Spiste Grouse-gutta virkelig reinlav?

«Denne TV-serien bygger på faktiske hendelser, men av fortellertekniske hensyn har det vært nødvendig med dramatiseringer og forenklinger,» heter det i rulleteksten til NRK-serien «Kampen om Tungtvannet».

Men nøyaktig hva er dramatisert og forenklet, og hvor mye?

• Andre episode: Snakket Bohr og Heisenberg virkelig engelsk sammen?

Vi har samlet de viktigste spørsmålene fra episode tre og forsøkt å finne svar, sånn at du skal slippe å lete.

Artikkelen inneholder en del avsløringer for deg som ennå ikke har sett tredje episode.

Hadde sabotørene selvmordspiller?

• Fikk soldatene i Kompani Linge utlevert cyanidpiller?
• Ja. Et flertall av Kompani Linge hadde med seg to ulike piller når de var ute på oppdrag.

I serien får sabotørene i den andre norske kontingenten utdelt cyanidpiller forut for oppdraget. Virkelighetens sabotører fikk to piller, sier historiker Asgeir Ueland.

– Én var cyanid, som de kunne bruke for å begå selvmord dersom de ble tatt til fange. Så vidt meg bekjent var det ingen linjesoldater som tok sitt eget liv på denne måten. Den andre pillen de hadde med seg var benzedrin.

Benzedrin er et stoff som er i slekt med amfetamin og stoffet har en meget sterk virkning på sentralnervesystemet. Arne Kjelstrup, egentlig rørlegger fra Rjukan, brukte benzedrin under sabotasjeoppdraget.

– Han brukte det under en lang skitur på vidda da han skulle rekke tilbake til hytta i tide. Kjelstrup beskriver i biografien sin at han var syk og trengte en oppkvikker for å kunne gå den lange skituren over vidda. Men det var ingen i kompani Freshman som tok cyanidpiller, i motsetning til det som blir vist i slutten av episode nummer to, sier Ueland.

Manusforfatter Petter Rosenlund forteller til NRK at han ikke vet nøyaktig hvordan pillene ble delt ut.

– Vi har kanskje gjort det mer rituelt enn det var. Men soldatene hadde piller og de oppbevarte dem i en lomme på leggen, sier Rosenlund.

Måtte Grouse spise lav?

• Spiste gutta i Grouse reinlav under overvintringen?
• Ja. Men ikke nødvendigvis bare på grunn av matmangel.

– Grunnen til at de spiste mose og reinlav, var ikke at de hadde dårlig tilgang på mat, mener Ueland.

– Grouse måtte gå svært langt for å komme fram til hytta. De tapte mye vekt på denne turen, og gikk ned mellom 5 og 10 kilo hver. Senere fikk de problemer med magen.

– Hvorfor det?

– Det var på grunn av dårlig kosthold, rett og slett. De fikk ikke i seg nok vitaminer. Selv om de fikk rasjoner var de ikke næringsrike nok. Det var noe som preget dem hele veien. De klarte ikke å legge på seg fordi de slet med dårlige mager. For å binde maten sammen, og for å få i seg vitaminer og mineraler, spiste de mose og lav. De visste at dette var et vitamintilskudd, det var noe de kjente til fra friluftslivet, sier historikeren.

Andre kilder, blant annet flere av Grouse-gutta selv, forteller at de overlevde ved å jakte villrein.

I et intervju med NRK fra 1964 forteller sersjant Claus Helberg at de i all hovedsak jaktet villrein for mat under overvintringen, og nevner ikke reinlav.

Smuglet Gunnerside med seg en tang?

• Tok kompani Gunnerside med seg en avbitertang mot engelskmennenes vilje?
• Både ja og nei. Gunnerside hadde med seg en avbitertang.

I serien tar de norske spesialsoldatene seg inn i leiren ved hjelp av en avbitertang de har hatt med seg helt fra England. Før avreise blir Gunnerside-soldatene irettesatt og bedt om å la tanga være igjen.

– Det var Joachim Rønneberg som kjøpte tanga, og jeg har faktisk sett kvitteringen. Han kjøpte det fordi han skulle kunne komme seg inn ulike steder og bryte over kjettinger. Det var en stor avbitertang, forteller Ueland.

I et ferskt intervju med NRK forteller Joachim Rønneberg at han kjøpte tanga i Cambridge før avreisene, og at beslutningen om å frakte den med seg hele veien til Norge fikk enkelte til å heve øyenbrynene.

– Det var en diskusjon før avreise om hva de kunne ta med, og det var absolutt en streng vektbegrensning. Fordi vi måtte fortette og økonomisere scenene, lot vi Julie Smith kommentere at den er for tung, utdyper manusforfatter Rosenlund.

Fantes det tyske atomvåpenprogrammet?

• Hadde tyskerne virkelig et atomvåpenprogram under krigen?
• Formelt sett ikke, men de alliertes frykt var trolig reell.

I serien kan det virke som om tyskerne gjennom krigen jobbet målrettet for å produsere atomvåpen, en fremstilling blant annet Thor Brynhildsen kritiserte i et debattinnlegg i Aftenposten 5. januar.

– I serien er Heisenberg selv opptatt av hvordan man produserer energi. Men i møtet med krigsindustrien blir det alltid til et spørsmål om bomber og sprengkraft. Det er ikke Heisenberg selv som selger inn bomben, han blir hele tiden konfrontert med hvordan teknologien kan brukes militært, forklarer manusforfatter Rosenlund.

Werner Heisenberg var tilknyttet tyskernes høyst reelle uranprosjekt, men gruppen med forskere som jobbet med å spalte atomet, hadde først og fremst energiproduksjon i tankene.

De allierte visste imidlertid ikke hvor langt tyskerne var kommet i å temme atomet, og i 1942 var det heller ingen som visste hvor langvarig krigen ville bli.

– De allierte var usikre, og de kunne ikke leve med usikkerheten. Det er det som driver dem. Det som har slått meg i researchen, er hvilken rolle Niels Bohr må ha spilt i å tolke tyskernes atomprosjekt. Skissen han fikk fra Heisenberg i København, leverte han til engelskmennene, som igjen tolket det som planer for en bombe. Da amerikanske forskere så den samme skissen på et scenere tidspunkt, tolket de det som en reaktor, forteller Rosenlund.