Senatorer i USA ønsket i dag klare svar fra eksperter på hvilke trusler kunstig intelligens (KI) kan by på.
– Min største frykt er at det kan gjøre betydelig skade på verden, sa sjefen for OpenAI, Samuel Altman, om kunstig intelligens. Han sier at KI stadig blir mektigere og vil derfor at myndighetene begrenser det, ifølge BBC.
– Eksploderer globalt
Selskapet OpenAI står bak appen ChatGPT som har forbauset verden med å kunne forfatte artikler, skrive dikt og gjøre datakoding, nesten like godt som et menneske.
– Det er ingen måte å få denne ånden inn i flasken. Dette eksploderer globalt, sa senator Cory Booker om kunstig intelligens, ifølge Reuters.
Det er tydelig at også de amerikanske senatorene strever med å forstå om kunstig intelligens kan begrenses, og i så fall hvordan.
ChatGPT viser hvor fort ny teknologi plutselig gir nye muligheter, men også utfordrer verden på måter man tidligere ikke har tenkt på.
Presidentvalget
– Dette er din sjanse, mann. Snakk på tydelig engelsk – jeg ønsker det konkret, sa republikanernes senator John Kennedy, til professor emeritus Gary Marcus.
Kennedy bad ekspertene å forklare hvilke fire endringer de ville innføre dersom de var «konger eller dronninger for en dag».
Professor emeritus fra New York University, Gary Marcus, ser på Altman, mens han svarer på spørsmål i senatet.
Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFPProfessor Marcus foreslo å introdusere en årvåken overvåkingsvirksomhet, som vil kunne tolke om kunstig intelligens blir brukt på ansvarlig vis.
USA frykter ikke minst at kunstig intelligens kan være en trussel for presidentvalget neste år.
Dette var også en av de mulige farene Altman snakket om. Han advarte også mot at folks personlige meninger skal bli manipulert og at kunstig intelligens kan komme til å begrense adgang til viss informasjon, skriver avisen Independent.
I Norge har KI blant annet skapt bekymring for juks i skolen, og at det kan komme i vegen for gode læringsprosesser.
Konkurransefortrinn
Nylig foreslo en ansatt i OpenAI å danne et amerikansk lisensieringsbyrå for kunstig intelligens.
Hvordan og til hvilket formål KI skal reguleres er et viktig spørsmål, mener AI entusiast og tidligere journalist i Teknisk Ukeblad, Sebastian Storvik.
– Dersom formålet er for «menneskehetens trygghet» så er jeg utelukkende positiv, da handler det bare om hvordan det reguleres, sier Storvik.
Storvik jobber til vanlig i mobilselskapet Ice, men uttaler seg ikke på vegne av selskapet.
Formålet med regulering kan imidlertid også være å sikre seg konkurransefortrinn.
Sebastian Storvik mener vi må ha øynene åpne for at regulering av KI også kan skape konkurransefortrinn for noen.
Foto: MARTIN PEREZ– OpenAI er nå i en maktposisjon både med et teknologisk forsprang og et økonomisk forsprang på mange. De vil sammen med Microsoft kunne påvirke reguleringer til sin egen fordel – og til ulempe for mindre selskap, sier Storvik.
Han viser til at vi her i Vesten kan begrense kunstig intelligens, ved å regulere «for hardt», med tidkrevende og dyre krav.
– Det vil likevel være aktører i resten av verden med interesse av å fortsette, som kan fortsette uten regulering. Dermed vil det eneste vi klarer å oppnå være å gi forspranget til noen andre, sier Storvik.
– Deler du Altmans frykt om at manglende begrensing kan føre til katastrofe?
– Jeg har følt frykt helt siden jeg lærte om atombomber. Om kunstig intelligens vil vise seg å være en kalkulator eller en atombombe gjenstår tiden å vise, det kan godt være begge, sier Storvik.
Han mener at de som vinner kappløpet uansett vil ende opp med makt.
–Vi kan godt bremse vår egen bil, men vi kan ikke stoppe kappløpet, sier Storvik.
