Hopp til innhold

Fra fargerike klosser til blank touch­skjerm

Mobiltelefonen fyller 50 år – men hva skjedde med mobildesignet?

I 1973 gjennomførte amerikaneren Marty Cooper verdens første samtale fra en håndholdt, trådløs mobiltelefon i gatene i New York.

Prototypen kunne kanskje minne mer om en grå murstein enn dagens smarttelefoner, veide rundt et kilo(!) og hadde en tjukk antenne på toppen.

Ikke så veldig lommevennlig, altså.

Marty Cooper med verdens første kommersielle håndholdte mobiltelefon. Han smiler og holder mobiltelefonen opp.

MOBILENS FAR: Cooper holder det som var verdens første kommersielt tilgjengelige mobiltelefon – Motorola DynaTAC 8000x – som ble lansert ti år etter den første mobilsamtalen.

Foto: AP

Mye har skjedd siden den gang.

I dag blir det anslått at rundt 90 % av verdens befolkning har en mobil i lomma. For de fleste av oss er den lille dingsen en helt essensiell del av hverdagen – mobilen er en datamaskin, lommebok, TV og kamera, alt-i-ett.

Spør du en tilfeldig person om hvordan mobilen deres ser ut i 2023, vil svaret ofte være det samme – en stilren, knappeløs, blank berøringsskjerm.

En iPhone med svart skjerm.
Mange ulike retro mobiltelefoner som ligger utover et bord.

Denne utviklingen har også mobil-pappa Cooper bitt seg merke i. Han er nemlig ikke så veldig imponert over designet vi nå har endt opp med.

– Bare tenk på det. Du tar en plastbit og glass som er helt flatt – og så legger du den mot hodet ditt og holder hånden i en ubehagelig stilling, sa han til BBC tidligere i år.

Den håndholdte mobilens far, Marty Cooper.

Selv Marty Cooper må ty til en moderne smarttelefon i dag.

Foto: NTB / AP

Svindyr luksus

På samme måte som alle sofaene våre plutselig begynte å se helt like ut, har mobilene blitt mer og mer uniforme – eller pregløse, om du vil.

– Det var en tid hvor mobilene så veldig forskjellige ut, og selve designet på telefonen var et viktig salgsargument – mer enn hva som var inni omtrent, sier teknologirådgiver og medieforsker ved Høyskolen i Volda, Eirik Solheim.

Men hvordan endte vi egentlig opp her? 📱

I mobiltelefonens tidlige leveår på 80-tallet ble den regnet som en luksusvare med skyhøy prislapp. Dette gjorde mobilen utilgjengelig for de fleste, og produktene ble i hovedsak markedsført mot menn i næringslivet.

Skjermdump fra gammel reklame for Siemens. En mann i dress bærer en tung koffert med en gammel mobiltelefon oppi. Bak han er et fly.

I KOFFERT: Før i tiden var mobilene så tunge at de måtte bæres rundt i koffert. Dette er en Siemens-reklame fra 1981.

Foto: Siemens/Teknisk Museum

– I jappetiden fantes det til og med «dummies» man kunne kjøpe slik at man kunne late som om man gikk rundt og snakket i telefonen. Mobilen var absolutt et statussymbol, sier Laila Andersen i Teknisk Museum.

Grunnen til at de første mobilene var så store og tunge, var på grunn av størrelsen på batteriet.

– Mobilene på denne tiden var også svært robuste og tålte veldig mye, sier hun.

Det ikke var før på 90-tallet at flere begynte å få tilgang til mobil.

En bildekollasj av mobiltelefoner fra 90-tallet. Motorola International 3300 (1993), Ericsson Hotline NH51 (1992) og Motorola StarTAC.

Motorola International 3300 (1993), Ericsson Hotline NH51 (1992) og Motorola StarTAC (1997). Sistnevnte regnes som verdens første klapptelefon – her i en fargerik versjon.

Foto: Cato Normann/Terje Norli/Teknisk museum

På denne tiden utviklet teknologien seg i et voldsomt tempo – blant annet gikk mobilnettet fra å være analogt til å bli digitalt gjennom innføringen av GSM.

Den nye teknologien gjorde fort at mobilen ble allemannseie.

– Designmessig var mobilene på denne tiden veldig maskuline i uttrykket. Ofte var de svarte eller grå i fargen, selv om noen skilte seg ut. De krympet også kraftig i størrelse og vekt gjennom 90-tallet, sier Andersen.

En bildekollasj av mobiltelefoner fra 90-tallet. Ericsson T10s, Nokia Communicator 9000 og Siemens S10. 

