Hopp til innhold

Frykter 22. juli-utstilling blir Breiviks «hall of fame»

Tor Østbø, som mistet kona under bombeangrepet på Regjeringskvartalet, frykter 22. juli-utstillingen vil gi Anders Behring Breivik oppmerksomheten han søkte.

Tor Østbø, som mistet kona under terrorangrepet, frykter at 22. juli-utstillingen vil fokusere for mye på Anders Behring Breivik.

Tor Østbø sier han og flere andre etterlatte etter 22. juli ikke ønsker at Breivik skal få noe oppmerksomhet. Han frykter utstillingen på 22. juli-senteret vil fokusere for mye på Breivik.

– Jeg får en følelse av at han får sin egen lille herostratiske «hall of fame». Jeg, og jeg tror det gjelder de fleste i min situasjon, ønsker at han skal bli glemt og at han skal sitte der han sitter uten å få noen oppmerksomhet, sier Østbø som understreker at han ikke har sett utstillingen.

Flere av gjenstandene Anders Behring Breivik brukte under terrorangrepene for fire år siden skal stilles ut, blant annet restene av bilen han brukte til å detonere en bombe i Regjeringskvartalet.

Østbø frykter utstillingen av disse gjenstandene fører til at gjerningsmannen får oppmerksomheten han søkte.

– Ved å vise frem disse gjenstandene får han en del av sin berømmelse gjentatt. Breivik søkte oppmerksomhet, fikk oppmerksomhet og får fortsatt oppmerksomhet.

Bombebilen

SKAL VISES: Restene av bilen Anders Behring Breivik brukte til å detonere bomben i regjeringskvartalet skal vises på utstillingen.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

– Gjerningsmannen kommer ikke til orde

Tor Einar Fagerland, fagansvarlig for utstillingen, sier han har forståelse for at etterlatte kan reagere på at noen av gjenstandene Brevik brukte vises frem.

Å dokumentere terrorangrepet er viktig for demokratiet, mener han.

– Enn så lyst vi har til å glemme Breivik, så er kunnskap og åpenhet rundt grusomheten oksygen for demokratiet. Det å ha et sted hvor hendelsene blir dokumentert er viktig for samfunnet og for fremtidige generasjoner.

Tor Einar Fagerland

VIL DOKUMENTERE: Tor Einar Fagerland sier gjenstandene er tatt med for å dokumentere terrorangrepet.

Foto: NTNU

Fagerland sier utstillingens fokus er på historiene til de overlevende og vitnene.

– Fokuset er på de menneskene som ble berørt. Det er overlevende og vitner som får fortelle sin historie. Gjerningsmannen kommer ikke til orde.

Han sier de har vært nøye med å velge ut hvilke gjenstander som vises frem, nettopp for å unngå at utstillingen skal bidra til å mytologisere drapsmannen.

– Vi har valgt bort veldig mye. Vi har kun valgt å vise fram det som er viktig for den helhetlige fortellingen. Alt annet, ting som for eksempel kunne hatt en fetisjaktig kvalitet, er utelatt.

– Riktig å konfrontere historien

Forfatter Aage Storm Borchgrevink ga i 2012 ut boken «En norsk tragedie», om Anders Behring Breiviks oppvekst og radikalisering. Han ser innvendingene mot å vise frem gjerningsmannens effekter, men mener det likevel er riktig å stille dem ut.

Borchgrevink ser faren for at Breivik-tilhengere kan oppsøke utstillingen, men tror ikke det lar seg forhindre.

 Aage Storm Borchgrevink

UUNNGÅELIG: Aage Storm Borchgrevink tror utstillingen vil kunne trekke til seg høyreekstreme, men mener det er riktig å stille ut noen av gjenstandene Breivik brukte.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Breivik er en slags kultfigur i enkelte andre land, for eksempel Russland. Høyreekstremister der kunne finne på å reise hit for å se utstillingen. Hvis man forsøker å legge skjul på historien, tviler jeg på at statusen til Breivik blir noe mindre. Snarere tvert imot, vil jeg tro.

Borchgrevink sier «kulter» lett kan trekkes mot denne typen gjenstander, men at det avgjørende blir hvordan utstillingen formidler historien.

– Hvis den fortelles slik den var, tror jeg at noe av «glorien» rundt Breivik forsvinner.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters