Er dette fremtidens kunst?

Har du noen gang sett et bilde av Elon Musk dansende under regnbuen i klovnekostyme? Eller en teddybjørn som sparker fotball under vann?

Vel, ikke jeg heller – før jeg testet ut bildegeneratorer med kunstig intelligens.

Generatorer som DALL-E, Imagen og MidJourney har i løpet av sin korte levetid rukket å fascinere en hel verden.

Helt enkelt forklart er dette et type verktøy som kan generere bilder ut ifra en valgfri tekst. Alt du trenger å gjøre er å skrive inn en beskrivelse av det du vil avbilde – og vente på at generatoren gjør jobben sin.

Resultatet du får, er et helt unikt bilde som aldri før har eksistert.

Si hei, Elon:

– Vil revolusjonere designfeltet

En av de som har latt seg begeistre er leder og forsker Klas Pettersen ved NORA.ai, et nasjonalt samarbeid for forskning, utdanning og innovasjon innen kunstig intelligens.

– Disse verktøyene har blitt så populære rett og slett fordi de er vanvittig gode, sier han.

Han forklarer at generatorene er basert på svært avanserte algoritmer som har blitt trent opp ved at de blir matet med milliarder av bilder og tekstbeskrivelser.

Etter hvert har den nok data til at den forstår sammenhengen mellom ulike typer tekst og bilder, og kan dermed skape helt unike bilder ut ifra denne informasjonen.

Forskeren mener at vi kommer til å se bildeteknologien bli brukt på mange ulike måter og områder i tiden som kommer.

– Jeg er mektig imponert over hva man kan få til som amatør med disse verktøyene. En ting vi ser umiddelbart er jo at dette kommer til å revolusjonere designfeltet, sier han.

Kan disse bildegeneratorene være kreative i seg selv?

– Mange mener nei, men jeg mener helt klart ja. Når en algoritme skaper noe basert på alt den har lært som ikke har blitt vist før, så mener jeg at man er i nærheten av det vi kaller kreativitet.

– Vi er i den spede begynnelsen av denne typen teknologi. Det blir ekstremt spennende å se hva som skjer i løpet av de neste årene, sier Klas Pettersen.

Hvem eier bildene?

De nye verktøyene fører også med seg en rekke juridiske og etiske fallgruver. Blant annet spørsmålet om hvem som har rettighetene til et verk produsert av en algoritme, som igjen har basert innsatsen på eksisterende bilder.

Både Google og Elon Musk-eide OpenAI er blant selskapene som utvikler bildegeneratorene. Sistnevnte utvikler DALL-E, som så langt er det eneste av verktøyene som gir brukerne fulle bruksrettigheter til bildene de lager.

En annen bekymring er misbruk av bilder for å spre falsk informasjon og deepfakes. Selskapene har derfor innført retningslinjer som forbyr brukerne å produsere bilder som er trakasserende, voldelige eller av seksuell karakter.

Foreløpig er de mest avanserte bildegeneratorene ikke åpnet opp for salg og bruk for de store massene. Inntil videre må man altså skrive seg opp på venteliste for å få tilgang.

Det finnes enklere gratisverktøy som Craiyon tilgjengelig, som også har gått sin seiersgang på sosiale medier.

Dette ble resultatet da vi ba den om å gi oss et bilde av et fly malt av Edvard Munch:

NRKs kunstkritiker lager AI-kunst

De som har vært tidlig ute og fått tilgang til bildegeneratorene har allerede begynt å dele oppskrifter på nøkkelord som gir best mulig resultat. De beste generatorene kan lage svært detaljrike og nøyaktige bilder.

Mange stiller seg derfor spørsmålet om den nye teknologien kan endre måten vi lager kunst på. Allerede i 2018 ble det solgt et enkeltstående kunstig intelligens-basert verk for over 400.000 dollar.

Et annet spørsmål er hvor kunstnerisk gode disse genererte bildene er.

For å komme litt nærmere svaret lot vi vår kunstkritiker Mona Pahle Bjerke få prøve seg på bildegeneratoren DALL-E for første gang.

Hun ba om en kubistisk versjon av Madonna med barnet.

Her er resultatet:

– Dette var veldig interessant.

– Det er akkurat som om generatoren ikke helt har forstått hva kubisme er. Dette ser litt mer ut som et ubehjelpelig glassmaleri fra den tidlige middelalderen, så den kom jo litt til kort akkurat her, sier Pahle Bjerke.

Men legger til:

– Det er jo utrolig morsomt å bruke. Jeg ser fascinasjonen.

NRKs kunstkritiker mener at dagens kunstverden ikke lenger bruker det håndverksmessige som målestokk for hva som er god kunst. Det er idéen bak kunsten som gjelder.

– Da er det likegyldig om du har fått en annen person, eller en generator med kunstig intelligens, til å produsere og visualisere verket for deg.

Pahle Bjerke tror derimot ikke at bildegeneratorene vil erstatte mer tradisjonelle måter å lage kunst på.

– Hvis man har talent som idéskaper og det eneste som mangler er de håndverksmessige ferdighetene, så kan jo dette være et verktøy i kunstproduksjonen. Men jeg tror ikke at folk vil kunne bruke dette som en snarvei og «jukse» seg inn på kunstscenen, sier hun.

Vil du å lese flere kunstsaker? Sjekk ut disse: