Opplev teater uten å gå i teater

Mens verden venter på normale tider, har vi funnet frem perler fra Radio- og Fjernsynsteateret som kan erstatte noen av forestillingene som skulle gått på teaterscenene.

Radio- og fjernsynsteater i NRK TV

RIKT UTVALG: Fjernsynsteatret byr på en rikholdig erstatningsmeny til stykkene som skulle vært vist på norske teaterscener denne våren.

Foto: NRK

Fra å ha fullt program, har teaterscenene landet rundt måtte stenge dørene. Men klassikere settes opp igjen og igjen i nye versjoner, og her kan vi by på et knippe tidligere utgaver av stykkene teatrene skulle vist.

NRKs fjernsynsteater-forestillinger var regnet for å være både eksperimentelle og fremoverlente. Nå kan du bedømme selv.

kultur1

«Kong Lear», Shakespeare

Knut Wigert som Kong Lear i 1985 og Håkon Ramstad i samme rolle i 2020

LIKHETER: De to Lear-skuespillerne – Knut Wigert da og Håkon Ramstad nå – er ikke aldeles ulike.

Foto: CHRISANDER BRUN/NRK / DET NORSKE TEATRET/NRK

Kong Lear av William Shakespeare ved Det Norske Teatret hadde premiere den siste kvelden i februar. Det var en forestilling som belyste alderdomsproblematikk på en ny, morsom og rørende måte.

Brått ble teatret stengt, og stykket rakk kun noen få forestillinger. Men det finnes en slags trøst.

I NRKs versjon fra 1985 spiller Knut Wigert rollen som Kong Lear, og Nils Ole Oftebro og Marianne Krogh er blant navnene på rollelisten. Krogh som spiller Lears yngstedatter Cordelia i Fjernsynsteater-versjonen, er også med i oppsetningen ved Det Norske Teatret 35 år senere i rollen som jarlen av Gloucester.

Arne Norheims musikk står nydelig til dette mørke Shakespeare-dramaet, der mange av scenene er filmet utendørs. Oppsetningen byr også på heftig sverdkamp i ville bølger.

Dette er en fin erstatning å korte ventetiden med. Skuespillet består av to episoder.

Fjernsynsteatret viser Kong Lear av William Shakespeare (1:2) 
Kong Lear forteller historien om en konge som i blind forfengelighet lener seg til smiger uten å se forræderi, mistror kjærlighet og forstøter de trofaste. Det leder til katastrofe for ham selv og hans rike som styrter sammen under borgerkrigens bakholdsangrep og ødeleggelser. 
I noen av rollene: Knut Wigert (Kong Lear), Kirsten Hofseth (Goneril), Oda Schjøll (Regan), Marianne Krogh (Cordelia), Nils Ole Oftebro (Kent), Per Frisch (Edgar), Svein Sturla Hungnes (Edmund), Lasse Kolstad (Gloucester), Johannes Joner (Narren), Jan Frostad (Albany), Gard Øyen (Cornwall).
Musikk: Arne Nordheim. Oversatt av Per Bronken
Regi: Per Bronken

KONG LEAR: Fjernsynsteatret viser Kong Lear av William Shakespeare (1:2)

kultur2

Vilanden, Ibsen

Gina Bernhoft Gørvell som Hevdvig i Vilanden 2020 og Anne Marit Jacobsen som Hedvig i 1970

2020 OG 1970: Hedvig Ekdal med 50 års mellomrom.

Foto: Pernille Sandberg/NRK / Det Norske Teatret/NRK

Ibsens Vildanden skulle spilles to steder denne våren, både ved Teater Ibsen og Det Norske Teatret. Begge er utsatt i hvert fall til etter påske.

For den som venter på å se forestillingen ved Teater Ibsen, kan det være ekstra nyttig å ta turen innom Fjernsynsteateret – rett og slett fordi forestillingen ved Teater Ibsen er et rettssalsdrama som ber publikum ta stilling til hvem som har skyld i Hedvig Ekdals død. Espen Skjønberg spiller ut en interessant Gregers Werle i så måte i 1970-versjonen.

Det er også noe befriende i disse tider med en fløytespillende Hjalmar Ekdal, som midt i alt som tynger ham tar frem fløyten og spiller for unge Hedvig.

