NRK Meny
Normal

De glemske arvingene etter grunnlovens far

SVT-programleder Per Sinding-Larsen er overrasket over at nordmenn allerede har glemt hva hans tipp-tipp-tipp-oldefar gjorde for landet for 200 år siden.

Per Sinding-Larsen ved graven til Christian Magnus Falsen

For 200 år siden sto tipp-tipp-tipp-oldefaren til den svenske programlederen Per Sinding-Larsen i front under nedtegnelsen av gunnloven og den nye nasjonen Norge. I dag er det få nordmenn som kan navngi eidsvollmannen Christian Magnus Falsen.

Foto: Per Sinding-Larsen

I 1970-tallets Oslo sitter en svensk, lyshåret guttunge på fanget til sin norske bestefar. Bestefar er Aftenposten-journalisten Henning Sinding-Larsen, og denne gangen forteller han lille Per at «denne mannen, han som du ser på dette gamle bildet, han er du i slekt med».

Motivet på bildet er Christian Magnus Falsen, Per Sinding-Larsens tipp-tipp-tipp-oldefar. Rollen den da 32 år unge juristen hadde i det intensive arbeidet med å få grunnloven vedtatt på bare én måned, satte i gang en prosess som førte til at Norge i løpet av 1814 var gjennom tre konger, to grunnlovgivende forsamlinger og én krig.

Nett-TV: Se alle sendte episoder av Jakten på Norge her

Les også: Sjekk om du er i slekt med en eidsvollmann

Tilfeldigheter

Jakten på Norge, Per SInding-Larsen

SVT-journalisten Per Sinding-Larsen er i slekt med Christian Magnus Falsen, den norske grunnlovens far.

Foto: Anne Liv Ekroll/NRK

Sammen med Johan Gunder Adler lagde Falsen et utkast til en norsk grunnlov, som ble forevist prinseregenten Christian Frederik i februar 1814. Deretter ledet han en konstitusjonskomité som utarbeidet det grunnlovsutkastet som skulle vedtas under riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Falsen var også president i riksforsamlingen fra 9.-16. mai 1814.

Opp gjennom årene har den nå voksne Per Sinding-Larsen nevnt for norske venner og bekjente at han er i slekt med Falsen, men responsen har som regel uteblitt. Svært sjelden har noen visst hvem han var.

Tilfeldighetene skulle imidlertid ha det til at NRK i 2011 var på leting etter en svensk programleder med norsk tilknytning som kunne lage en TV-serie sammen med Haddy N’jie i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Skavlans svenske prosjektleder meldte tilbake til NRK at «jeg tror Per Sinding-Larsen har et eller annet med Norge å gjøre».

Endelig skal altså den 48 år gamle SVT-journalisten få lov til å lære nordmenn om mannen som var en av hovedmennene bak Norges aller viktigste dokument: Grunnloven.

– Uansett hva samtiden og ettertiden syntes om Falsen, hadde han en sentral rolle i dannelsen av det som skulle bli staten Norge, påpeker Per Sinding-Larsen.

Les også: Flere artikler om slektsforskning

Upopulær grunnlovsfar

Christian Magnus Falsen

Christian Magnus Falsen ble både elsket og avskydd av sine kollegaer på Eidsvoll. De kunne i det minste være enige om at han var en svært effektiv mann.

Foto: Wikimedia

For det er ikke til å komme bort fra at Christian Magnus Falsen ikke var en like populær mann i alle kretser. Eller som historiker Marthe Hommerstad påpeker det: Hans tilhengere støttet ham, mens hans motstandere mislikte ham sterkt. Og for ettertiden eksisterer det flest karakteristikker fra sistnevnte.

Jacob Aall skrev blant annet i sin dagbok om Falsens «mørke åsyn» og hevdet 32-åringen manglet humanitet.

– Det som nok stemmer, er at Christian Magnus Falsen hadde vanskelig for å innrømme feil. I flere tvister var han nok i overkant standhaftig og nidkjær, men samtidig var han sikkert overbevist om at han hadde rett, forteller Hommerstad, som også skriver på en bok om Falsen.

Historikeren peker på at det var Falsens intensitet og arbeidsdisiplin i forsamlingen som gjorde at grunnloven ble vedtatt raskt. Samtidig var det en av grunnene til at han var mislikt – som president kunne han være ganske skarp i debattene.

