Maskinene har begynt å oversette film og TV

Nordmenn leser rundt 1400 romansider i året, på skjermen. Det vil si at oversatt TV-teksting er blant den mest leste litteraturen i Norge.

Så hvorfor har strømmetjenestene så mange feil i de norske oversettelsene av film og TV-serier?

Her er noen eksempler på dårlige oversettelser:

• «Go for launch.» «Gå til lunsj.» (Apollo 13)
• «You will be invincible.» «Du vil bli usynlig. » (Star Wars - Attack of the clones)
• «Fuck off, skinner.» «Dra til helvete, hudfyr» (Blade Runner 2049)
• «Oh my God, there's nothing left!» «Herregud, det er ingenting til venstre!» (Independence Day)
• «Yippie ki-yay, motherfucker!» «Hipp hurra, kølletryne!» (Die Hard)
• «I don't think you have the balls for this.» «Jeg tror ikke du har nok snabelkraft til dette.» (Tomorrow Never Dies)

– Samtidig som oppdragsmengden har økt, har ofte leveringsfristene blitt kortere. Serier og filmer skal ofte legges ut kort tid etter at de ble lansert i USA. Likevel har honorarnivåene i stor grad stått stille, hos enkelte byråer har de også gått ned, sier Morten Gottschalk.

Han er styreleder i Norsk audiovisuell oversetterforening og har tekstet flere store TV-serier. Nå jobber han fortere enn hva han er komfortabel med.

Gottschalk og Navio har løpende kontakt med Språkrådet om problemene i norsk oversetterbransje.

– Det som er nytt nå, er den store mengden. Det er utrolig mange TV-serier og filmer som skal oversettes til norsk, sier Lars Ivar Nordal, seksjonssjef i Språkrådet.

Og som vi alle vet:

– En dårlig oversettelse kan totalt ødelegge en TV-serie eller en film, sier Nordal.

Maskinene har kommet

I 2020 ble arbeidshverdagen til mange norske TV-oversettere endret, kanskje for alltid.

Da bestemte det internasjonale tekstebyrået Iyuno for å ta i bruk maskinoversettelse. Iyuno er Norges største arbeidsgiver for oversettere.

Før var det TV-teksterne som formulerte teksten du ser på skjermen. Nå er det stadig oftere en maskin som har tatt valgene, og en tekster som må sjekke om maskinen har gjettet riktig.

Selskapet forventer at oversetterne bruker 30 prosent mindre tid på arbeidet når man gjør maskinoversettelser.

Men etter flere år med bruk, er teksterne lei. Arbeidet går ikke noe fortere, og lønna er i praksis redusert med 30 prosent. I tillegg er det vanskelig å få en helhetlig oversettelse, når jobben bare består i å sjekke om maskinen har oversatt riktig.

– Maskinoversettelsene som har blitt innført de siste årene, tar ikke hensyn til komprimering. De oversetter i prinsippet manuset. Teksteren må så komprimere og omformulere selv, og dermed blir arbeidsbesparelsen minimal, sier Gottschalk i Navio.

Mange oversettere har valgt å forkaste verktøyet totalt.

I tillegg til tidspresset føler oversetterne seg oversett av strømmetjenestene, kanalene og byråene de jobber for.

– Det er forskjell på hvor mye de enkelte strømmetjenestene, byråene og kanalene bryr seg om kvaliteten og om de overhodet tilbyr noen som helst oppfølging eller korrekturlesing. Dette har svært mye å si for sluttproduktet, sier Gottschalk.

• Les også: Grov teksteblemme i Netflix

Netflix ikke fornøyd

Man skulle kanskje tro at problemet med oversettelser til norsk er ekstra vanskelig, siden vi er et lite språk i en stor TV-verden. Men problemet er like stort også på de store språkene.

Ikke engang Netflix selv er fornøyde med tekstingen de leverer.

– Generelt synes vi våre undertekster og dubber er bra, men ikke veldig bra. Så vi jobber hele tiden med å forbedre dem, sier en talsperson for Netflix til Hollywood Reporter.

Humor ekstra sårbart

Jon Iver Helgaker er produsent og manusforfatter for suksesserien Vikingane, som har særnorske språklige vitser og internhumor som er vanskelig å oversette.

– Humor er sårbart og avhengig av nyanser for å funke. Vi bruker jo mye tid på å skrive dialog. Så da håper vi at oversetterne også forstår og setter seg inn i helheten i dialogen, slik at de velger riktige synonymer, sjargong og talemåter som er spesifikke for de ulike karakterene, sier han til NRK.

Språkrådet sier til NRK at de ikke har mandat til å gjøre noe med de dårlige oversettelsene, men at de følger bekymret med.

– Vi har hatt kontakt med Navio i flere år. Vi kjenner til problemene de opplever, med økende pris- og tidspress. Det er viktig med kvalitet på tekst og oversettelse, og det er veldig synd dersom kvaliteten blir dårligere.

NRK har i flere uker vært i kontakt med Iyuno Media Group. De ønsker ikke å kommentere saken.