Studenter vil ha KI inn i studiehverdagen: – Må få felles retningslinjer

– VI tenker alle på ChatGPT, og lurer på om det kan brukes til å jukse på eksamen.

Det sier Phillip David Pierce, som tar mastergrad i engelsk litteratur ved UiT – Norges arktiske universitet.

Han har selv brukt ChatGPT til research på sin masteroppgave, men å bruke den til å skrive oppgaver for seg eller for å jukse på eksamen kommer han ikke til å gjøre.

– Fordi jeg liker å slite litt, og ha den kampen med seg selv for å overvinne en slik utfordring, sier Pierce.

Det faller i god jord hos førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), Knut Inge Fostervold.

– Det er nettopp det som er noe av poenget med læring. En læringsprosess er å slite og holde på med ting. Da lærer du ting bedre enn hvis du har enkle ting som du ikke trenger å anstrenge deg med, sier han.

– Det man prøver på hele tiden er å engasjere studentene til å jobbe med studiemateriale, og gjerne slite litt med det. For ting som du ikke får til, det er ting som opptar deg. Du blir liksom ikke ferdig med det før du har løst det.

Ønsker diskusjon om etiske retningslinjer

Men det er liten tvil om at kunstig intelligens (KI) allerede har inntatt både akademia og samfunnet for øvrig.

Norsk studentorganisasjon (NSO) har klare forventninger til hva utdanningsinstitusjonene må gjøre.

– Kunstig intelligens er kommet for å bli og er en del av samfunnet vi lever i. Da er det viktig at det også er en del av den utdanningen vi tar, for vi skal ut i samfunnet og ut i jobb hvor dette er verktøy som også brukes, sier leder i NSO, Maika Marie Godal Dam.

På NSOs landsmøte vedtok de en resolusjon for hva de ønsker at utdanningsinstitusjonene gjør når det kommer til KI i akademia.

– For oss er det viktig at vi får noen felles retningslinjer for hvordan man skal bruke KI til å fremme læring, sier Dam.

NSO håper alle universiteter og høyskoler går sammen om å finne gode retningslinjer. som sikrer at studentene også får masse læring ut av de nye verktøyene.

– Vi er opptatt av å få på plass noen etiske retningslinjer slik at vi får brukt ChatGPT og KI på en forsvarlig måte. Det er et nytt og litt ukjent felt. og da må vi også være sikre på at vi står stødig når vi skal ta de i bruk, sier Dam.

Hun er imidlertid klar på at det kan være en del fallgruver man kan møte på, men mener det er vanskelig å spå nå hva de kan være.

– Men jeg tror at hvis får en diskusjon om etiske retningslinjer og bruken av det, hvor hele premisset er at det skal være verktøy for læring, så er vi kommet et veldig godt stykke på vei for å unngå fallgruvene, sier Dam.

– Vi må stille andre spørsmål

Ved UiT – Norges arktiske universitet er de klar på at KI er kommet for å bli, og de ser allerede på hvordan de best mulig kan bruke den i tiden som kommer.

– Vi er i hvert fall veldig oppmerksom på at vi må lære studentene våre å bruke denne teknologien, for den kommer de til å måtte bruke i arbeidslivet når de er ferdig her, sier seksjonssjef for studieadministrasjon, Kjersti Dahle.

I 2021 opplevde flere universitet en stør økning i antall fuskesaker, men ifølge en oversikt innhentet av Khrono er tallene nå mer lik det de var før pandemien.

Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ikke Felles klagenemnd noen pågående saker der studenter har jukset ved hjelp av KI.

Men NRK har allerede dokumentert at programmer som ChatGPT kan brukes til å jukse på eksamen, og om Felles klagenemnd vil få slike saker på bordet i løpet av 2023 gjenstår å se.

På UiT – Norges arktiske universitet prøver de å ligge i forkant.

– Vi må jobbe med måten vi gir eksamensoppgaver på. Vi må stille andre spørsmål som gjør at det ikke blir så enkelt å få KI til å besvare oppgaven for seg, sier Dahle.

Holder døra på gløtt

Studentene Roxanne Lannoy og Camille Loyer har ikke brukt KI til hjelp med deres studier.

– Det er ganske nytt, og jeg er ikke helt komfortabel med det enda. Jeg foretrekker å skrive mine egne essays. Det gir ingen mening dersom det ikke er dit eget arbeid, sier Lannoy.

Studievenninnen håper ikke at KI gjør at studentene slipper å gjøre deres eget arbeid, men holder likevel døra litt på gløtt.

– Hvis universitetene finner en måte det kan brukes på for å fremme læring, så hvorfor ikke, spør Loyer retorisk.

NRK har tidligere skrevet om studenter som bruker ChatGPT til å finne problemstillinger til masteroppgaven.

Det er Fostervold ved UiO litt ambivalent til.

– Det beste sånn læringsmessig er å gå og gruble på det selv, men så er spørsmålet: Hvor langt tid skal du bruke på det?

– Et tveegget sverd

Fostervold mener KI kan være gode verktøy dersom de brukes på en fornuftig måte, og trekker frem at det kan være nyttig for de elevene som ikke er så sterk faglig.

– Hvis de brukes på en fornuftig måte kan det hjelpe deg og sikre en større progresjon, sier Fostervold.

– Men de er litt som et tveegget sverd, for de kan hindre at du legger ned den innsatsen du er nødt til å legge ned for å forstå ting. Læring er vanskelig, det tar tid og det er anstrengende – og man er nødt til å putte den anstrengelsen inn for å lære.

Lederen i NSO er glad for at enkelte utdanningsinstitusjoner allerede har begynt å tenke på hvordan de kan lage andre typer eksamener.

– Det er også en mulighet for at KI kan bidra til at vi i enda større grad blir nødt til å gruble, fordi vi blir nødt til å sparre med et helt nytt verktøy. Så jeg er veldig spent på utviklingen videre, sier Dam.