NRK Meny
Normal

VM-helten har hatt 70 000 kaffegjester i stua

Etter ski-VM i Oslo i 1966 ble Gjermund Eggen Norges nye superstjerne. I dag lever han et forholdsvis anonymt liv, med unntak av busslastene med fans som fortsatt blir invitert inn på hjemmebakt kringle.

Haddy N'jie blir med Rendalen pensjonistlag på heltetur til Gjermund Eggen i Engerdal.

De tre VM-gullene fra 1966 henger til offentlig beskuelse på kommunehuset i Engerdal, det samme gjør alle trofeene skikongen vant gjennom karrieren på 1960- og 70-tallet.

I likhet med mange andre i dagens generasjon, hadde ikke Jakten på Norge-programleder Haddy N’jie hørt om Gjermund Eggen før hun satte kursen mot Hedmark. I Rendalen fikk hun plass på en buss med pensjonister som var ute i samme ærend. Bussen med Rendalen pensjonistlag er bare én av 30–40 busser som hvert år fortsatt parkerer på gårdstunet til VM-helten.

Les også: Kongen ble med Gjermund Eggen på hyttetur

Nett-TV: Se alle sendte episoder av Jakten på Norge

Ble folkesky

Gjermund Eggen og Haddy N'jie

Haddy N'jie fikk som så mange tusen andre møte skilegenden Gjermund Eggen hjemme i stuen i Engerdal.

Foto: Haddy N'jie

– Hvor stor Gjermund Eggen var etter VM i 1966? Det er ingen på noenlunde samme nivå i dag. Kanskje de rekker ham til knærne. Northug ligger langt unna, sier skilegende Oddvar Brå.

14 kilometer utenfor Engerdal sentrum står 72-åringen klar for å ta imot dagens pilegrimsgjester. Alle får et «velkommen» og en klem etter hvert som de stiger ut av bussen. Inne i stua venter kona Anne med nytraktet kaffe og hjemmebakt kringle. Hun anslår at de har servert rundt 70 000 gjester de siste 50 årene.

En av skisportens største stjerner forteller imidlertid at han i starten ikke var særlig komfortabel med idoldyrkelsen.

Les også: Eggen følte det som Northug

– Livet mitt ble snudd opp ned i 1966. Utpå våren og sommeren etter VM ble det en folkevandring opp hit. Jeg ble folkesky og rømte til seters, mens bestemor og bestefar ble igjen for å drive gården. De synes det var trivelig med så mye besøk, forteller Eggen til latter fra gjestene.

I dag synes han imidlertid det er veldig hyggelig å bli satt pris på, og gleder seg til hver busslast som kommer til gards for servering, historier og fremføring av «Engerdalsvalsen».

Den norske sliter’n

Forfatter Thor Gotaas.

Forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas forteller at en ekte norsk helt ikke skryter.

Foto: Stein S. Eide / NRK

Mye av den enorme heltedyrkelsen av Gjermund Eggen etter VM i 1966, kan skyldes at mesterskapet var det første som i sin helhet ble vist på fjernsynet. På den måten fikk nordmenn et enda mer personlig forhold til idrettsheltene de tidligere bare hadde hørt om på radioen eller i avisene.

Les også: Sild på innerlomma mot bakglatte ski

Gjennom de siste 200 årene har det vært mange norske helter innenfor forskjellige felt, men de har alle flere ting til felles:

– I Norge har vi veldig respekt for «sliter’n». Han må virke alminnelig og helst være beskjeden. En ekte norsk helt skryter ikke, sier folkeminnegransker og forfatter Thor Gotaas til NRK.no.

Den norske helten har også en tendens til å være som Askeladden: Ærlig, kanskje virke litt naiv og komme fra enkle kår på landsbygda.

Thor Gotaas har blant annet skrevet flere bøker om norsk idrettshistorie, og forteller at idrettsheltene begynte å dukke opp samtidig som de første polfarerne i årene rundt 1900-tallet. Før dette var heltene enten lokale bygdekjemper eller nasjonale helter som Gjest Baardsen og Ole Høiland, som til tross for at de var kriminelle, ble helter fordi de stjal fra de rike i et samfunn som i hovedsak besto av fattige bønder, fiskere og husmenn.

Norsk verdenskjendis

På begynnelsen av 1900-tallet var aviser mer utbredt, og befolkningen fikk høre om polfarerhelter som Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Polfarer og forlegger Erling Kagge mener selv at Amundsens kappløp til Sydpolen gjør ham til en av de største oppdagerne gjennom tidene.

Les også: Kon-Tiki-regissører skal lage film om Roald Amundsen

Det kan folkeminnegransker Gotaas være enig i.

– Iallfall hvis vi snakker om polfarere. Roald Amundsen var en verdenskjendis i den vestlige verden. Storbritannia var også en stor kolonimakt på den tiden, så nyheten spredte seg vidt, forteller Gotaas.

I Jakten på Norge som sendes på NRK1 søndag kveld, drar programleder Per Sinding-Larsen og polfarer Erling Kagge til Finse for å rekonstruere Roald Amundsens ferd mot Sydpolen i 1911.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet:

Den norske helten

En norsk helt må være sympatisk og helst ha en karismatisk personlighet. Fridtjof Nansen har uttalt at det norske idealet er «mot, snarrådighet og glimt i øyet». Det er også en stor fordel å være veldig god på ski.

– Petter Northug har mye til felles med skiheltene i 1914. Han kommer fra et gårdsbruk, er original og vinner skiløp på dagens premisser. Northug er litt smågæren i kampens hete, men er mer folkelig enn media kan gi inntrykk av, mener forfatteren.

Også Magnus Carlsen passer inn i den norske heltetradisjonen til tross for at han ikke går gjennom fysisk lidelse for å vinne.

– Selv om sjakk handler om intellekt, vinner Magnus på sin «stayerevne». I motsetning til mange andre sjakkspillere er han godt fysisk trent, og dermed passer han inn i vårt heltebilde.

Forskjellige kriterier

Det er ifølge Thor Gotaas bygdementaliteten som har formet det norske helteidealet. Ærlighet og god innsats er noe av det som settes mest pris på.

– Ta for eksempel Italia, som har en tradisjon for mafia. For dem er Berlusconi en mann som har kommet seg opp og frem, selv om han åpenbart er en skurk. I Norge ville bygdedyret ha stoppet ham for lenge siden.

Trolig ville heller ikke Maradona med «Guds hånd» blitt nasjonalhelt her hjemme som han ble i Argentina etter den åpenbare håndscoringen under VM-kvartfinalen i 1986.

– For å bli norsk helt må du også gjøre mer enn bare å prestere i skisporet eller på fotballbanen. Brå vant ikke like mye som andre norske skiløpere, likevel ble han et ikon og en skihelt. Hjalmar «Hjallis» Andersen var en kjekk kar, og så ut som en filmstjerne. Det er de ekstra tingene som utgjør forskjellen på om man blir kjent eller folkekjær, forteller folkeminnegranskeren.

Hvem er dine største norske helter? Si din mening i kommentarfeltet!