Les også: Kartlegger titusener Eidsvoll-etterkommere

Ingen adelsslekt

Som en lidenskapelig teatermann gikk Falsen heller ikke av veien for å gjøre et poeng ut av å si fra seg sin adel på Eidsvoll, inspirert av de adelige under den franske revolusjon 15 år tidligere. Riktignok var Falsen-familien «kun» embetsadel, og hadde ingen spesielle privilegier utover dette. Derfor var frasigelsen mest en symbolsk handling. Scenen som utspant seg på Eidsvoll er gjengitt i boken «Norges konstitutionshistorie» av Henrik Wergeland:

«Den 7. mai 1814 reiser Falsen seg og overrasker riksforsamlingen ved å lese opp med beveget stemme en erklæring hvor han frasier seg adelskapet for seg selv og sitt avkom (…): Til riksforsamlingen på Eidsvoll! Det er kanskje kjent for den ærede forsamling at også jeg tilfeldigvis er født adelsmann. Hvor lite verdt dette fortrinnet, om man kan kalle det dette, har vært for meg, tror jeg de som kjenner meg vet. Jeg har aldri vært blant dem som tror at fødsel kan gi fortjenester som man ellers mangler (…).»

Denne lidenskapelige og høytidelige proklameringen ble etterfulgt av en avventende stillhet mens både undrende og beundrende øyne fulgte Falsen over gulvet da han gikk for å legge erklæringen ved protokollen. Ingen andre adelsmenn fulgte opp.

Les også: Slik skal grunnlovsjubileet feires

Hvor er alle etterkommerne?

En av dem som har vokst opp uten adelstittel på grunn av dette, er svenske Enevold Falsen (78). Oppkalt etter Christian Magnus Falsens far, har han i mange år jobbet for å samle alle grenene i Falsen-familiens slektstre. Et arbeid som ble startet av hans far Conrad Falsen på begynnelsen av 1900-tallet, og som nå omfatter en database med over 1800 etterkommere (inkludert inngifte ektefeller) bare i linjen fra Christian Magnus Falsen.

Men hvor er de norske etterkommerne? Flyttet de over til Sverige alle sammen, til tross for Falsens iherdige forsøk på å unngå en svensk union?

Svaret skal vise seg å ligge overraskende nærmere enn forventet. Per Sinding-Larsens tippoldemor Elisabeth Lange fikk syv barn. To av disse het Kristofer Andreas og Anne Elisabeth. Kristofer Andreas fikk sønnen og Aftenposten-journalisten Henning Sinding-Larsen, hvis barnebarn er SVT-journalisten Per Sinding-Larsen.

Norske etterkommere

Anna Elisabeth giftet seg med sin fetter Hans Andreas Knap. Han døde etter bare seks års ekteskap, men rakk å få tre barn, en av disse var Hans Jørgen Knap, bestefaren til Jan Sigurd Knap Sæby. Min mann.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Slektstre Sinding-Larsen og Knap
Foto: Inger-Marit Knap Sæby

– Jeg er tipp-tipp-tipp-oldebarnet til hvem? Så kult, er hans reaksjon på opplysningen.

Det eneste han kan fortelle meg om sitt slektskap til eidsvollsmannen Falsen, er en e-post fra sin far Jørgen i fjor høst om et slektsseminar i Ås til våren.

Det er altså svigerfar som sitter på alle familiehistoriene og anekdotene som er arvet ned gjennom familien gjennom 200 år.

– Det er flaut å si det, men jeg vet egentlig ikke så mye mer om den siden av familien, forteller svigerfar på telefon fra Sverige.

Falsen våpenskjold

Falsen-slektens våpenskjold i blyglass har fått plass i stuevinduet hos svigerfar Jørgen Knap, Christian Magnus Falsens tipp-tipp-oldebarn.

Foto: Inger-Marit Knap Sæby

Han er ikke en av dem som emigrerte til nabolandet, men han fant sin svenske kone Maria der. Det var hun som oppdaget at ikke bare svigerfars farmor, men også farfar, var oldebarnet til Christian Magnus Falsen. Takket være nettsiden «Adopter en eidsvollsmann», som ble laget av DIS-Norge og Riksantikvaren i forbindelse med årets 1814-jubileum.

– Er det alt dere vet? Har du ingen historier eller gjenstander som kan knyttes til grunnlovens far?

– Jo, jeg har et våpenskjold i blyglass, som henger i det ene vinduet i stuen, kommer han på.

Gjemt og glemt?

For min manns nyoppdagede firmenning, svenske Per Sinding-Larsen, er det litt vanskelig å begripe at Christian Magnus Falsen er glemt blant nordmenn allerede etter 200 år.