Ericsson T10S (1999), Nokia Communicator 9000 (1996) og Siemens S10 (1998). sistnevnte var verdens første mobil med fargeskjerm.

Foto: Cato Normann/Terje Norli/Teknisk museum

Mobilen blir «mainstream»

De første virkelig store bestselger-mobilene kom rundt millenniumsskiftet. På denne tiden fikk kjøperne flere og flere modeller å velge mellom, og de ulike merkene begynte for alvor å eksperimentere med mobildesign.

Det var lett å bli fascinert 🤩:

Forbrukerinspektørene

DEN GANG DA: I 2003 testet NRK ut MMS-mobiler.

Video: NRK

Integrert kamera i mobilen blir det nye må-ha-produktet. Noen mobiler kom med utskiftbare deksler med ulike motiv. De karakteristiske utstikkende antennene forsvant sakte, men sikkert.

Finske Nokia dominerte markedet, fikk prisen ned til en billig penge og gjorde for alvor en trend ut av det å eie en mobiltelefon.

Bildecollage med tre mobiler.

SOLGTE DØDSBRA: Nokia 3210 (1999), Nokia 6620 (2005) og Sony Ericsson P800 (2002). Hele 160 millioner eksemplarer ble solgt av Nokia 3210, noe som gjør den til en av tidenes bestselgende mobiler.

Foto: CATO NORMANN/TERJE NORLI/TEKNISK MUSEUM
Laster Giphy-innhold

Produsentene rettet også fokuset mot ungdommen, noe som kanskje var ekstra synlig når de skulle nå unge kvinner.

– Rosa telefoner og mobiler med «bling» ble for eksempel markedsført mot tenåringsjenter. På 2000-tallet tok det fullstendig av med fargevariasjoner og ulike designelementer, sier Laila Andersen i Teknisk Museum.

Bildekollasj av mobiltelefoner fra 2000-tallet

Nokia 7380 (2005), Samsung X830 (2006) og Nokia 7280 (2004). Disse tynne mobilene var på størrelse med en leppestift, og var populære blant unge kvinner.

Foto: TERJE NORLI/TEKNISK MUSEUM
Samsung-reklame fra 2003. En reklameplakat med en kul, ung kvinne som viser frem en mobil. Mobilen lyser og inni skjermen er det et bilde av en ung mann med solbriller.

NATTKLUBB-MOBIL?: Denne mobilen med integrert lys fra Samsung (2003) ble reklamert som en «perfekt mobil å ta med seg på klubben eller for å forevige en romantisk kveldstur».

Foto: SAMSUNG/TEKNISK MUSEUM

En gullalder for rare mobiler

Årene etter tusenårsskiftet var en slags ville vesten for mobiltelefoner.

Fremtiden var et faktum: mobilen var menneskets nye bestevenn. Den nye «boomen» gjorde at de ulike merkene sloss om å lage den mest innovative, nyskapende mobilen – med varierende hell.

Nokia 7600 (2003), Motorola
V70 (2002) og Nokia 6810 (2004)

Nokia 7600 (2003), Motorola V70 (2002) og Nokia 6810 (2004) var noen av de mest unike mobilene fra tidlig 2000-tallet.

Foto: AP

Noen produsenter tok ordet «mobil» litt vel bokstavelig og lagde produktene sine så små at forbrukerne begynte å klage på at det var vanskelig å håndtere de bitte små knappene.

Mange eksperimenterte med de ulike formene en mobiltelefon kunne ha. Det var slettes ikke gitt at mobilen skulle være firkantet, slik omtrent alle smarttelefoner er i dag.

Var du for eksempel «gadget»-nerd og ville ha en spillkonsoll du også kunne ringe med?

Nokia Ngage

Nokia N-Gage (2002) var en konsoll og mobiltelefon i ett.

Foto: AP

Eller skulle du ønske det fantes en mobil som også var en... penn?

Siemens sin "penn-mobil"

Det var kanskje ikke så rart at denne penn-inspirerte mobilen fra Siemens (2004) aldri slo an.

Foto: REUTERS

Hva med en mobil som også kunne fungere som sminkespeil?

Siemens CL 75

Eggformede Siemens CL 75 (2006) kom med blomstermønster på utsiden og lommespeil på innsiden.

Foto: Ap

Eller ønsket du en mobil du kunne vri og forandre til en bærbar mini-TV?

Fortvil ikke. Det fantes en telefon for deg.

Nokia N92, en mobiltelefon fra 2005.

