Da nynorsk ble blodig alvor

Sjette oktober 1913 åpnet Det Norske Teatret i Oslo med brask og bram. Det «spesielle» med teateret var, og er fortsatt, at all dramatikk spilles på nynorsk og dialekt, noe som ikke falt i god jord blant riksmålsungdommer på denne tiden.

Det var nettopp blitt bestemt at alle gymnasiaster også måtte opp i sidemålseksamen, noe som for de aller fleste betød et landsmål de ikke hadde kjennskap til fra tidligere.

NRK Skole: Les mer om striden mellom bokmål og nynorsk

Pipekonserter

De ble spesielt provosert av at det på plakatene sto at forestillingene Jeppe på Bjerget var oversatt til «norsk», og ikke «landsmål». At kong Haakon 7. overvar åpningen og både likte det han så og forsto det han hørte, var ingen formildende omstendighet. Tvert imot. Allerede på neste forestilling kom pipekonsertene.

– En gjeng gymnasiaster satt på galleriet og blåste i leketrompeter. Nynorsktilhengerne klarte ikke holde seg, og gjøv løs på de pipende ungdommene. Stoler og benker ble revet opp, og restene ble brukt som slagvåpen, forteller forfatter Alfred Fidjestøl i søndagens episode av Jakten på Norge.

Fidjestøl har skrevet bok om Det Norske Teatret i forbindelse med hundreårsjubileet i 2013.

Se video: Slik ble Det Norske Teatret mottatt i 1913

Neste gang gikk det enda verre. Studentene på galleriet strødde pepper og nysepulver over publikum. Utenfor ventet en folkemengde på opp mot 12 000 personer. Trikkene ble stanset og rutene knust, slåssingen og arrestasjonene varte i flere dager.

Nett-TV: Se alle sendte episoder av Jakten på Norge her

Britisk nynorskelsker

I dag har blodet sluttet å flyte, selv om mange norske skoleelever fortsatt kjemper med nebb og klør for å slippe eksamen i sidemål. I 2013 var det kun seks prosent av norske elever som hadde nynorsk som sitt hovedmål på skolen.

– Det er alltid bra med konflikt for å kvesse interessen og entusiasmen for nynorsk, mener britiske Stephen J. Walton.

Les også: Fleire har eit positivt inntrykk av Ivar Aasen

Han ble på slutten av 1990-tallet Norges første professor i nynorsk skriftkultur, etter å ha jobbet i nesten 20 år som professor i norsk ved University College London. De siste 30 årene har han undervist utenlandske norskstudenter ved Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo.

– Av og til får jeg også studenter som er gift med vestlendinger og ikke skjønner hva ektefellen sier. Det har skjedd tre-fire ganger. En annen gang dukket det plutselig opp 16 kinesiske studenter, forteller nynorskprofessoren.

Ved forrige sommerkurs hadde han studenter fra blant annet USA, Russland, Brasil og Ungarn. Det er få vesteuropeere, men desto flere fra Øst-Europa som kommer for å lære mer om nynorsk.

Avhengig av sidemålsordningen

Men hva er det som får en engelsk professor til å forelske seg så mye i et skriftspråk som kun praktiseres av rundt ti prosent av den norske befolkningen?

– Det er noe med det iboende kritiske opposisjonelle som tiltaler meg. Det henger nok sammen med at nynorsk blir brukt av et mindretall, tror Walton.

Les også: Liv Signe Navarsete vil likestille nynorsk og bokmål i Grunnlova

Hans største frykt for fremtiden er at språkloven og sidemålssystemet skal bli svekket.

– Hvis Norge skal fortsette å ha to skriftspråk, er det veldig viktig at sidemålsordningen består. Vi vet fra andre land i samme situasjon at det viktigste for at mindretallsspråket skal overleve, er at flertallet lærer seg det.

Professoren mener at nynorskens fremtid på mange måter ligger i den borgerlige regjeringens hender, ettersom både Høyre og Frp har uttalt at de ønsker å endre dagens sidemålsordning.

Flere skriver på dialekt

Til tross for at nynorsk fremdeles sees på som et fremmed og vanskelig skriftspråk blant norske skoleelever hundre år etter at først ble innført i skolen, ser professor Stephen Walton lyst på fremtiden.

– Det har vært en eksplosjon i dialektnær skriving etter at de unge begynte med sms, chat og sosiale medier. De skriver jo på nynorsk, selv om de færreste selv er klar over det, sier han.

Les også: – SMS-dialekt kan true nynorsken

Flere språkforskere har tidligere uttalt at den økte bruken av dialekt kan gjøre fremtiden for nynorsk skriftspråk usikker . Denne frykten deles imidlertid ikke av nynorskprofessor Stephen Walton. Han etterlyser enda mer «fantasifull» tenking rundt det som for mange fremstår som et vanskelig skriftspråk.

– Vi må bli flinkere til å få frem hva nynorsk faktisk er, for det er her i denne «tvangsfrie» dialektformen at nynorsken vokser frem i dag, mener Walton.

I søndagens episode av Jakten på Norge handler det om folkets røst. Både nynorsk-feiden, EU-avstemninger, arbeiderbevegelsen og historien om Norges første kvinnelige ordfører er blant temaene som tas opp.