Fra fargerike klosser til blank touch­skjerm

I 1973 gjennomførte amerikaneren Marty Cooper verdens første samtale fra en håndholdt, trådløs mobiltelefon i gatene i New York.

Prototypen kunne kanskje minne mer om en grå murstein enn dagens smarttelefoner, veide rundt et kilo(!) og hadde en tjukk antenne på toppen.

Ikke så veldig lommevennlig, altså.

Mye har skjedd siden den gang.

I dag blir det anslått at rundt 90 % av verdens befolkning har en mobil i lomma. For de fleste av oss er den lille dingsen en helt essensiell del av hverdagen – mobilen er en datamaskin, lommebok, TV og kamera, alt-i-ett.

Spør du en tilfeldig person om hvordan mobilen deres ser ut i 2023, vil svaret ofte være det samme – en stilren, knappeløs, blank berøringsskjerm.

Denne utviklingen har også mobil-pappa Cooper bitt seg merke i. Han er nemlig ikke så veldig imponert over designet vi nå har endt opp med.

– Bare tenk på det. Du tar en plastbit og glass som er helt flatt – og så legger du den mot hodet ditt og holder hånden i en ubehagelig stilling, sa han til BBC tidligere i år.

Svindyr luksus

På samme måte som alle sofaene våre plutselig begynte å se helt like ut, har mobilene blitt mer og mer uniforme – eller pregløse, om du vil.

– Det var en tid hvor mobilene så veldig forskjellige ut, og selve designet på telefonen var et viktig salgsargument – mer enn hva som var inni omtrent, sier teknologirådgiver og medieforsker ved Høyskolen i Volda, Eirik Solheim.

Men hvordan endte vi egentlig opp her? 📱

I mobiltelefonens tidlige leveår på 80-tallet ble den regnet som en luksusvare med skyhøy prislapp. Dette gjorde mobilen utilgjengelig for de fleste, og produktene ble i hovedsak markedsført mot menn i næringslivet.

– I jappetiden fantes det til og med «dummies» man kunne kjøpe slik at man kunne late som om man gikk rundt og snakket i telefonen. Mobilen var absolutt et statussymbol, sier Laila Andersen i Teknisk Museum.

Grunnen til at de første mobilene var så store og tunge, var på grunn av størrelsen på batteriet.

– Mobilene på denne tiden var også svært robuste og tålte veldig mye, sier hun.

Det ikke var før på 90-tallet at flere begynte å få tilgang til mobil.

På denne tiden utviklet teknologien seg i et voldsomt tempo – blant annet gikk mobilnettet fra å være analogt til å bli digitalt gjennom innføringen av GSM.

Den nye teknologien gjorde fort at mobilen ble allemannseie.

– Designmessig var mobilene på denne tiden veldig maskuline i uttrykket. Ofte var de svarte eller grå i fargen, selv om noen skilte seg ut. De krympet også kraftig i størrelse og vekt gjennom 90-tallet, sier Andersen.

Mobilen blir «mainstream»

De første virkelig store bestselger-mobilene kom rundt millenniumsskiftet. På denne tiden fikk kjøperne flere og flere modeller å velge mellom, og de ulike merkene begynte for alvor å eksperimentere med mobildesign.

Det var lett å bli fascinert 🤩:

Integrert kamera i mobilen blir det nye må-ha-produktet. Noen mobiler kom med utskiftbare deksler med ulike motiv. De karakteristiske utstikkende antennene forsvant sakte, men sikkert.

Finske Nokia dominerte markedet, fikk prisen ned til en billig penge og gjorde for alvor en trend ut av det å eie en mobiltelefon.

Produsentene rettet også fokuset mot ungdommen, noe som kanskje var ekstra synlig når de skulle nå unge kvinner.

– Rosa telefoner og mobiler med «bling» ble for eksempel markedsført mot tenåringsjenter. På 2000-tallet tok det fullstendig av med fargevariasjoner og ulike designelementer, sier Laila Andersen i Teknisk Museum.

En gullalder for rare mobiler

Årene etter tusenårsskiftet var en slags ville vesten for mobiltelefoner.

Fremtiden var et faktum: mobilen var menneskets nye bestevenn. Den nye «boomen» gjorde at de ulike merkene sloss om å lage den mest innovative, nyskapende mobilen – med varierende hell.

Noen produsenter tok ordet «mobil» litt vel bokstavelig og lagde produktene sine så små at forbrukerne begynte å klage på at det var vanskelig å håndtere de bitte små knappene.

Mange eksperimenterte med de ulike formene en mobiltelefon kunne ha. Det var slettes ikke gitt at mobilen skulle være firkantet, slik omtrent alle smarttelefoner er i dag.

Var du for eksempel «gadget»-nerd og ville ha en spillkonsoll du også kunne ringe med?

Eller skulle du ønske det fantes en mobil som også var en... penn?

Hva med en mobil som også kunne fungere som sminkespeil?

Eller ønsket du en mobil du kunne vri og forandre til en bærbar mini-TV?

Fortvil ikke. Det fantes en telefon for deg.

Alle prøvde å lage fremtidens telefon.

Så kom mobilen som endret alt.

Den store smartrevolusjonen

Da Steve Jobs lanserte verdens første iPhone i 2007, snudde han hele verden på hodet.

I den nå berømte talen introduserte Apple-grunnleggeren at den nye smarttelefonen hans var tre enheter i ett: En musikkspiller, en mobiltelefon og en maskin du kunne surfe på internett med.

Rett og slett en mini-datamaskin, rett i lomma.

Apple hadde også fjernet alle knappene som vanligvis var å finne på en tradisjonell mobil og erstattet de med en stor berøringsskjerm. Det ble, som vi alle vet, en verdenssuksess uten like.

Andre populære mobilprodusenter på denne tiden, som Blackberry og Nokia, tviholdt på det gamle designet med fysisk tastatur i flere år fremover.

Etter hvert var det bare å innse at den stilrene, blanke berøringsskjermen var blitt den nye standarden.

Teknologirådgiver Eirik Solheim tror det handler om at skjermen er det absolutt viktigste elementet på mobiler i dag.

– I og med at mobilene før i tiden ikke bare var en skjerm, så var det kanskje viktigere å skille seg ut ved hjelp av ytre design. I dag gjør vi alt på mobilen gjennom skjermen. Da er det jo om å gjøre å ha mest og best mulig skjerm og minst mulig andre ting, sier han.

Android eller Apple: dagens mobiler konkurrerer stort sett på kapasitet, brukergrensesnitt og skjermkvalitet – ikke ytre design.

Så, hva nå?

– Generelt så har utviklingen når det gjelder mobiltelefoner dabbet av. Nye mobillanseringer er jo dessverre gørrkjedelige for tiden, sier Solheim.

Han trekker frem de nye brettbare mobiltelefonene som har kommet den siste tiden som en spennende utvikling, og mener de kan være inne på noe om denne brette-teknologien blir bedre etter hvert.

Mobilen slik vi kjenner den i dag, er uansett ingen endestopp.

– Hvis vi skal langt inn i fremtiden, så får vi nok skjermen opp i en form for briller eller noe lignende. Når denne skjermen blir høyoppløselig og har batteritid og alt på plass, da kan det virkelig ha noe for seg, spår Eirik Solheim.

– Så det blir jo spennende å se om de finner et litt ordentlig gjennombrudd snart eller om vi må gå rundt med denne store flate skjermen i mange år fremover også.

Glad i design? Sjekk ut noen av våre andre nettsaker: