NRK Meny
Normal

Dette er de offentlige kunstprosjektene som har skapt mest bråk

Kunst har vært en hyppig kilde til krangel og konflikter og det finnes flere eksempler på kunst som er blitt fjernet, flyttet eller aldri blitt noe av.

Kunstverk Kvam

Dette uferdige kunstverket i Kvam i Gudbrandsdalen har skapt en ny konflikt.

Foto: Paul Kleiven, Paul Kleiven / NTB scanpix

Senest de siste dagene har ett nytt kunstverk i Kvam i Gudbrandsdalen vakt sinne blant innbyggere. Et uferdig kunstverk bestående av en gammel møkkaspreder, en stor stein og en lang trestokk, provoserte innbyggerne i Kvam og ble fjernet av sikkerhetshensyn i går.

Men hvem skal egentlig bestemme hva som settes ut av kunst i det offentlige rom?

– Folk må få være med på å bestemme hva slags kunst de skal ha på hjemstedet sitt, sier kunstkritiker Tommy Sørbø etter flere år med krangler om kunstverk i det offentlige rom.

Sjefen for Koro, som har ansvaret for Kunst i offentlige rom, Svein Bjørkås er uenig.

– Skal vi ha en folkeavstemning hver gang vi skal plassere ut Kunst i offentlige rom, spør han. Og hvem er «folk» som skal få bestemme dette?

– Trenger mer informasjon om kunsten

Både Sørbø og Bjørkås er enig i at kunstnerne til de nye verkene må gi mer informasjon og flere forklaringer om verk som kan være vanskelig å forstå.

Video SØNDAGSAVISA SØRBØ (uten intro)

Kunstkritiker Tommy Sørbø mener folk må bestemme mer over hva slags kunst som skal stå i deres nærområde.

Foto: Nyhetsspiller

– Det nye i dag er at det er selve verkets estetikk som vekker oppsikt og undring i negativ forstand. Verket i seg selv burde være det som er informasjonen, men det som kjennetegner denne typen konseptuell kunst er at det trenger spesialister, det trenger informasjon og forklaringer, sier Sørbø.

– Det er åpenbart at vi som arbeider med å få frem kunstverk ønsker at det skal være gode prosesser og at det skal bli forstått, sier Bjørkås.

– Konfliktfylte kunstprosjekter blir elsket etter hvert

Bjørkås forteller at det ofte er slik at konfliktfylte kunstprosjekter blir elsket etter noen år.

Svein Bjørkås

Bjørkås forteller at det ofte er slik at konfliktfylte kunstprosjekter blir elsket etter noen år.

Foto: MIC

– Munch i universitetets Aula var en kjempekrangel som varte i fem år. Ingen ville sagt at dette er dårlig kunst i dag, men det ble sagt da, sier han. Men Sørbø uenig.

– For hvert eksempel Bjørkås trekker frem så kan jeg nevne ti moteksempler. Det finnes uendeligheter med søppelkunst eller dårlig forsøplende kunstverk, som skapte debatt da det ble plassert og som likevel ble plassert og hvor historien har gitt de som var negative til verket rett, sier han.

Han viser til et kunstverk i hjembyen Porsgrunn som mange har opplevd som et fremmedlegeme i byen.

Andre kunstprosjekter som har skapt bråk

Mest kjent er kanskje konflikten rundt minnestedet ved Utøya. Jonas Dahlbergs utforming av et minnested på Sørbråten, gjorde at naboer reagerte, ikke bare på plasseringen men også på utformingen som var formet som et arr i naturen.

Også Vanessa Bairds malerier i Helsedepartementet, vakte harme og måtte fjernes. Ansatte fikk ubehagelige assosiasjoner til 22. juli-angrepet da de så kunsten.

Fra maleriet «Lyset forsvinner- bare vi lukker øynene» av Vanessa Baird.

Fra maleriet «Lyset forsvinner- bare vi lukker øynene» av Vanessa Baird. Kunsten har skapt sterke reaksjoner blant de ansatte.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Men det finnes flere eksempler på kunst som har opprørt:

«Stegosaurus», som egentlig skulle stå i Torshovdalen i Oslo, ble avvist fordi folk mente den var stygg.

Den omstridte statuen av Kong Olav ble avvist av Oslo kommune. Knut Steens statue ble sendt til Vestlandet.

null KONG OLAV STAUE AVDUKES

Statuen av Kong Olav ble avvist av Oslo kommune, men sendt til Vestlandet.

Foto: Hommedal .Marit / NTB scanpix

I 2007 laget Jone Kvie en skulptur til Høgskolen i Østfold, men den ga lærere og elever assosiasjoner til hundebæsj.