Kappløp mellom Kina og USA for å vinne KI-kampen: – Det handler om verdensherredømme

Det kalles en ny, kald krig.

Kina og USA er i et intenst kappløp om å utvikle de beste og mest ettertraktede produktene innen kunstig intelligens (KI).

Begge ønsker dominans over fremtidens helsetjenester, utdanning, våpenmakt og informasjonsflyt.

– Det handler om verdensherredømme. For den som ligger i spissen gir det både økonomisk og militært overtak, sier seniorforsker Niels Nagelhus Schia i NUPI.

For oss som bruker digitale tjenester, kan det ha mye å si hvem som leverer dem.

For eksempel har Kina et ganske annet forhold til personvern enn Vesten, påpeker KI-professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder.

– Der inneholder teknologien kontrollsystemer for hvordan man oppfører seg, sier Goodwin.

Sensur og kontroll

I Kina blir teknologiske tjenester underlagt omfattende sensur og kontroll. Blant annet har kinesiske myndigheter innført et system som registrerer hvordan borgere oppfører seg.

Dette er blant annet mulig gjennom avansert teknologi for ansiktsgjenkjenning som Kina har utviklet over flere år.

Gjør du noe galt, får du minuspoeng. Har du lav score kan du risikere straff som treg internetthastighet eller forbud mot å fly, ifølge Business Insider.

Gjennom lovverk i EU og Norge har nordmenn rett til personvern. Dette prinsippet eksisterer ikke i Kina, påpeker Goodwin.

– Det er jo ikke sånn at vi risikerer å få et kinesisk styresett i Norge, men hvis vi ikke henger med, kan teknologien bli styrt etter kinesiske prinsipper.

– Leder med et par måneder

Lenge så det ut til at Kina var ledende i utviklingen av KI.

I 2017 satte den kinesiske regjeringen et nasjonalt mål om å bli verdensledende innen utviklingen av KI innen 2030.

Dermed økte spenningen da amerikanske Chat GPT ble lansert i november i fjor og kapret hele den vestlige verdens oppmerksomhet i løpet av bare noen dager.

– I kappløpet vil jeg si at USA nå leder med et par måneder, sier NUPI-forsker Schia.

Fordi det fortsatt er mye vi ikke vet om hva KI kan brukes til i fremtiden, kan hvem som leder kappløpet raskt endre seg.

– Her må både Kina og USA være på ballen hele tiden, de kan ikke slappe av, sier Schia.

Innovasjonskamp

Han beskriver kappløpet mellom USA og Kina som vår tids «Oppenheimer-øyeblikk». Filmen «Oppenheimer» forteller historien om fysikeren J. Robert Oppenheimer og hans rolle i å utvikle atombomben.

Men i motsetning til atombomben vil aldri KI bli ett ferdig produkt, påpeker Schia. Utviklingen fortsetter hele tiden. Og det går i et rasende tempo.

– I dette århundret handler det ikke om bomber eller våpen i seg selv, men om innovasjonsmakt, sier Schia.

Kappløpet blir derfor ofte omtalt som en innovasjonskamp, der både Kina og USA er interessert i å skaffe seg så mange teknologiske verktøy som mulig.

Begrenser hverandre

Nettopp derfor forsøker Kina og USA også å begrense hverandres mulighet til å skaffe disse teknologiske verktøyene – noe som blant annet har skjerpet spenningen rundt Taiwan.

Taiwan er en av verdens største produsenter av mikrobrikker. Disse er avgjørende for utvikling av teknologi som KI. Kina er blant de største importørene av dem.

Samtidig har USA innført restriksjoner for eksport av mikrobrikker til Kina.

– Dette skaper spenning mellom USA og Kina, men også ulike avhengighetsforhold, for eksempel mellom Kina og Taiwan, sier Schia.

I over 20 år har Kina utestengt amerikanske teknologi-tjenester. Heller ikke Chat GPT er tilgjengelig i Kina.

Det siste året har USA også forsøkt å både forby og legge inn strenge restriksjoner overfor kinesisk-eide TikTok.

Ulik holdning til personvern

Goodwin mener kappløpet fremover vil dreie seg om hvem som først utvikler de beste teknologiene for generell kunstig intelligens.

Noen mener Open AIs Chat GPT 4 har vist tegn til dette allerede. Andre mener det er flere år igjen før teknologi utvikler selvbevissthet og tar egne beslutninger.

Den som først utvikler generell KI vil uansett ha en enorm innflytelse, ifølge Goodwin.

– Internett slik vi kjenner det i dag er først og fremst styrt av amerikanske prinsipper. I dag er det vi kan se på YouTube styrt av amerikanske regler.

Da internett ble oppfunnet i USA var grunntanken åpenhet og fri informasjonsflyt for alle. Hvis Kina tar igjen kappløpet, vil teknologien også kunne være sterkere preget av kontroll og datainnsamling vi ikke har kontroll over.

«Vestens høye hest»

Argumentene for å stramme inn grepet om kinesisk-eide TikTok har hele tiden vært begrunnet med hensynet til personvern.

Men Schia påpeker at de amerikanske teknologigigantene heller ikke er noe å juble for.

– Vesten kan sitte på sin høye hest og si at vi ikke vil drive med kontroll og innsamling av data på samme måte som Kina. Men vi vet alle at de store selskapene samler inn enorme mengder info om oss som de tjener store penger på, sier han.

For tiden mottar Facebook-eier Meta dagbøter på én million kroner av det norske Datatilsynet nettopp på grunn av brudd på hensynet til personvern.

– Når vi skriver inn noe i Chat GPT, eier de infoen og kan bruke den til å lære nye ting om oss som igjen driver teknologiutviklingen.

Dypest sett handler kappløpet mellom Kina og USA om å beskytte og fronte eget verdenssyn, mener Schia.

Han er mest bekymret for kinesisk dominans.

– Vi ønsker ikke at et kinesisk menneskesyn skal dominere i verden. I Norge vil vi jo ha et vestlig, demokratisk syn på samfunnet.