Lanseringen av serien «Norsk røyndom» er et av elementene i Det Norske Samlagets feiring av 150-årsjubiléet. De tre første bøkene ble lansert denne uka. På hver sine vis er interessante bidrag til forståelse av det konglomeratet som utgjør den norske virkeligheten. Bøkene har en personlig innfallsvinkel og en kortfattet og direkte form.
Vi går nærmere inn på én av dem, «Ikkje ver redd slike som meg» av Sumaya Jirde Ali.
«Slå ring om henne, søl bensin og tenn faklene»
Jirde Ali er norsk-somalier, kom til Norge som lita jente og voks opp i Bodø. Hennes fortelling om seg selv starter der, i den barnlige opplevelsen av å være helt vanlig, i en helt vanlig klasse, i en vanlig by. Selvbildet og virkelighetsoppfatningen endrer seg når det går opp for den unge jenta at det finnes mennesker som ser henne, mennesker som henne, familien som et problem. Problem i kraft av å være seg selv.
I tenårene engasjerer hun seg, blir det hun selv kaller såkalt samfunnsdebattant. Reaksjonene er positive, støtten er betydelig, men det er noen som hater – intet mindre. Hets på nett og i sosiale medier blir et stadig tilstedeværende innslag i livet. Særlig én melding følger henne, skriver hun tidlig i boka: «Slå ring om henne, søl bensin og tenn faklene». Etter at hun sa «Fuck Sylvi Listhaug» under Natt&Dags Oslopris-utdeling i februar, tok det av og det ble for mye. Som vi husker, hun meldte avbud til et 8. mars-arrangement i Bergen, ombestemte seg etter massiv støtte.
Imøtekommenhet på én side, hat på en annen
Hvor mye nytt det står i denne teksten, avhenger av øynene som leser, nyhetsverdien er heller ikke poenget. Jirde Ali skriver tett og insisterende om å være annerledes, oppleve annerledeshet og klemma hun havner i uten å ville det – mellom imøtekommenhet og velvilje på én side, frykt, motstand og hat på en annen.
Særlig talende er Jirde Alis fortelling om 22. juli og hennes egen opplevelse. Først er hun og mange hun kjenner livredde: Tenk om det er en muslim, hva skjer hvis morderen er muslim? Og så den dårlige samvittigheten når det viser seg at terroristen var norsk, mange døde ungdommer og hun tenkte på seg og sine.
Forlagets oppdrag var å skrive med en personlig vinkel og det er bra for å komme nær stoffet. Samtidig er det vanskelig for leseren å fremme motforestillinger i møtet med en tekst som i så stor grad speiler ett menneskes framstilling av sin personlige virkelighetsoppfatning. Dette er en observasjon som også berører de to andre bøkene forlaget lanserte denne uka. Kristin Fridtuns «Homoflokar» og Camara Lundestad Joofs «Eg snakkar om det heile tida». Slik speiler de tre bøkene også identitetspolitikken, slik den er blitt en bærende tendens i vår tid.
Passer for deg som:
- vil se virkeligheten fra flere sider enn din egen
Flere anmeldelser fra NRK
Sylo Taraku er en skribent av det klassisk konstruktive slaget. Han gjør undersøkelser, tar argumentene i rekkefølge – for og imot – og er åpen for å justere eget syn.
Azra og Maria Gilanis bok om en førstegenerasjons pakistansk innvandrerkvinnes reise til Norge er som livet selv. Unik med hull og brister.
I «De kommer til å drukne i sine mødres tårer» tar svensk-ugandiske Johannes Anyuru oss med ut på en mørk og fascinerende reise til sitt verste mareritt.
