Var Werner Heisenberg homofil?

NRK-serien «Kampen om tungtvannet» har så langt i år vunnet kampen om TV-seernes oppmerksomhet.

Da NRK søndag slapp de to første episodene av det påkostede historiske dramaet, skjøt også «kampen om tungtvannet» rett til værs på Googles trendbarometer.

Selv om fortellingen er basert på de faktiske, historiske hendelsene rundt sprengningen av Norsk Hydros fabrikk på Vemork i 1943, har serieskaperne også tatt seg en del friheter for å få fortellingen til å fungere som drama.

• Andre episode: Snakket Bohr og Heisenberg virkelig engelsk sammen?
• Tredje episode: Spiste Grouse-gutta virkelig reinlav?

Vi har samlet de vanligste spørsmålene og forsøkt å finne svar, sånn at dere skal slippe belastningsskader fra all googlingen.

Hvis du ikke ennå har sett serien og misliker avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Ble Heisenberg presset med homorykter?

• Var Heisenberg homofil?
• Sannsynligvis ikke, men anklagene var reelle.

I serien blir Werner Heisenberg forsøkt presset av tyske styresmakter med anklager om homofili, en farlig merkelapp å få i mellomkrigstidens Tyskland.

Anklagene nådde ikke offentligheten, men Heisenberg ble forsøkt presset i avhør.

– Påstandene ble brukt mot ham av Gestapo. Det var ikke uvanlig at de prøvde å presse folk med slike anklager. Heisenberg hadde vært speider og de hadde badet naken med andre menn, slik det blir sagt i serien. Det stemmer også at han i mange år var uten kjæreste og det gikk kort tid mellom han møtte sin kone og til de giftet seg, sier manusforfatter Petter Rosenlund.

Hvem var Bjørn Henriksen?

• Er Hydro-direktør Henriksen en historisk person?
• Nei.

I serien er det Hydros generaldirektør Bjørn Henriksen, spilt av Dennis Storhøi, som har ansvaret for tungtvannsproduksjonen, mens Axel Aubert, spilt av Stein Winge, er selskapets pragmatiske og tyskvennlige styreleder.

Sammen med sin danske kone flytter Henriksen inn i direktørboligen på Vemork for å være nærmere produksjonen.

I virkeligheten er Henriksen basert på flere av Hydros direktører, blant dem Bjarne Eriksen, som var generaldirektør i perioden serien utspiller seg.

– Aubert var generaldirektør frem til 1941, mens Bjarne Eriksen var generaldirektør inntil han ble arrestert i 1943. Da tok Aubert over igjen, men han døde etter den amerikanske bombingen av Vemork-anlegget. Han fikk lungebetennelse, og det ble antydet at han pådro seg sykdommen på grunn av redningsarbeidet etter bombingen, forklarer manusforfatteren.

Ingen av direktørene var imidlertid til stede på Vemork før og under tungtvannsaksjonen.

– Direktørene befant seg i Oslo, mens vi ønsket en direktør som var nærmere hendelsene. Temaene og handlingene rundt Hydro og tungtvannet var viktigere for oss enn personene, derfor kostet det oss lite å endre det, sier Rosenlund om hvorfor den fiktive rollefiguren ble skapt.

Fantes Julie Smith?

• Eksisterte den britiske etterretningsoffiseren Julie Smith?
• Nei. Julie Smith har aldri eksistert.

– Det var ingen kvinnelige offiserer involvert på beslutningsnivå for tungtvannsaksjonen. Det gjelder for så vidt også briten som Leif Tronstad møter da han kommer til England. John Skinner Wilson var oberst og sjef for Special Operations Executive, Scandinavian Section, men hans involvering skjedde ikke før mye senere. Han jobbet tett opp mot Kompani Linge, men det var ikke han som drev det fremover, det gjorde en komité som heter DSIR, Department of Scientific and Industrial Research, forteller historiker Asgeir Ueland, som også har skrevet boken «Tungtvannsaksjonen».

Regissøren har forklart til Aftenposten at Julie Smith er sydd sammen av flere personer som jobbet i forsvaret under krigen.

– Vi kunne ikke lage en serie uten å vise at kvinner også gjorde en innsats under andre verdenskrig. Det fantes noen ytterst få kvinnelige kapteiner i England under den andre verdenskrig. Vi brukte disse, samt en kvinne som jobbet i engelsk etterretning nært Tronstad, og sydde dem sammen til vår Julie Smith, sier regissør Per-Olav Sørensen til avisen.

Var Jomar Brun en muldvarp?

• Var virkelighetens Jomar Brun informant og sabotør for de allierte ved Vemork-anlegget?
• Ja.

Selv om Hydro-direktør Bjørn Henriksen aldri eksisterte i virkeligheten, er kjemiker Jomar Brun (1904–1993) i høyeste grad en historisk person.

– Jeg ble tilfeldigvis trukket inn som en liten brikke i det skyggespillet som foregikk under krigen, særlig i forbindelse med tungtvannsaksjonene, fortalte Jomar Brun til NRK i et intervju fra 1988.

Brun var mannen som fikk i gang anriking av tungtvann i industriell skala på Vemork. Han fungerte som en informant for England ved Vemork-anlegget inntil han ble kalt til England i 1942.

– Det var en ordre fra høyeste hold få Jomar Brun ut av Norge. Ofte ble man sittende i kø i Sverige, men han kom seg umiddelbart over til England, forteller manusforfatter Rosenlund.

– For tyskerne var anlegget viktig for atomforskning, men Brun rapporterte samtidig til engelske styrker. Han saboterte også på sin måte – helte lakserolje i tungtvannet, blant annet, sier Espen Reboli Bjerke, som portretterer Brun i serien, til Oa.no.

Etter krigen fortsatte Brun som overingeniør ved anleggene på Vemork og som professor i teknisk elektrokjemi ved NTH i Trondheim.

– Jeg mener at aksjonene under krigen var vellykkede. På den måten fikk tyskerne så lite tungtvann at det ikke var mulig å få en uranreaktor i gang i løpet av krigen, sa Brun til NRK i 1988.