Vil Kina invadere? Veien videre for den stormfulle øya Taiwan

Det første tegnet i navnet Taiwan, 台 (Tái) betyr blant annet tyfon, og landet har passende nok en stormfull historie.

Speaker Nancy Pelosis besøk denne uken har vist klarere enn på lenge at Taiwan er det fremste skjæret i sjøen for verdens to største supermakter, USA og Kina.

Kina foretar nå en stor militærøvelse som omringer hele øya. Øvelsen er ment å vare frem til søndag.

Taiwans 23 millioner innbyggere er foreløpig ikke så bekymret, og mange har tatt imot Pelosi med åpne armer.

Samtidig strides ekspertene og kommentatorene om tredje verdenskrig kommer til å bryte ut her.

Likhetstrekk med Ukraina

Russlands invasjon av Ukraina har fått mange til å spekulere. Vil Taiwan lide samme skjebne?

Det er flere likhetstrekk, og her er noen av dem:

• I likhet med det Russland hevder om Ukraina, hevder Kina å ha et rettmessig krav på Taiwan.

Begge landene heter offisielt Kina, og ble adskilt i 1949 da Chiang Kai-sheks nasjonalister tapte borgerkrigen mot Mao Zedongs kommunister. Chiang flyktet over til Taiwan, og Kina har aldri gitt opp ambisjonen om å en dag gjenforene hele landet.

• Som med Russland og Ukraina, likner taiwansk og fastlandskinesisk kultur sterkt.

Taiwanere og kinesere snakker samme språk, hører på mye av den samme musikken og lærer om den samme historien.

• Som Russland, ønsker Kina å utfordre USAs posisjon som stormakt, og føler seg omringet av amerikanske allierte.

Kina har få partnere å hvile seg på i det indopasifiske området, hovedsakelig Nord-Korea og Pakistan. Samtidig er «Midtens rike» omringet av amerikanske allierte som Sør-Korea, Japan, Taiwan og Filippinene.

Forskjeller

Ukraina er langt større i forhold til Russland enn Taiwan er i forhold til Kina, både geografisk og befolkningsmessig. I tillegg er det flere vesentlige forskjeller:

• Taiwan og Kina skilles av det omtrent 130 kilometer brede Taiwanstredet.

Det er ingen landegrense mellom Kina og Taiwan, og det er vanskeligere å forberede en såkalt amfibieinvasjon.

• I motsetning til Ukraina, har Taiwan fått direkte garantier om støtte fra USA.

Den amerikanske strategien for Taiwan er tvetydig, men bundet av en lov fra 1979 kalt The Taiwan Relations Act. I den lover USA å støtte Taiwan med våpen, og bevare muligheten til å beskytte Taiwan. Noen slike løfter fikk Ukraina aldri før invasjonen.

Særlig i det siste har USA sett ut til å bli enda mer villige til å forsvare Taiwan. I mai sa til og med president Biden for andre gang at det er noe de vil gjøre.

• Den økonomiske avhengigheten mellom Kina og USA er langt større enn den mellom Russland og Vesten.

Kina og USA er verdens to største økonomier, og er hverandres største handelspartnere. Skulle Kina invadere Taiwan, vil USA sannsynligvis svare med å bryte mye av denne handelen. Det kan forårsake en økonomisk kollaps vi trolig ikke har sett maken til.

Samtidig er Taiwan verdens klart største produsent av halvledere. En stopp i den produksjonen ville i seg selv hatt enorme økonomiske ringvirkninger. Særlig for Kina.

Hvorfor vil Kina gjenforenes med Taiwan?

Kina og Taiwan er en lang historie.

Taiwan ble erobret av det kinesiske Qing-dynastiet i 1683. Utenom en periode som Japans koloni fra 1895 til 1945, har Taiwan vært kinesisk i snart 340 år. Kina ser like mye på øya som en del av Kina som de andre kinesiske provinsene.

Gjenforening med Taiwan har vært et kinesisk mål siden slutten av borgerkrigen i 1949, og formann Mao la lenge planer om en invasjon.

