Ungdomsbedriften ReStyleUB jobber nå med å leie ut vinterklær til turister som besøker Tromsø.
De fem jentene fra fotballinjen ved NTG startet bedriften etter at de hørte om turister som legger igjen nesten ubrukte vinterklær på de mange hotellene i byen når de reiser hjem.
– Turister legger jo igjen masse dyre og nesten helt nye klær som bare har vært brukt den uka de var her, sier Elea Johansen (17).
QR-kode
For å gjøre det så bærekraftig som mulig skal bedriften leie ut de gjenglemte og gjenlagte vinterklærne til turistene, samt klær fra venner og familie.
– Så vi håper jo at det blir en trend.
Jentene samarbeider med Thon hotel og Clarion hotel the Edge i Tromsø.
De har laget en QR-kode som skal henges rundt omkring på hotellene slik at turistene blir oppmerksomme på tilbudet.
Skanner du QR-koden blir du sendt inn på nettsiden til ReStyleUB.
- Flere mener prisene på bruktklær har blitt dyrere enn å handle nytt. Les saken her.
Turistboom gir klesoverskudd
Turismen i Tromsø øker mer enn noen andre steder i landet. Reiselivsnæringen i Troms økte med 33 prosent fra 2023 til 2024, og det er helt klart Tromsø som er magneten, forteller Håkon Haugli, direktør i Innovasjon Norge.
– Det er helt ekstraordinære høye tall, sier Haugli.
Det har gitt uventede konsekvenser.
– Vi samler 1500 liter gjenglemte klær i løpet av en sesong, sier stylemanager ved Clarion hotel the Edge, Iwona Graczyk.
I følge beregninger NRK har gjort, kan 1500 liter klær tilsvare 12 store søppelsekker, eller 150 vaskebøtter.
- Om vinteren koster det mer for hotellrom i Tromsø sentrum enn i mange av verdens storbyer. – Etterspørselen på vinteren er enorm
Vil gi det bort
Turistene legger igjen dunjakker, vintersko, skjerf og votter i hopetall.
Graczyk forteller at hotellet sender mange av klærne tilbake til gjestene. Noe sendes også til flyktningmottak.
Nå skal de i tillegg gi klær hver måned til ungdomsbedriften, som håper turistene vil leie istedenfor å eie.
Men biter turistene på kroken?
NRK spurte turister i Tromsø sentrum om de ville benyttet seg av tilbudet.
– Vi kommer fra et varmt sted, så det ville vært mer bærekraftig og kanskje også billigere å leie vinterklær istedenfor å kjøpe, sier Angela Franco fra Spania.
Hun ville ha brukt tilbudet til å leie seg skiklær fordi hun syns de tar for mye plass og det er tungt å bære.
Ville du lånt gjenglagte klær?
– Feil retning
Norge har et høyt forbruk av klær.
– Klesbransjen har gått full fart i feil retning.
Det sier Ingun Klepp, professor i klær- og bærekraft på forbrukerforskningsinstituttet SIFO på Oslo Met.
– Det produseres stadig mer klær, og klærne blir derfor også stadig mindre brukt. Sirkulær økonomi betyr at vi holder materialer og produkter i bruk lenger. Så klesbransjen blir stadig mindre sirkulær, til tross for sine mange påstander om det motsatte.
Klepp forteller at det er vanskelig å si akkurat hvor stort miljøavtrykk klesbransjen har.
– Derfor liker jeg å svare på en litt annen måte. Hvis vi skal nå klimamålene og de andre miljømålene, som vi ikke bare bør, men må nå, så må alle kluter til, forteller hun.
- Er du interessert i å lese mer om klesforbruket i Norge? Les mer om denne måten å resirkulere på.
Et glanseksempel
Selv om klesutleie til turister i Tromsø ikke vil ha den store effekten på globale klimagassutslipp, tror Klepp at å rette utleien mot turister som har et behov for spesielt varme klær i en kortere tidsperiode, er lurt.
– Dette er jo et glanseksempel på et sted hvor utleie faktisk er lurt, både miljømessig, men også rent praktisk for turistene.