Den norske skjønnlitteraturen har fått en ny helt: Økologien. Stadig flere romaner har naturen og miljøet som driver.
– Klimakrisen har skapt tonnevis med bøker, påpeker kritiker Marta Norheim i en ny kronikk om den nye dystopiske økolitteraturen.
Les kronikken:
Her er 16 lesetips til økolitteraturen:
«Mengele Zoo» er kåret til tidenes beste norske roman.
Foto: Pernille Wroldsen / NRKMino-triologien av Gert Nygårdshaug
«Mengele Zoo», «Himmelblomsttreets hemmeligheter» og «Afrodites basseng» kan godt leses frittstående, men fortellingene om miljøterroristenes kamp mot klima-ødeleggelsene er vevd sammen gjennom Mino. Vi møter ham som fattiggutt i regnskogen i første roman og i trilologiens avslutning møter vi ham igjen, i en verden som har grodd igjen.
Les også:
«Uår» av Knut Faldbakken
I de to «Uår»- romanene flykter en gruppe mennesker fra byen Sweetwater for å overleve på søppeldynga utenfor byen. Storbyen har kollapsa, men forbrukersamfunnet sørger for rikeleg med søppel for de som velger å melde seg ut av det såkalte siviliserte samfunnet.
«London 2084» av Bing & Bringsværd
I den aller siste boken til det som er omtalt som Norges fremste litterære radarpar, er det krise for miljøet. Levende husdyr finnes ikke lenger og kjøttet folk spiser er gendyrket ved hjelp av renset kloakkvann. I Oslo har vannet har steget slik at folk må ta seg fram med båt og i London og Mumbai må det stigende havet holdes unna med gigantiske demninger.
«Daudmannaland» av Terje Sander
Her er luften umulig å pust i lenge om gangen og bare synet av klarvær og utsyn kan skremme et menneske. Vi møter 19 mennesker i et eneveldig rike som vipper på avgrunnen til undergang.
Luft er tema i svært mange av de norske øko-romanene, definitivt også i «Havari».
«Havari» av Bård Isdahl
Denne mørke miljøthrilleren stiller det store spørsmålet: Går det an å både ta vare på naturen og demokratiet i framtida? Kloden er varmere, miljøaktivistene mer aggressive og unntakslover er innført for å sikre kontroll med de mest ekstreme. Dessuten har den norske staten avgjort at de ikke lenger kan ta imot klimaflyktninger.
Les anmeldelsen:
«Steffen tar sin del av ansvaret» av Christian Valeur
Hovedpersonen drar på hytten til foreldrene, dels for å komme vekk fra en vanskelig floke i kjærlighetslivet, men også for å leve et karbonnøytralt liv. Det går dårlig.
Les anmeldelsen:
«Anna» av Jostein Gaarder
Den 16 år gamle hovedpersonen reiser i tid og opplever å bli skjelt ut av sitt eget oldebarn for at vi har ødelagt kloden. Tilbake i sin egen tid blir Anna miljøaktivist og kjemper for at oldebarnet hennes også skal kunne lukte på blomar og se levende dyr.
«Prinsland» av Mette Karlsvik
Kjærlighetsfortellingene speiler naturen i denne grafiske romanen, hvor naturen og enkeltmenneskers skjebner blandes i tre fortellinger. Den første er fra vikingtiden, den neste er lagt til like før annen verdenskrig, den siste nærmere vår tid.
«Solstorm»-av May Grethe Lerum
Strømmen går i Fredrikstad, og folk må endre livet sitt totalt for å komme seg gjennom vinteren. 16 år gamle Maja og vennene hennen kommer seg gjennom det, og de vokser på erfaringene: Kanskje ikke alt trenger å bli akkurat som før?
Det er ikke små temaer Brit Bildøen behandler i bøkene sine, og det er hun nå også nominert til Romanprisen for.
Foto: Samlaget/Tove K. Breistein«Sju dagar i august» av Brit Bildøen
Handlingen er lagt fattige fem år fram i tid. Men allerede der er det endringer å spore: Det er mildt og det er storm som skaper ødeleggelser større enn de vi ser i dag.
Les anmeldelsen:
