– Den norske banningen er vanskelig å oversette

Det er ikke alltid like lett å oversette norsk litteratur til andre språk. Vanskelige setninger og særnorske ord er noe av det som flere internasjonale oversettere sliter med.

Jobben deres er å sørge for at norske bøker skal bli en like god leseopplevelse både på fransk og hebraisk, som på norsk. Barne– og ungdomslitteratur gjør det spesielt godt i utlandet for tiden, men banningen er en utfordring for de som skal oversette.

• Les også: Utlandet elsker norsk prompepulver

Den norske barneboken Vaffelhjarte har snill banning, mens fotballromanen Golden Boys har en røffere tone. Begge deler er en utfordring for oversetterne som skal skrive bøkene om i ny språkdrakt. Banning er langt fra så hverdagslig i mange land som det er i Norge.

"Søren ta!"

I Maria Parrs Vaffelhjarte bruker hovedpersonen Lena nesten-banneuttrykk, som ikke er så sterke, men som ligner – som «søren ta».

– Det var ikke så lett å oversette til engelsk, selv om vi har mange engelske banneord, sier den skotske oversetteren Guy Puzey.

Han måtte finne opp nye bannord for å oversette Parrs bok fra norsk til engelsk. For å gjøre dette, brukte han ord som kan knyttes til miljøet i det lille kystsamfunnet der Lena vokser opp. Dermed ble «søren ta» til «smoking haddocks», eller «røykande koljer» på engelsk.

• Les også: «Vaffelhjarte» til Storbritannia og USA

Han synes også det er en utfordring å oversette Arild Stavrums roman Golden Boys til engelsk.

– I Storbritannia reagerer folk mer på offentlig bruk av bannord enn i Norge, sier Puzey.

Derfor skapte det hodebry at en av personene i Stavrums bok, en nordnorsk sportskommentator, banner en god del.

– Fire sider med banning på nordnorsk var spesielt vanskelig å oversette! En fotballkommentator som banner slik som personen i boken gjør, ville ikke engang fått beholde jobben i Storbritannia.

• Les også Golden Boys: Fotball og krim - artig nok

Han mener britene har en litt annen tradisjon enn oss nordmenn for å bruke bannord. I Norge virker det som om det er mindre tabubelagt å snakke med bannord, mener han.

– Jeg håper leseren skjønner at dette finner sted i Norge, sier Puzey og ler.

Puzey mener norske bannord generelt har hatt en tradisjon for å være religiøse, mens det nå begynner å bli mer kjønnsrelaterte bannord. Det ligner mer på bannordene på engelsk. Han mener diskriminerende og rasistiske ord er de aller verste bannordene nå.

Kapper gjentakelser

Noen ganger ønsker han å hjelpe forfatteren slik at den engelske versjonen av boken blir bedre.

– Hvis setningene blir for korte, som hos Fosse, føles det for tabloid på engelsk, sier Puzey.

– Britene har dessuten lav toleranse for repetisjon. Norske forfattere gjentar ofte ord flere ganger i litt varierende vendinger, og det må vi endre på.

Også tyskerne liker dårlig alle gjentakelsene i norske bøker. Derfor skjærer oversetterne bort disse språklige variasjonene i norske bøker. Lars Myttings Hel ved, er et eksempel på dette.

Frank Zuber og Günther Frauenlob har oversatt den norske bestselgeren, som får tittelen Mannen og veden på tysk. De har valgt å kutte ned på gjentakelsene i hvert kapittel.

– I skjønnlitteratur er gjentakelser forferdelig. Jeg forstår at hvert kapittel i en bruksbok skal kunne leses for seg selv, men i en roman er det forferdelig, sier Günther Frauenlob.

Brunost ble til elgjakt

Da NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet) holdt en stor internasjonal konferanse ved Oslo nylig, fortalte de to tyske oversetterne et hundretalls kolleger om utfordringene de hadde med oversettelsen av den norske boken om vedfyring.

Typisk norske referanser som Blå Swix og brunost ble erstattet med langrennski og elgjakt.

Den nye utgaven ble til i tett samarbeid med forfatteren Lars Mytting, som skrev om hele manuset for at boken skulle kunne fungere på tysk.

– Det er følelsen som skal manes fram. Den norske kulturhistorien har vært det som har vært det viktigste å formidle, forklarer han.

• Les også: «Hel ved» til flere land

– Fotnoter er feil

Dana Caspi har oversatt mer enn 30 romaner fra norsk til hebraisk.

– Hebraisk er et semittisk språk, så ordforrådet er helt annerledes. Likevel fant jeg mange likheter, siden moderne hebraisk er påvirket av tysk, altså germanske språk.

Selv om samfunnssystemet vårt i dag er annerledes, har Israel mange likheter med Norge fra 1940–, 50–, og 60–tallet, hvis vi tenker på hvordan folk bosatte seg da. Drabantbyene og borettslagene fra for eksempel Roy Jacobsens «Vidunderbarn», er til å kjenne igjen for mange israelere, mener hun.

– Den siste jeg oversatte var Per Pettersons Jeg nekter. Når jeg leser en setning av ham, bare føler jeg hvordan den skal høres ut på hebraisk, sier Caspi.

– Man skal være forsiktig med å ta inn ord som ikke finnes i teksten, svarer hun på spørsmål om hvordan hun forholder seg til referanser til for eksempel norske kjendiser.

– Da tilføyer jeg ordet «skuespilleren» eller «artisten» foran navnet, slik at jeg kan hjelpe de israelske leserne, sier hun.

Men det er viktig å ikke ødelegge flyten, legger Caspi til.

Foretrekker lettleste bøker

Hwasue Warberg har oversatt både Thomas Hylland Eriksen, Jo Nesbø, Tom Egeland og Tomas Espedal fra norsk til koreansk.

– Jo Nesbø er stor, i hele verden. Tom Egeland er også veldig stor her. Koreanere foretrekker generelt lettleste bøker, fordi de er svært travle mennesker. Det at setningsbygningen er helt annerledes, gjør jobben med å oversette til koreansk aller vanskeligst.

– Det er utenkelig å oversette ord for ord. Det går bare ikke. Det viktigste er først og fremst å forstå hele stemningen. Egentlig er det snakk om gjendikting, sier Warberg.