Hopp til innhold

Forbrukertilsynet bekymret: – Annonsører ber om at innlegg ikke merkes som reklame

Annonsører bruker unge folk med mange følgere i sosiale medier i sine reklamer. Forbrukertilsynet er bekymret for at annonsørene utnytter at de unge ikke kan regelverket.

Henrik Mortensen

FORSTÅR FRISTELSEN: Henrik Mortensen har over 4000 følgere på Instagram. Han forstår at unge føler seg fristet til å få gratis ting.

Foto: Petter Pettersen / NRK

– Det er problematisk at annonsører ber om at innlegg ikke skal merkes som reklame. Det er direkte i strid med regelverket, sier Tonje Hovde Skjelbostad, avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet.

Barn helt ned i 14-års alderen blir i dag kontaktet av annonsører om å reklamere for produkter på sine profiler i sosiale medier.

Forbrukertilsynet får stadig inn henvendelser fra unge folk som har blitt kontaktet av annonsører som ikke ønsker at innleggene skal bli merket som reklame.

Tonje Hovde Skjelbostad

BEKYMRET: Tonje Hovde Skjelbostad i Forbrukertilsynet er bekymret for at unge blir presset til å bryte regelverket for merking av innlegg.

Foto: Kimm Saatvedt / Forbrukertilsynet

– Villedende for forbrukeren

Tonje Hovde Skjelbostad i Forbrukertilsynet er bekymret for at useriøse aktører utnytter at ungdommene ikke kjenner lovverket.

– Det er ikke nødvendigvis et sammenfall mellom når påvirkerne blir aktuelle for annonsørene, og når de får kunnskap om regelverket. Men ansvaret ligger primært på annonsørene.

Skjelbostad sier videre at de ikke kjenner til omfanget av denne praksisen, men mener det kan bli problematisk for forbrukerne.

– Det som kan bekymre oss er at det i sluttproduktet blir villedende for forbrukeren hva som er reklame og ikke. Den sammenblandingen er uheldig.

– Kan være enkelt å tro at ingen finner ut av det

Henrik Bach Mortensen

ANSVARLIGE: Henrik Mortensen mener firmaene som ønsker sponsorer må opplyse om merking av innlegg.

Foto: Petter Pettersen / NRK

Henrik Mortensen har litt over 4000 følgere på Instagram, og får stadig forespørsler om å reklamere for produkter på profilen sin.

– Det er også aktører som spør om å injisere ting i ansiktet ditt for å reklamere for det, men ikke skrive at det er reklame. Det synes jeg er veldig urovekkende, sier Mortensen.

Han startet da han var i tjueårene, og det var derfor lettere for ham å si nei til useriøse henvendelser, men forstår at gratis ting er fristende for de unge.

– Er det noe du har veldig lyst på, kan det være enkelt å tenke at det er ingen som kommer til å finne ut av det, sier Mortensen, som mener firmaene som ønsker spons må være ansvarlige.

– De må være flinkere på å opplyse om merking. Selv om jeg vil påstå at man selv har et ansvar for å sette deg inn i hvilke regler som gjelder.

Henrik Mortensen legger ned mye arbeid i innleggene sine, sminken i dette innlegget tok 17 timer:

– Ikke en del av problemet

Thea Winger er agent i Splay One Norge, som organiserer rundt 70 «påvirkere», eller influensere. De merker at det er et økende behov for veiledning.

– Flere i denne bransjen er uerfarne, og hvis du er 13 år har du ingen forutsetning for å vite at du skal merke det som reklame.

Thea Winger og Maren Aas Bakken, Splay One Norge

IKKE PROBLEM: Thea Winger og Maren Aas Nakken i Splay One mener de ikke er en del av problemet.

Foto: Petter Pettersen / NRK

Winger mottar daglig e-poster med tilbud om reklame. Hun tror tilbudene er fristende for uerfarne påvirkere.

– Problemet er at det er profiler som ikke er i et nettverk, som plutselig får tilbud om å få 10.000 kroner. Hvis du er 14 år er det utrolig mye penger.

Splay One Norge mener de er med på å profesjonalisere en bransje med mange unge aktører, men de avviser at de er en del av problemet.

– Et av våre verdiord er å være redelig. Sosiale medier har kommet for å bli, og tenåringene er på sosiale medier. Da er det viktigste for oss å kunne bidra positivt, sier nestleder i Splay One Norge, Maren Aas Nakken.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters