Kunstnerne Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner ønsker å gjenskape Kongolandsbyen som var en av hovedattraksjonene under grunnlovsjubileet for hundre år siden.
Her et bilde fra Kongolandsbyen fra 1914.
Foto: NRKDe har fått hele 450 000 kroner av Kunst i offentlig rom (KORO) til å gjennomføre prosjektet som en del av feiringen av Grunnlovsjubileet 2014.
Ideen er å lage en kopi av landsbyen som ble bygget i Frognerparken i 1914. Da dro 1,4 millioner nordmenn for å se 80 afrikanere bo og leve i stråhytter som var satt opp i parken. «Utstillingen» stod fra 15. mai til 11. oktober 1914.
Kunstnerne hevder deres ambisjon er å fokusere på rasisme i Norge både før og nå. Men prosjekt har fått kraftig kritikk fra det norsk-afrikanske miljøet. Blant annet fra artist og skribent Hanna Wozene Kvam i Dagsrevyen torsdag.
– Når jeg ser dette blir jeg utrolig provosert og veldig lei meg. Dette er ikke noe vi trenger å ta opp igjen. Det er noe som vi bør glemme, og heller tenke på grunnlovsjubileet som noe vi skal feire, der vi alle er med.
- Les også: Vil lage ny «Kongolandsby»
- Les også: Lager ny «Kongolandsby» i Frognerparken
For dem med rasistiske holdninger
Leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, mener prosjektet vil kunne fyre opp mobbere og kan ramme barn med minoritetsbakgrunn.
Foto: Sana El MorabitLeder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, kaller prosjektet er et selvmål av dimensjoner.
– Det er ønskelig at vi snakker om hvordan vi markerte jubileet forrige gang. Men her tar man det frem på en måte som vil få mange slags uventede konsekvenser og reaksjoner. Jeg tror de eneste som vil like dette er dem med rasistiske holdninger, sier Berglund Steen til NRK.
Han mener at prosjektet kan føre til mer, ikke mindre, rasisme. Han er spesielt opptatt av at en utstilling med levende afrikanere i Frognerparken, kan ramme barn med minoritetsbakgrunn.
– Det kan forgrene seg inn i skolegårder og bli en referanseramme for mobbere. Dette er noe barn med afrikanske aner vil høre om og vil oppleve som svært nedverdigende, sier han.
Steen sier han ikke betviler kunstnernes intensjoner, men han mener at selve prosjektet er skivebom.
– Det er en klar ambisjon fra myndighetene at man skal inkludere minoritetene, men her klarer vi å markere grunnlovsjubileet ved å ekskludere store grupper, og gjøre dem sinte og såre. Jeg har vondt for å se hvordan dette kan gjøres på et verdig vis.
Har dratt til Senegal
Kunstnerne har nå dratt til Senegal for å finne ut mer om det opprinnelige Kongolandsby-prosjektet, og for å rekruttere nye «beboere» til sitt landsby-prosjekt.
Kunst i offentlig rom (KORO) som har gitt økonomisk støtte til det kontroversielle kunstprosjektet, mener det er for tidlig å kritisere verket.
– Vi har ikke begynt ennå, så det er vanskelig å snakke om konsekvensene. Det er en interessant vinkel Antirasistisk Senter kommer med, men her skyver de barn foran seg, sier Bo Krister Wallström fra KORO til NRK.
Han sier at de ventet at kunstverket skulle bli kontroversielt.
– Det hadde vært rart om ikke reaksjonene kom. Men man dømmer litt for fort. Vi har tillit til kunstnerne og vi mener det er et godt kunstprosjekt. Det er et prosessuelt kunstverk og vi håper diskusjonen rundt det kan bli konstruktiv. Man må kunne ta opp ting som oppleves ubehagelig.