Det har ikke vært mulig av flere grunner. Taiwan hadde lenge en langt dyktigere marine og luftstyrke. Frykten for at USA vil steppe inn i konflikten var også for stor.

På 1990-tallet begynte det å se ut til at en fredelig gjenforening var mulig. Da ble Taiwan og Kina enige om ett-Kina-prinsippet, og åpnet for økonomisk samarbeid.

Men forholdet har siden blitt dårligere, samtidig som USA og Kinas rivalisering har spisset seg til.

I 2016 ble Tsai Ing-wen valgt inn som president i Taiwan. Hun har tidligere vist åpen støtte for Taiwans uavhengighet. Dermed har Kina blitt mer aggressiv i sin Taiwan-linje.

Kina 2049: Nasjonal gjenfødsel og gjenforening

Xi Jinpings store prosjekt er å gjenopprette Kinas status som en stormakt.

Innen 2049, 100-årsjubileet for stiftelsen av Folkerepublikken Kina i 1949, vil Xi gjennomføre Kinas «nasjonale gjenfødsel».

Det forutsetter å gjenforene territoriene som ble tapt under kolonitiden og andre verdenskrig. Det inkluderer Hongkong, Macau, Xinjiang, Tibet, og Taiwan.

Xi er i dag 69 år gammel, og kommer kanskje ikke til å være i live i 2049. Noen mener derfor at en invasjon vil komme tidligere.

Kina har i alle fall modernisert militæret sitt, med et eksplisitt mål om å kunne invadere.

Landet har nå for eksempel tre hangarskip, hvorav det storslåtte skipet Fujian som ble sjøsatt i juni. Kostnadene blir stadig høyere for at USA skal ville forsvare Taiwan.

Flere forskere peker på kommunistpartiets mer nasjonalistiske politikk som en måte å skaffe legitimitet.

Kommunistpartiet har lenge basert seg på gode veksttall og bedre levestandarder for å sikre seg kinesernes støtte.

Nå som veksten blir dårligere, kan nasjonalisme og planer om gjenforening med Taiwan være en god legitimitetskilde.

Gjorde Nancy Pelosis besøk situasjonen farligere?

Nancy Pelosis engasjement for menneskerettigheter i Kina og støtte til Taiwan går også langt tilbake.

Allerede da hun ble valgt inn som kongressrepresentant i 1989, kritiserte hun Kina for Tiananmen-massakren. To år senere var hun i Beijing, med et banner til minne for ofrene.

I 2010 var hun i Oslo for å delta på utdelingen av Liu Xiaobos Nobels fredspris.

Pelosi begrunner Taiwan-besøket sitt i avisen Washington Post med at USA må stå ved sitt løfte om å støtte Taiwan. Hun nevner blant annet Kinas handlinger i Hongkong og Tibet. Hun kaller også Kinas behandling av uigurene i Xinjiang for «folkemord».

Nå som hun er den høyest rangerte politikeren på besøk i Taiwan på 25 år, gir det sårt tiltrengt anerkjennelse til Taiwan.

Pelosi tjener også. Hun markerer seg politisk i forkant av mellomvalget i USA i høst, og sanker støtte fra store deler av den kinesisk-amerikanske befolkningen.

Samtidig har besøket forårsaket økte spenninger. Klarere amerikansk støtte øker Kinas frykt for at Taiwan erklærer uavhengighet.

Kinas ledelse kunne heller ikke forbli handlingsløse foran det de anser som en provokasjon.

Kina og Taiwan-ekspert David Sacks skriver i Foreign Affairs at Pelosis besøk har gjort situasjonen farligere.

Han mener USA kun burde foreta slike besøk for å få på plass konkrete avtaler med Taiwan, eller markere støtte når Kina driver sabelrasling.

Det var ikke tilfellet denne gangen, og besøket kan danne en farlig presedens.

Kina har nemlig fått en gylden anledning til å øve i Taiwans farvann, med skarp ammunisjon. I tillegg har en bølge av nasjonalistiske retorikk om Taiwan skylt over Kinas befolkning på nytt.