Nokia N92 (2005) ble markedsført som en mobil man også kunne bruke til å se TV på mens man var på farten.

Foto: REUTERS
LG F2300 (2005), Motorola Razr V3 (2004), Sony Ericsson W580i (2007) og Sony Ericsson W300i (2006)

LG F2300 (2005), Motorola Razr V3 (2004), Sony Ericsson W580i (2007) og Sony Ericsson W300i (2006)

Foto: FOTO: CATO NORMANN/TERJE NORLI/TEKNISK MUSEUM

Alle prøvde å lage fremtidens telefon.

Så kom mobilen som endret alt.

Den store smartrevolusjonen

Da Steve Jobs lanserte verdens første iPhone i 2007, snudde han hele verden på hodet.

I den nå berømte talen introduserte Apple-grunnleggeren at den nye smarttelefonen hans var tre enheter i ett: En musikkspiller, en mobiltelefon og en maskin du kunne surfe på internett med.

Rett og slett en mini-datamaskin, rett i lomma.

Apple-grunnlegger Steve Jobs med en 2007 Iphone i hånden

Steve Jobs og verdens aller første iPhone.

Foto: Paul Sakuma / AP

Apple hadde også fjernet alle knappene som vanligvis var å finne på en tradisjonell mobil og erstattet de med en stor berøringsskjerm. Det ble, som vi alle vet, en verdenssuksess uten like.

Andre populære mobilprodusenter på denne tiden, som Blackberry og Nokia, tviholdt på det gamle designet med fysisk tastatur i flere år fremover.

Etter hvert var det bare å innse at den stilrene, blanke berøringsskjermen var blitt den nye standarden.

BlackBerry Curve 8300 (2007) Apple iPhone 1 (2007) og Nokia N95 (2007).

BESTSELGERE FRA SAMME ÅR: BlackBerry Curve 8300 (2007) Apple iPhone 1 (2007) og Nokia N95 (2007)

Foto: Terje Norli/Teknisk Museum/AP

Teknologirådgiver Eirik Solheim tror det handler om at skjermen er det absolutt viktigste elementet på mobiler i dag.

– I og med at mobilene før i tiden ikke bare var en skjerm, så var det kanskje viktigere å skille seg ut ved hjelp av ytre design. I dag gjør vi alt på mobilen gjennom skjermen. Da er det jo om å gjøre å ha mest og best mulig skjerm og minst mulig andre ting, sier han.

Android eller Apple: dagens mobiler konkurrerer stort sett på kapasitet, brukergrensesnitt og skjermkvalitet – ikke ytre design.

Bildecollage med fire ulike smarttelefoner gjennom de siste årene.

IKKE MYE VARIASJON: Huawei Ascend P7 (2014), Samsung Galaxy S9 (2015), Google Pixel 3 XL (2018) og iPhone 15 (2023).

Foto: AP

Så, hva nå?

– Generelt så har utviklingen når det gjelder mobiltelefoner dabbet av. Nye mobillanseringer er jo dessverre gørrkjedelige for tiden, sier Solheim.

Han trekker frem de nye brettbare mobiltelefonene som har kommet den siste tiden som en spennende utvikling, og mener de kan være inne på noe om denne brette-teknologien blir bedre etter hvert.

Mobilen slik vi kjenner den i dag, er uansett ingen endestopp.

Samsung sin brettbare mobil

SKAL DET VÆRE EN BRETTBAR MOBIL? Samsung Galaxy Z Flip er en av de mest populære brettbare mobilene på markedet i dag.

Foto: AP

– Hvis vi skal langt inn i fremtiden, så får vi nok skjermen opp i en form for briller eller noe lignende. Når denne skjermen blir høyoppløselig og har batteritid og alt på plass, da kan det virkelig ha noe for seg, spår Eirik Solheim.

– Så det blir jo spennende å se om de finner et litt ordentlig gjennombrudd snart eller om vi må gå rundt med denne store flate skjermen i mange år fremover også.

Var mobilene kulere før?

Glad i design? Sjekk ut noen av våre andre nettsaker:

Kulturstrøm

  • «Underholdende, dog noe underveldende debut»

    – Albumets tittel og gjennomgående tematikk handler om forhold som visner bort. Selv om man som lytter ikke sitter igjen med en klar følelse av hvilke forhold det hintes til, er det ingen tvil om at Blackie ser på disse bruddene som høyst nødvendige, skriver NRK P3-kritiker Even Samir Kaushik i sin anmeldelse av debutalbumet til Blackie.