Hopp til innhold

- Pinlig håndtering av regjeringen

Ingen partier har søkt om å sende politiske innhold på Frikanalen før høstens valg.

Illustrasjonsbilde: Politisk TV-reklame
Foto: RIEDINGER Philippe / PHOTOPQR/LE REPUBLICAIN LORRAIN

Mandag gikk den ordinære fristen for å søke om å få sende politisk informasjon, eller såkalt politisk TV-reklame, på Frikanalen foran stortingsvalget. Frikanalen bekrefter at de ikke har mottatt noen søknader.

- Dette viser at det ikke er noe stort sug hos politiske partier i Norge for å bruke tv-mediet, sier Wegard Harsvik, statssekretær i Kulturdepartementet.

- Bryter EMK

- Regjeringen håndtering av denne saken er pinlig. At Giskes løsning med Frikanalen ikke fungerer, kunne vi sagt på forhånd, sier Høyres Olemic Thommessen.

I mai i år bestemte regjeringen seg for å betale Frikanalen ti millioner kroner over fire år mot at kanalen forpliktet seg til å være en reell ytringsfrihetskanal for samtlige politiske partier. Dette skulle være regjeringens løsning på dommen fra Strasbourg som gav Pensjonistpartiet rett til å sende politisk TV-reklame.

Venstres Trine Skei Grande mener Giske nå må ta dommen fra Strasbourg på alvor.

- Dette betyr jo at strategien som regjeringen har lagt seg på fortsatt bryter med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og at de fortsatt har problemer med å kombinere norsk lovgivning med konvensjonen som vi har skrevet under, sier Skei Grande.

Fortsatt mulig å sende

- Det er de små politiske grupperingene som vel har behov for å få en mulighet til å komme på TV-skjermen, og der burde Frikanalen være en mulighet for dem, sier redaktør for Frikanalen, Finn H. Andreassen.

Selv om fristen gikk ut mandag 3.8., presiserer han at det fortsatt finnes en åpning i sendeplanen den aller siste uken før valget dersom noen skulle ønske å sende politisk innhold.

For å booke denne ledige sendetiden, må man registere seg som redaktør. Ifølge Frikanalen skal fire eller fem representanter for politiske partier eller grupperinger ha foretatt en slik registering.

Få seere

Frps Ulf Erik Knudsen mener at en grunn til at ingen foreløpig har søkt om å få sende politisk innhold på kanalen foran valget, er at det er så få som ser på den.

- Mye nå tyder på at ideen om Frikanalen er i ferd med å havarere. Det har nok noe med mangel på utbredelse av kanalen, at den er vanskelig å finne fram til og at den ikke eksisterer i mange tilbud. Dette sier vel noe om hvorfor kanalen ikke er interessant å reklamere på også, sier Knudsen.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters