Utsetter lovforslag om FIFA-pakker: – Ikke tvil om at barna bruker det som gambling

Denne uken lanseres den 25. utgaven av fotballspillet FIFA, en av de mest innbringende seriene i spillbransjen.

96 prosent av norske gutter i alderen 9 til 18 år spiller dataspill. FIFA, som er uten aldersgrense, er et av de mest populære spillene for unge brukere.

Den mest populære spillmodusen i FIFA de siste årene, heter FIFA Ultimate Team (FUT). For å få tilgang til de beste spillerne, har brukeren litt enkelt forklart to valg:

Spilleren kan spille hundrevis, kanskje tusenvis av kamper, og spare opp poeng for å kjøpe et Cristiano Ronaldo – eller Lionel Messi-kort.

Det andre valget er en snarvei til suksess.

Spilleren kan også bruke ekte penger på såkalte «FIFA Points». Disse brukes til å åpne forundringspakker med virtuelle fotballkort, så laget kan oppgraderes raskere.

– Merker det på lommeboka

Uansett hva man har utrettet på årets utgave av FIFA-spillet, og hvor mange kroner som er brukt, nullstilles laget i Ultimate Team når en ny utgave slippes.

NRK har snakket med flere foreldre som forteller om et press fra barna på å bruke ekte penger for å oppnå «suksess» i FIFA.

En av dem er Stine, mor til to. Hun sier – om enn noe spøkefullt – at hun kommer til å «merke det på lommeboka» når det nå slippes en ny utgave i FIFA-serien.

Stine erkjenner at det kan være vanskelig å si nei når eldstesønnen på elleve år sitter sammen med kamerater, og gjengen spør om å få bruke ekte penger.

– Vi har tenkt at det i alle fall er et hyggeligere spill enn mange av skytespillene som finnes, sier Stine, og viser til at tonen kompisene imellom ofte er bedre når barna spiller FIFA, enn når de spiller skytespill.

Forbudt i flere land

Pakkene med fotballkort i FIFA faller under samlebetegnelsen «loot-bokser» i spillindustrien. Lignende mekanismer brukes i en rekke andre spill, men forundringspakkene har én ting til felles:

Uavhengig hvor dyr pakken er, er ikke spilleren garantert å få noe av stor virtuell verdi.

Det er en av grunnene til at Belgia og Nederland har forbudt loot-bokser etter gamblinglovgivningen. En komité i det britiske parlamentet kom nylig med et lignende forslag, og kalte mekanismene bak «avhengighetsskapende».

– For meg er det ikke tvil om at barna bruker det som en form for gambling. De sitter sammen når pakkene blir åpna. Om de får noe bra, jubler de så høyt at man hører det i nabohuset, sier tobarnsmoren Stine.

«Pay to win»

Hun får støtte av Gaute Godager, psykolog og spillutvikler.

– Jeg vil karakterisere det som gambling, fordi man må kjøpe 100 av noe for å ha en mulighet til å få det man ønsker. Når man kjøper en pakke, så vet man ikke hva man får, sier Godager.

Han påpeker at jo bedre kort spilleren har tilgang til, jo enklere er det å vinne i spillet. I spillverden kalles dette gjerne «pay to win» (i motsetning til «play to win»).

– Da blir det slik at mange kjøper mange av disse for å vinne. Om man ikke får noe bra, er det mange som rammes av fenomenet som kalles «chasing the losses». Da kjøper man mer, for å prøve å vinne tilbake det man har tapt.

NRK har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med EA Sports, selskapet som gir ut FIFA-spillene, uten hell.

• Les også: Spillselskap gir opp – stopper salg av belønningspakker i Belgia

– Ligner pengespill

Denne høsten la regjeringens fram sin dataspillstrategi, «Spillerom». I den står det at loot-bokser «ligner lotteri og pengespill».

«Loot-bokser inneholder også mange av de samme mekanismene som kan føre til problemer med pengespill», heter det i rapporten.

Allerede for to og et halvt år siden opprettet Kulturdepartementet Forum for spilltrender, som en del av arbeidet med ny pengespillov. Forumet skulle se nærmere på spill «som ligger i en gråsone mellom pengespill og dataspill».

I november i fjor kom forumet med sin rapport. I den het det at «norske myndigheter burde innta en mer aktiv rolle i arbeidet med loot-bokser».

Kulturdepartementet har tidligere uttalt at et utkast til nytt lovforslag skulle sendes på høring denne høsten.

Forsker: – Haster

Nå sier departementet til NRK at lovforslaget er utsatt til 2020.

På spørsmål om hvorfor forslaget er utsatt, opplyser departementet blant annet at «ny pengespillov er et omfattende prosjekt».

Departementet ønsker ikke å svare på spørsmål om prosessen, men skriver i en e-post at det er «gode argumenter både for og mot regulering».

– Høringsnotatet vil gi en helhetlig vurdering av problemstillingene og vil ta for seg flere av de spørsmålene du kommer inn på, men det er altså for tidlig å gi noen signaler om hva departementet vil konkludere med.

Førsteamanuensis Rune Mentzoni ved Universitetet i Bergen, brukte over 31.000 kroner på FIFA-pakker i et forskningsprosjekt.

Til tross for dette fikk han ikke én gang spillets beste spiller, Cristiano Ronaldo. Mentzoni sier til NRK han mener det «haster litt» med å få på plass en regulering av gamblinglignende mekanismer i dataspill.

– Jeg kan ikke se noen grunn til at spillselskapene skal få fortsette å gjøre som de vil. Selv om Norge vanskelig kan få stanset praksisen på egen hånd, burde det være fullt mulig å være i forkant og ta et tydelig standpunkt her.

• Les også: Brukte 31.000 kroner på digitale fotballkort – fikk ikke en eneste Ronaldo

– Blir penger av det

Marius Hanstad er far til Theodor (9). Han forteller sønnen får bruke en del av ukepengene på dataspill som FIFA og Fortnite, og anslår at det er snakk om rundt 100 kroner i uka.

– Det er klart at det blir penger av det over et år. Men det er snakk om penger han uansett ville brukt på andre ting, som godteri.

Hanstad legger ikke skjul på at det er et visst press blant barnas venner når det gjelder å bruke penger på dataspill.

– Barna snakker jo med hverandre, og hausser hverandre opp på disse tingene. Det gjelder også i spillverden, sier Hanstad, som legger til at det også er mange positive sider ved «gamingen», som utvikling av sosiale ferdigheter, språkferdigheter og datakompetanse.

• Les også: Spillbransjens milliardbutikk kan bli regulert som pengespill