Dramatikken på Tinnsjøen: – Ingen visste hva som skulle skje

Nøyaktig klokken 10.45 kom smellet.

Søndag 20. februar 1944, befant ferga D/F «Hydro» seg midtfjords på Tinnsjøen ved Rjukan i Telemark.

Målet for aksjonen var jernbanevogner lastet med tungtvann på vei til Nazi-Tyskland.

Men det var også totalt 47 mennesker om bord da ladningen gikk av.

– Det var jo en vanlig fergetur for de som gikk om bord. Ingen visste hva som skulle skje, forteller Hilde Vidvei, museumspedagog ved Norsk Industriarbeidermuseum.

18 personer mistet livet på Tinnsjøen den dagen.

Fire av dem var tyske soldater.

De siste 14 var sivile.

Den yngste, ei jente, var bare fire år gammel.

– For meg er dette en dag for refleksjon, sier Stein Lier-Hansen.

Faren hans var en av tre som gjennomførte selve aksjonen for nøyaktig 80 år siden.

Skulle stanses for enhver pris

Europa sto bokstavelig talt i brann.

Andre verdenskrig raste, og kampen om tungtvannet var en viktig brikke i spillet mellom Tyskland og de allierte.

Produksjonen av tungtvann på Norsk Hydros anlegg ved Rjukan var av stor betydning for atomforskningen.

For å hindre at tungtvannet og tilhørende utstyr kom fram til Tyskland, ble det bestemt fra London at aksjonen måtte rettes mot nettopp D/F Hydro.

Norske sabotører, bestående av Knut Haukelid fra Kompani Linge og Milorg-medlemmene Knut Lier-Hansen og Rolf Sørlie fikk jobben.

De plasserte tidsinnstilte ladninger i bunnen av ferga. Den ble sprengt der innsjøen er dypest (430 meter).

Det ble gjennomført flere aksjoner for å stanse eksport og produksjon av tungtvann fra Rjukan under krigen.

Den mislykkede Operasjon Freshman, sprengingen av kjelleren på Vemork, bombingen av Rjukan og altså senkningen av ferga D/F «Hydro» på Tinnsjøen.

Minnestund

Tirsdag ble det arrangert minnestund, der representanter fra både Norsk industriarbeidermuseum (NIA), kommunene Tinn og Notodden, Forsvaret og andre var til stede.

– Det er aldri greit at sivile liv går tapt i krig. Det er dem vi minnes i dag, sier Vidvei til NRK.

Stein Lier-Hansen er sønn av Knut Lier-Hansen, som altså deltok under aksjonen.

Faren gikk bort i 2008.

For familien, som ble boende på Rjukan etter krigen, var aksjonen noe som fulgte dem opp gjennom årene.

– Det er en dag som har blitt markert så lenge jeg kan huske, forteller sønnen.

– Vi levde tett på familien til ofrene og de som ble skadet, men jeg følte at det var en respekt for det som hendte. Men moren min fikk nok noen slengbemerkninger, forteller han til NRK.

Lier-Hansen var ikke til stede under markeringen tirsdag, men har vært med flere ganger tidligere.

– Det er jo en aksjon som har blitt veldig omdiskutert og bredt omtalt.

Både faren og de andre som deltok la hendelsen bak seg etter krigen, husker han.

– Det var en ordre de fikk fra høyeste hold.

Fikk betydning

Anna Hereid, direktør ved NIA, mener aksjonene på Rjukan viser hvor langt de allierte var villige til å gå for å hindre tyskerne i å få kloa i tungtvannet.

– Den siste av de fire tungtvannsaksjonene viser hvor høyt de allierte prioriterte å hindre at det tyske riket fikk tilgang til tungtvann og produksjonsutstyr, og hvor langt man var villig til å strekke seg for det målet, sier hun.

Konsekvensene og tapene det medførte, er noe mange har måttet leve med i mange år siden.

– Med få tidsvitner igjen, er det særlig viktig å minne hverandre på valgene som måtte tas i 1944.

Museumspedagog Hilde Vidvei mener det er mange svar på om aksjonen fikk betydning for den videre gangen i krigen.

– Det ble en av de mange planene som ikke gikk som planlagt. På den måten hadde den betydning, mener hun.