Imponert over sabotørene: – Hadde aldri turt

Tøft og modig. Det er to av orda skoleelevene fra Tokke skule og Høydalsmo skule bruker når de skal oppsummere tungtvannsaksjonen.

– Jeg hadde ikke turt. Det hadde vært for skummelt for meg. Jeg kunne ha blitt drept, sier Lars Midtbø.

9.-klassingene er på skoletur for å oppleve stedet der noen var villig til å ofre livet i 1943.

De 11 norske sabotørene var bare noen få år eldre enn 15-åringene den februardagen.

Da de sprengte rommet der produksjonen av tungtvannet foregikk, stoppa de muligheten for tyskerne til å lage de første atombombene under 2. verdenskrig.

Livsfarlig

– Bare det å stå på ski ned bakkene her er jo livsfarlig, slår 15-åringen fast.

Torjus Sivertsen er enig.

– Det er helt sjukt å høre om hva de har gjort for Norge. At de ville ofre seg for landet.

Og de er veldig enige om at det er viktig med det nye muséet der de kan oppleve deler av historien.

Overraskelse – kjelleren var intakt

Tungtvannsmuséet er resultatet av kompetanse, flaks og pågangsmot blant arkeologer, museumsfolk og politikere.

Tungtvannskjelleren der sabotasjeaksjonen skjedde, ble funnet i 2017. Underst i en kaotisk ruinhaug lå stedet der produksjonen foregikk.

Haugen av betong og armeringsjern var resultatet av en kontrollert sprengning av det gamle anlegget i 1977.

– Å komme inn i et museum som er bygd rundt noe du her vært med på å grave ut, er helt spesielt, sier arkeolog Sindre Arnkværn.

Han hadde et lite håp om å finne golvet intakt. De fant mye, mye mer.

Arnkværn mener det kan formidle et viktig kulturminne.

– Ingenting kommer nok til å toppe dette funnet i min karriere, smiler arkeologen.

Prislappen på det nye museumsbygget er på drøye 100 millioner kroner.

«Operasjon Gunnerside»

I 1943 produserte fabrikken på Vemork tungtvann. Det planla tyskerne å bruke til de første atombombene.

«Operasjon Gunnerside» var et samarbeid mellom britiske og norske militære.

De norske fallskjermsoldater landa på Hardangervidda.

Natt til 28. februar 1943 kom de seg ned de stupbratte sidene i juvet og videre opp til fabrikken.

Noen holdt vakt mens Joachim Rønneberg og Fredrik Kayser kom seg inn i bygningen. Der ålte de seg gjennom trange kanaler i taket og inn på rommet der produksjonen foregikk.

De festa sprengelementene og kom seg ut før de smalt.

Deretter rømte sabotørene til Sverige – på ski.

Faren krøyp inn i kjelleren

Et stort glassbygg beskytter tungtvannskjelleren og andre rom i underetasjene.

Der er også kanalen der to av sabotørene krøyp inn, synlig for besøkende i dag.

Fredrik Kaysers datter er glad for at nye generasjoner kan oppleve denne historien.

Hun står under åpningen til kanalen det faren kom inn.

– Da var han helt rolig. De var godt trent. Joachim Rønneberg plukket ham ut fordi han hadde gode nerver og godt humør, og han var veldig sprek, forteller Tove Kayser.

Hun mener det er viktig å få fram at alle kan gjøre noe når det gjelder.

Kayser håper dette får ungdom til å tenke over hvorfor sabotørene utførte aksjonen.

Hun viser til det Rønneberg sa mange ganger: Vi må kjempe for freden og friheten hver dag.

Tenker på dagens krig

Elevene fra Vest-Telemark har fått en skoletur der krigshistorien har satt spor.

De har sett og hørt om dramatiske hendelser det er vanskelig å fatte.

Det har fått Torjus Sivertsen til å tenke på dagens krig i Ukraina.

– Når vi vet hva som har skjedd her, så kommer Ukraina og det de opplever der mye nærmere, sier 15-åringen.

Tungtvannsmuséet åpner for publikum lørdag 18. juni.