Torsdag i forrige uke presenterte Stortinget programmet for Grunnlovsjubileet 2014. De fleste postene på programmet hyller nasjonsbyggingen og nasjonen, men man har også ryddet plass for bidrag som vil være en motvekt til all hyllesten.
LES OGSÅ:
I Oslo har to kunstnere planer om å trekke frem en svært mørk del av norsk historie. Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner skal lage en kunstnerisk gjenskapning av «Kongolandsbyen» som ble bygget i forbindelse med 100-årsfeiringen av Grunnloven i Frognerparken, 1914.
Liksom-avlyser prosjektet
I Youtube-videoen som de to kunstnerne Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner la ut i helgen sier de at de avlyser hele prosjektet som følge av kritikken de har fått.
Se Youtube-videoen som er spilt inn i Dakar, Senegal, her:
Prosjektet møtte sterk kritikk fra blant andre organisasjonene African Youth og Antirasistisk Senter da det ble presentert første gangen i 2011.
– Hvis bare det å snakke om prosjektet har skapt mer rasisme i samfunnet, så beklager vi det, sier Cuzner i videoen som er tatt opp i Dakar i Senegal i helgen. Videre påstår kunstnerne å ha skrinlagt hele prosjektet.
På tross av budskapet i videoen oppdaterte Mohamed Ali Fadlabi sin Facebook-profil i dag, og hevdet at videoen bare var sarkasme:
Ok, didn't think this would be necessary, but the video I posted was sarcastic. Of course there will be a village! Don't worry dear friends, the project is still the same ...
LES OGSÅ:
– Ville fyre oppunder debatten igjen
Seniorrådgiver i Kunst i offentlige rom (KORO), Bo Christer Wallstrøm, bekrefter til Kulturnytt at prosjektet fortsatt blir noe av.
Hør debatten i Kulturnytt her.
De to kunstnerne bak gjenskapelsen av Kongolandsbyen avlyste i helgen prosjektet, men snudde igjen i dag.
Foto: Maria Pile Svåsand/NRKKORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største kunstprodusent. De har støttet prosjektet med å gjenskape Kongolandsbyen i Frognerparken i forbindelse med grunnlovsjubileet med 450 000 kroner.
– De jobber prosessuelt og dette er et innlegg fra kunstnerne for å fyre oppunder debatten igjen, sier Wallstrøm.
«Re-enactment»
– Verket setter et kritisk lys på fortrengningen av en historisk rasistisk handling i 1914, og derfor har vi vurdert det som et godt kunstprosjekt, sier Wallstrøm.
Han forklarer at prosjektet er såkalt «re-enactment», en gren innen performance-kunst som betyr å gjenskape en historisk hendelse i samtiden for å belyse den på nye måter.
Wallstrøm forteller at prosjektet skal være ferdig i februar, på tross av at kunstnerne selv sier både det ene og det andre.
Prosjektet har skapt forvirring og mange spørsmål om blant annet hvordan gjenskapelse av Kongolandsbyen skal gjennomføres. Wallstrøm forklarer at besøket i Dakar kun er en del av researchen, og at kunstnerne ikke er der for å finne «beboere» til landsbyen.
– Skal ikke stille ut mennesker
– Dette virker som et lovende prosjekt med stort potensial, men det forutsetter at man veier inn kritikken og setter det inn i kontekst i forhold til den norske historien – for eksempel den norske deltakelsen i afrikansk slavedrift, sier professor i kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke.
– Det interessante her er spørsmålet om gjenskaping. Skal det komme afrikanere til Norge og delta i utstillingen i Frognerparken, spør Strom Bjerke.
– Det har aldri vært tale om å hente inn afrikanere og stille dem opp i Frognerparken, sier Wallstrøm.
Storm Bjerke mener at re-enactment, på norsk gjenskaping, fordrer at man har noen som utfører disse handlingene.
Forvirring som del av prosjektet
Kulturkommentator i NRK Agnes Moxnes forteller at det kan virke som at vi er inne i en prosess der vi alle blir deltakere i et større kunstprosjekt. Likevel understreker hun at det hviler et ansvar på KORO fremover, fordi dette er en historie som går rett inn i smertepunktet på en hel folkegruppe.
– Det er viktig at KORO sikrer at dette blir et kvalitetsprosjekt, sier Moxnes, og peker på kritikken som har kommet fra det norsk-afrikanske miljøet.
Når det gjelder hvem som skal delta i gjenskapingen sier Moxnes at det kommer signaler på at det er norske barn som skal delta i utstillingen.
– Utgangspunktet for prosjektet bør være at man henter inn en del av norsk historie som er glemt og fortrengt, avlslutter Moxnes.