– Jeg synes jo det er rart at et land som er så interessert i å ta vare på sin egen kultur og historie bare har lagt denne mannen til side. Jeg ble litt overrasket over at det var flest unge mennesker som husket hvem Christian Magnus Falsen var da vi spurte dem på gaten, forteller Sinding-Larsen.

Det at Knap-slekten ikke kjenner så godt til sin forhistorie, betyr likevel ikke at Christian Magnus Falsen forsvant fra minnet hos alle og enhver etter grunnskolen. I en egen Facebook-gruppe har etterkommere av juristen delt både slektsinformasjon og fotografier av arvegods som stammer fra Falsen-slekten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fikk bla i grunnloven

Den aller største arven etter Christian Falsen er det imidlertid ingen av etterkommerne som har i sitt eie. Den finner vi innlåst i et hvelv under Stortinget, gjennom en dør og inn i et skap som kun to nålevende personer kan koden til. Den eneste av etterkommerne vi kjenner til som har fått sette sine fingermerker på det norske grunnlovsdokumentet, er svenske Per Sinding-Larsen.

– Da arkivaren fortalte at han selv kun hadde sett dokumentet to ganger tidligere, var det nesten så jeg angret på at jeg hadde spurt om å få se, forteller Sinding-Larsen.

Mens travle osloborgere og fotohungrige turister myldret forbi på Karl Johan i vintersolen, sto altså en halvt norsk svenske flere meter under dem i det som trolig er Oslos sikreste rom og bladde i Norges best bevarte eiendel uten hansker.

– Grunnlovsdokumentet i seg selv er jo også veldig norsk, på en måte. Den er enkelt nedtegnet på et par papirark uten pomp, prakt og gullskrift, påpeker Sinding-Larsen.

Les også: Dette må til for å endre grunnloven

Det første han gjorde var å bla seg fram til signaturen til tipp-tipp-tipp-oldefar Falsen.

– Det var en utrolig sterk opplevelse. Samtidig synes jeg det er veldig synd at grunnloven ligger gjemt der nede, den bør jo ut og vises frem!

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Jakten på Norge er en dokumentarserie i 10 deler som handler om Norges historie fra 1814 og frem til i dag. I dette klippet fra program én får programleder Per Sinding-Larsen kikke på og bla i den norske grunnloven fra 1814.

Unngikk ikke union

Kanskje har han rett. Grunnloven som ble undertegnet på Eidsvoll i 1814 står fortsatt sterkt i dag, selv om deler av den har vært gjenstand for endringer før og etter unionen med Sverige, blant annet fjerningen av den såkalte «jødeparagrafen» og innføring av allmenn stemmerett. For mange nordmenn oppfattes imidlertid grunnloven som et høythengende begrep, og kanskje ikke et fysisk dokument.

Christian Frederik-statuen i Moss 2005

Kronprins Haakon foran Christian Frederik-statuen i Moss i 2005.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Til tross for iherdig innsats fra eidsvollsmennene i mai 1814, fikk de ikke støtte fra stormaktene i Europa i kravet om uavhengighet. Sverige ville ha sitt krigsbytte fra Danmark, og nykronede Christian Frederik klarte ikke unngå krig. Svenskene var overlegne, og for å unngå større tap besluttet den norske kongen å møte til forhandlinger i Moss den 13. august 1814. Enden på visen ble at Christian Frederik måtte ta sin krone og dra tilbake til Danmark, men Norge fikk beholde grunnloven sin med de endringene som krevdes for å gå i union med Sverige.

Les også: Slik blir Christian Frederik-statuen

Christian Magnus Falsen var blant dem som var svært misfornøyd med kongens forhandlinger, og skrev senere i et brev til eidsvollsmannen Wilhelm Christie at han «rømte det svenskvennlige Østlandet for å komme til selvstendighetsmennene i Bergen».

Vil ha ny union

91 år senere tok unionen slutt, og i dag er det tidligere storebror Sverige som ser ut til å stå igjen som den tapende part. Iallfall økonomisk sett.

– Om jeg som svenske skulle ønske at vi fortsatt var i union med Norge? Vet du hva, jeg er faktisk en av dem som i aller høyeste grad tror på en felles nordisk union! Tenk hva Norge, Sverige og Danmark skulle klart å gjennomføre både politisk og økonomisk i fellesskap, svarer en ivrig Per Sinding-Larsen.

For en som er oppvokst som halvt norsk i Sverige med litt dansk blod i årene, er det kanskje ikke en veldig unaturlig tanke.