Haddy N'jies egen norgesjakt

Gjennom ni uker har de to programlederne lært oss stadig nye ting om nasjonen Norge, 200 år etter at eidsvollsmennene underskrev hastedokumentet som skulle bli stående som den norske Grunnloven gjennom både krigstid, union og selvstendighet.

Underveis i hele opptaksperioden har både Haddy N’jie og Per Sinding-Larsen tatt bilder av det de har opplevd med eget kamera og mobiltelefon. Deres private bilder kan du se i bildegalleriet øverst i artikkelen.

Les også: Hva gjør deg mest stolt over å være norsk? Si din mening her!

Nett-TV: Se alle episoder av Jakten på Norge her

Bladde i Grunnloven

De fleste TV-seerne har sannsynligvis lagt merke til at Per Sinding-Larsen først og fremst er svensk. Likevel, den halvt norske etterkommeren etter Christian Magnus Falsen, Grunnlovens far, har hatt stor glede av å gjenoppleve norske, historiske øyeblikk i Jakten på Norge. nbsp;

• Les alle artiklene fra Jakten på Norge

Selv trekker han frem «polarekspedisjonen» til Finse sammen med Erling Kagge i episoden om «Idoler og helter», og reisen til Røst i episoden «Folkets røst».

– Men det som virkelig gjorde dypt inntrykk på meg, var å få bla i de enkle papirarkene som utgjør Norges grunnlov. Det å få se min forfaders signatur og stempel fortalte meg en del om slekten, og kanskje også meg selv, forteller Sinding-Larsen.

Les også: De glemske arvingene etter grunnlovens far

Verdens vakreste land

For SVT-journalisten har dette på mange måter vært et «utvekslingsår» han sent vil glemme.

– Det har vært helt fantastisk! Norge er virkelig verdens vakreste land. Jeg har reist verden rundt til avsidesliggende hjørner av Afrika, Sør-Amerika og Asia, men aldri sett så mange storslagne plasser i et og sammen land som i mitt naboland, skryter stockholmeren.

– Og er man like glad i norske dialekter som jeg, blir det en ren fest å reise rundt!

Les også: Da nynorsk ble blodig alvor

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Norges klassereise

Også Haddy N’jie har reist mye rundt i Norge før opptakene til serien startet i februar 2013, og hun forstår godt hva Per Sinding-Larsen er så begeistret for. For henne har derfor de største opplevelsene i Jakten på Norge vært å treffe forskjellige mennesker og få høre deres historier, og å oppdage nye sammenhenger i norgeshistorien som hun ikke hadde tenkt over tidligere.

– Bare se på den reisen vi har gått gjennom i løpet av de siste 200 årene. Jeg tror mange nordmenn undervurderer det Norge har fått til som nasjon siden 1814, sier N’jie til NRK.no.

Les også: VM-helten har hatt 70 000 kaffegjester i stua

Hun påpeker at vi for litt mer enn hundre år siden var en fattig jordbrukerkoloni, mens vi i dag er blant de rikeste av de rike. De problemene Norge hadde med fattigdom og barnedødelighet i 1814 oppleves fortsatt i fattige land i dag.

– Barnedrapene på 1800-tallet var de drapene flest ble dømt for. Altså ugifte kvinner som tok livet av sine egne barn, minner programlederen om.

Nett-TV: Jakten på Norge – Forbryteren

Les også: – Hvem vil du helst ha som nabo?

Norsk tidsforskjell

En litt mindre dyster lærdom, var opplysningen om at vi kan takke Bergensbanen for at vi i dag har samme tidsregning i hele landet. Frem til jernbanen bandt sammen Østlandet med Vestlandet, var det 22 minutters tidsforskjell i Oslo og Bergen. Fra Sognefjorden til Vardø kunne det variere med hele to timer. I 1894 ble det vedtatt i innføre normaltid over hele landet.

Les også: «Ingen eiendom, ingen stemmerett»

Det var også i Vardø Haddy N’jie hadde sitt sterkeste møte i Jakten på Norge. I episoden om «Nordmannen» møtte hun Arthur, som fortalte om da broren ble drept i de alliertes bombeangrep under andre verdenskrig, og da tyskerne brant ned hele landsdelen.

– Det var også en veldig merkelig, men hyggelig opplevelse å være på American Festival på Lista – øysamfunnet i Vest-Agder som føler at Brooklyn ligger nærmere enn Oslo, minnes programlederen.

Les også: Dette var «Lapskaus Boulevard»