss til å se en enda litt tydeligere tråd gjennom helheten.

Men som summen av sine sterke arbeider er selvsagt likevel «Allmenningens tragedie» utvilsomt verdt et besøk.

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om KunstsiloNasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz«Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «Sylkvasse sting» av Britta Marakatt-Labba. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.

Kulturstrøm

  • ESC 2025 blir i Basel eller Genève

    Eurovision Song Contest 2025 vil finne sted enten i Basel eller Genève, opplyser det sveitsiske kringkastingsselskapet fredag.

    Avgjørelsen kommer etter en vurdering av konsertlokaler, kollektivforbindelser, bærekraft, hotellmuligheter, sikkerhet og motivasjonen til de respektive byene.

    Det endelige valget blir tatt i slutten av august. Kostnadene for å arrangere Eurovision er anslått til å være rundt 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 356 millioner kroner etter dagens kurs (NTB).

  • Bob Newhart (94) er død

    Den amerikanske komikeren og skuespilleren Bob Newhart er død 94 år gammel, opplyser forlaget hans, ifølge Reuters.

    Newhart døde i sitt hjem i Los Angeles etter kort tids sykdom.

    Bob Newhart i 2003
    Foto: JEROME T NAKAGAWA / AP / NTB