Festivalforsker: – Festivaldøden kommer til å øke

Slottsfjell i Tønsberg avlyste etter å så vidt ha unngått konkurs, Norwegian Wood i Oslo avlyste for andre år på rad og relanseringen av Hove i Arendal gikk konkurs en drøy uke før åpning.

Årets festivalsommer har gått uten tre av landets mest etablerte og tradisjonsrike festivaler, som alle har bukket under i et marked der konkurransen er beinhard. Samtidig kunne Aftenposten i juni melde at flere festivaler opplever rekordsalg.

– Det har alltid vært høyrisiko å drive festival. Man er avhengig av både bra lineup og godt vær, sier daglig leder Tonje Kaada i Øyafestivalen.

– Risikoen i å drive festival er i hvert fall ikke lavere

Hun er i gang med forberedelsene til årets festival i Tøyenparken i Oslo, som også i år er helt utsolgt. Til tross for fraværet av noen av deres største konkurrenter, vil ikke Kaada karakterisere årets festivalmarked som spesielt tøft.

– Den største endringen i markedet de siste årene er at artisthonorarene har økt relativt mye. Så risikoen i å drive festival er i hvert fall ikke lavere, sier hun.

Øyafestivalen opplevde i fjor sitt svakeste økonomiske år siden 2009, med et resultat på 1,3 millioner kroner. Årsaken var en kombinasjon av dårlig vær og økte artistkostnader, forklarer Øya-sjefen.

– Uten det, ville det gått som normalt. Det var et helt greit resultat for oss, sier Kaada.

Øyafestivalen ble i fjor kjøpt opp av investeringsselskapet Superstruct. Det har gitt festivalen en helt ny økonomisk trygghet, sier Kaada.

Hun er klar for nok en utsolgt festival. Men selv om billettsalget er det viktigste inntektsgrunnlaget, er det likevel betydelig risiko tilknyttet noe utenfor festivalens kontroll.

– Klart, får man fire dager med pissregn, vil det gå utover omsetningen og selvfølgelig resultatet, sier Kaada.

– De stjeler av hverandre, det blir en kannibalisme

I tillegg til Slottsfjell, Hove og Norwegian Wood, har blant annet Notodden Bluesfestival vært nær konkurs, til tross for godt salg på årets festival.

– Det vil bli en festivaldød som sannsynligvis kommer til å øke, i forhold til det vi har sett, sier festivalforsker Reidar Mykletun, professor ved Stavanger universitets handelshøyskole.

Han mener den økende festivaldøden handler om et stadig større festivaltilbud.

– Vi har nå hatt 20 år med festivalvrimmel og nye festivaler hvert år. Og da har vi fått en overetablering og en stor dristighet i markedet. Og nyhetens interesse avtar sannsynligvis nå etter 20 år.

Mykletun mener det har ført til at vi kanskje har for mange festivaler.

– Den største endringen ligger i at man hele tiden får nye festivaler. De stjeler av hverandre, det blir en kannibalisme i dette her, og legger til at han tror et miljøprofilering og -fokus vil komme godt med for festivalene.

– Det kan komme en grønn bølge over Festival-Norge, og da vil nok de festivalene som er mest grønne klare seg best.

– Unik posisjon

Parkenfestivalen i Bodø er en av festivalene som gjør det bra. Ifølge festivalsjef Gøran Aamodt har de vært utsolgt siden november.

– Vi er i den unike posisjonen at vi selger ut når vi slipper billettene, sier han, en uke før festivalstart.

Aamodt ser likevel en tendens fra årets festivalsommer.

– På den ene siden virker det som Festival-Norge går bra på generelt grunnlag, men så ser vi at noen av de veletablerte sliter, sier han.

– Folk blir blasert

Mange nordmenn har god økonomi og kan reise hvor de vil i verden for å se konserter. Konkurransen for festivalene blir dermed global, og det skal også mer til for å imponere publikum, mener Aamodt.

– Folk blir blasert, sier han.

– Programmet må treffe bredt. Du må ha de største navnene, samtidig som bookinghonorarene går til himmels, legger han til.

For å opprettholde festivalfloraen slik den er i dag, tror Aamodt at publikum må justeres synet på hva som er mulig. I tillegg til at festivalene må fokusere på helhetsopplevelsen med mat og infrastruktur, og ikke kun musikken.