Hopp til innhold

- Pinlig håndtering av regjeringen

Ingen partier har søkt om å sende politiske innhold på Frikanalen før høstens valg.

Illustrasjonsbilde: Politisk TV-reklame
Foto: RIEDINGER Philippe / PHOTOPQR/LE REPUBLICAIN LORRAIN

Mandag gikk den ordinære fristen for å søke om å få sende politisk informasjon, eller såkalt politisk TV-reklame, på Frikanalen foran stortingsvalget. Frikanalen bekrefter at de ikke har mottatt noen søknader.

- Dette viser at det ikke er noe stort sug hos politiske partier i Norge for å bruke tv-mediet, sier Wegard Harsvik, statssekretær i Kulturdepartementet.

- Bryter EMK

- Regjeringen håndtering av denne saken er pinlig. At Giskes løsning med Frikanalen ikke fungerer, kunne vi sagt på forhånd, sier Høyres Olemic Thommessen.

I mai i år bestemte regjeringen seg for å betale Frikanalen ti millioner kroner over fire år mot at kanalen forpliktet seg til å være en reell ytringsfrihetskanal for samtlige politiske partier. Dette skulle være regjeringens løsning på dommen fra Strasbourg som gav Pensjonistpartiet rett til å sende politisk TV-reklame.

Venstres Trine Skei Grande mener Giske nå må ta dommen fra Strasbourg på alvor.

- Dette betyr jo at strategien som regjeringen har lagt seg på fortsatt bryter med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og at de fortsatt har problemer med å kombinere norsk lovgivning med konvensjonen som vi har skrevet under, sier Skei Grande.

Fortsatt mulig å sende

- Det er de små politiske grupperingene som vel har behov for å få en mulighet til å komme på TV-skjermen, og der burde Frikanalen være en mulighet for dem, sier redaktør for Frikanalen, Finn H. Andreassen.

Selv om fristen gikk ut mandag 3.8., presiserer han at det fortsatt finnes en åpning i sendeplanen den aller siste uken før valget dersom noen skulle ønske å sende politisk innhold.

For å booke denne ledige sendetiden, må man registere seg som redaktør. Ifølge Frikanalen skal fire eller fem representanter for politiske partier eller grupperinger ha foretatt en slik registering.

Få seere

Frps Ulf Erik Knudsen mener at en grunn til at ingen foreløpig har søkt om å få sende politisk innhold på kanalen foran valget, er at det er så få som ser på den.

- Mye nå tyder på at ideen om Frikanalen er i ferd med å havarere. Det har nok noe med mangel på utbredelse av kanalen, at den er vanskelig å finne fram til og at den ikke eksisterer i mange tilbud. Dette sier vel noe om hvorfor kanalen ikke er interessant å reklamere på også, sier Knudsen.

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)