Hopp til innhold

Snakket Bohr og Heisenberg virkelig engelsk sammen?

NRKs nye dramasatsing om tungtvannsaksjonen har brakt de historiske hendelsene til topps på nettets søkestatistikker. Her er de største frihetene serieskaperne har tatt seg.

Samtale mellom Nils Bohr og Werner Heisenberg fra Kampen om tungtvannet, sesong to.

DET GIKK PÅ ENGELSK OG TYSK: Heisenberg reiser til København og møter sin gamle mentor Niels Bohr til en samtale på flytende engelsk. I virkeligheten er det nok mer sannsynlig at de ville konversert på dansk eller tysk, som begge behersket.

NRK-serien «Kampen om Tungtvannet» har allerede rukket å utløse en viss debatt blant historikere og eksperter.

Hvor historisk korrekt er serien, og hvor mye har serieskaperne pyntet og forenklet historien for å få den til å passe inn i et dramaformat?

Dette er spørsmålene fra episode to vi ville ha svar på.

Ble Freshman likvidert?

  • Ble de 41 engelskmennene i Freshman-kontingenten henrettet på stedet?
  • Nei, de overlevende ble fraktet til forskjellige steder, avhørt og henrettet senere.

Dette punktet skapte en del diskusjon etter at andre episode ble sendt. I serien krasjlander de 41 britiske soldatene i operasjon Freshman, og de 14 overlevende blir henrettet på stedet av tyske soldater.

I virkeligheten ble de overlevende fraktet til forskjellige fengsler, avhørt og torturert, før de til slutt ble henrettet, forteller historiker Josten Berglyd til Stavanger Aftenblad.

Petter Rosenlund foran filmplakat

HAR FORENKLET OG FORTETTET: Manusforfatter Petter Rosenlund har måttet .

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Vi har gjort en rekke valg, og mange av dem handler om å komprimere tid. Når det gjelder Freshman, var det tre ting vi ønsket å vise: At Hitler hadde beordret at alle fiendtlige spesialsoldater skulle skytes, at Freshman-soldatene faktisk ble henrettet, og at de norske sabotørene utsatte seg for livsfare, forteller manusforfatter Petter Rosenlund.

Var Helberg en storsjarmør?

  • Var sersjant Claus Helberg en damenes mann?
  • Strengt tatt ikke.
Christian Rubeck som Heiberg i Kampen om tungtvannet

PIKENES CLAUS: Virkelighetens Claus Heiberg giftet seg etter krigen, men var aldri noen «ladies man», slik han blir beskrevet av sine overordnede i serien.

Foto: NRK
Claus Helberg

KJENT FOR Å VÆRE KJEKK: Virkelighetens Claus Helberg, her avbildet i 1979.

Foto: Thorberg, Erik / NTB scanpix
Asgeir Ueland

UINTERESSERT: Etter krigen ble det ofte omtalt hvor kjekk Claus Helberg var, forteller historiker Asgeir Ueland.

Foto: Tormod Strand / NRK

I alle fall ikke ifølge de offisielle skrivene om ham, forteller historikeren og skribenten Asgeir Ueland.

– «He is not interested in women», sto det i personellmappen hans. Han var ikke homofil, men heller ikke særlig interessert i damene, forteller historikeren.

Ifølge manusforfatter Rosenlund ble sersjant Claus Helberg (spilt av Christian Rubeck) sett på som en kjekkas, selv om han selv kanskje ikke var så interessert i damene.

– Det som er sikkert, er at han i ettertid ble sett på som «den kjekke». Han gikk fottur med Sonja og dronning Margrethe, og mange mente han ble invitert med fordi han var så kjekk. Men det var nok på grunn av hans engasjement i Den Norske Turistforening. Uansett ble det skrevet veldig mye om hans utseende i denne tiden.

Snakket Heisenberg dansk?

  • På hvilket språk snakket Bohr og Heisenberg sammen?
  • Her er det sprikende svar, men det er mest nærliggende å tro at de enten snakket tysk eller dansk.

I serien snakker Niels Bohr og Werner Heisenberg sammen på engelsk, og Heisenberg gir inntrykk av å ikke forstå dansk. Men på hvilket språk snakket virkelighetens Bohr og Heisenberg?

– Jeg tar det nesten for gitt at de snakket tysk. Det var det som var det store forskningsspråket på den tiden. Omtrent all norsk forskning fra 1930-tallet ble også skrevet på tysk, ettersom lokomotivet i vitenskapen på denne tiden var Tyskland, sier historiker og skribent Asgeir Ueland.

Mens manusforfatteren mener det ville vært naturlig at samtalen var på dansk.

– Heisenberg snakket dansk fordi han så sånn opp til Bohr. De gikk fotturer i Norge sammen på 30-tallet. Sannsynligvis foregikk samtalen på dansk, men jeg har ingen garanti for å påstå det. Jeg skrev scenen på dansk, men det var vanskelig for skuespillerne å lære seg, forteller Rosenlund.

En telefon til direktøren ved Niels Bohr-arkivet i København, norske Finn Aaserud, er det nærmeste vi kommer et endelig svar:

– Heisenberg hadde på denne tiden undervist i dansk, og han hadde bodd i Danmark. Niels Bohr la også vekt på at de skulle snakke dansk sammen. Jeg kan ikke bevise det, for vi har ingen på bånd fra dette møtet. Men det er blitt funnet en rekke brev fra Bohr til Heisenberg, skrevet etter krigen, og disse var skrevet på dansk. Derfor er det også nærliggende å tro at de snakket dansk sammen.

Skjøt Haukelid seg i foten?

  • Skulle Knut Haukelid vært med Grouse-kontingenten, men måtte stå over fordi han skjøt seg i foten?
  • Ja.
Kampen om tungtvannet

SKUDD FOR BAUGEN: Knut Haukelid (Frank Kjosås) får avreisen forsinket på grunn av et arbeidsuhell.

Foto: Filmkameratene AS/Jiri Hanzl / Filmkameratene AS/Jiri Hanzl

I serien er Knut Haukelid (Frank Kjosås) tatt ut til Grouse-laget, men må bli igjen etter at han skyter seg i foten under en øvelse. Når Gunnerside-laget blir sendt som forsterkninger på nyåret 1943, får han en ny sjanse.

I sin bok om tungtvannsaksjonen beskriver Haukelid episoden slik:

«Egentlig skulle jeg selv ha vært med de fire tider Under en manøvre var jeg så uheldig å skyte meg selv i foten. Jeg snublet med en skarpladd pistol i hånden og fikk kulen gjennom fotbladet. Mens jeg lå på sykehuset, ble gruppen Grouse oppsatt. Den skulle snarest mulig hjem til Hardangervidda.»

Slepte lagene lasten etter seg?

  • Bar og slepte sabotørene slippkonteinerne etter seg?
  • Nei, de pakket om i sekker og sleder.
Kampen om tungtvannet

TUNG LAST: Seriens tungvannssabotører sleper konteinerne fra flyslippet etter seg. Virkelighetens Operasjon Grouse tok seg tid til å pakke om i sleder og sekker.

Foto: Pål Ulvik Rokseth / NRK

I serien ser vi hvordan Grouse-lagets utstyr og forsyninger blir sluppet i fallskjerm i sylinderformede konteinere, som laget deretter bærer mellom seg og sleper med seg videre på ski.

I virkeligheten pakket de om de forsyningene i sekker og på sleder, forteller lokalhistoriker og turistvert Tor Nicolaysen, som fastholder at det ville vært nær umulig å slepe med seg konteinerne over så store distanser som Grouse og Gunnerside dekket.

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.