Se en nydelig Anne Marit Jacobsen i rollen som Hedvig i dette kjente Ibsen-dramaet.

Av Henrik Ibsen. Det klassiske drama om "livsløgnen". Gregers Werle har satt sin livsoppgave i å avsløre "livsløgnen" og fremme "den ideale forandring". Avslører at Hedvig ikke er Hjalmar Ekdals datter, men et resultat av grosserer Werles forhold til Gina Ekdal. Rettskaffenhetsfeber fører til ulykkelighet. Som det endelige offer tar Hedvig sitt eget liv. Dekor: Per Schwab. Instruktør: Arild Brinchmann.

VILANDEN: Av Henrik Ibsen. Det klassiske drama om «livsløgnen».

kultur3

Tolvskillingsoperaen, Brecht

Tolvskillingsoperaen Kabaret 1971 og og plakat for samme forestilling 2020

FØR OG NÅ: 50 år gamle kavalkader har lite til felles med årets planlagte forestilling.

Foto: NRK/Eirik Malmo / NRK/Det Norske Teatret

Tolvskillingsoperaen av Bertolt Brecht har etter plakaten premiere ved Det Norske Teatret 25. april. I en tid der uvissheten er eneste visshet, kan publikum uansett korte ventetiden med en kabaret bestående av et utvalg sanger fra Tolvskillingsoperaen.

Hartvig Kiran har oversatt sangene og introduserer hver sang. Knut Risan spiller Mackie Kniven i denne kabareten fra 1974. Tempoet kan oppleves langsomt i vår tid, men der Astrid Folstad som Jenny og Sølvi Wang som Polly, gjør fine numre.

Norsk musikkprogram (s-hv). Eit utdrag av sangane frå "Tolvskillingsoperaen" av Bertolt Brecht og Kurt Weill, etter John Gays "Tiggeroperaen". 
Hartvig Kiran har omsett tekstene til det kjente musikkspelet, her framført som ein kabaret og presentert på same vis som i serien "Musikk frå teatret" - kostyme og dekorasjonar er symbolske. Og musikken er slik Kurt Weill opphaveleg skrev han, utan modernisering.
Originaltitlar: "Die Dreigroschenoper", "The Beggar's Opera".
Dei som er med: Knut Risan (Mackie), Sølvi Wang (Polly), Carsten Winger (Peachum), Randi Nordby (Fru Peachum), Astrid Folstad (Jenny), Inger Teien (Lucy), Willie Hoel (Politimester Brown) og Per Christiansen (Tiggeren).
Forteljaren: Hartvig Kiran.
Musikalsk leiing: Kåre Siem.
Instruksjon: Henny Mürer.
Regi: Liv Clemens.

TOLVSKILLINGSOPERAEN: Et utdrag av sangene frå «Tolvskillingsoperaen» av Bertolt Brecht og Kurt Weill, etter John Gays «Tiggeroperaen».

Skulle dette likevel bli for langsomt, kan en annen Brecht-kavalkade også ses. Denne er fra 1971 og er basert på en skoleforestilling Katja Medbøe, Klaus Hagerup og Kyrre Haugen Bakke spilte for norske elever lenge før Den kulturelle skolesekken oppstod. Flere av sangene er hentet nettopp fra Tolvskillingsoperaen. Blant flere høydepunkt er Katja Medbøes fremføring av «Balladen om jødehoren Marie Sanders», og et kjært gjensyn med Klaus Hagerup.

Begge disse kavalkadene ligger nok et godt stykke unna avatarvirkeligheten i fjellheimen som Det Norske Teatret snart skal presentere. Passende nok har kabareten tittelen Tidene skifter:

Fjernsynsteatret og Flimra viser "Tidene skifter" - en Brecht-kabaret. 
Tekster av Bertolt Brecht i utvalg ved og framført av Katja Medbøe, Klaus Hagerup og Kyrre Haugen Bakke.
Oversatt av Jens Bjørneboe, Georg Johannessen og Klaus Hagerup.
Brechts grusomste våpen - ironien - slår til mange kanter, og hans overbevisning er ikke alltid like lett å få øye på. Kveldens kabaret gir et vidt spekter av Brecht. Den lett kyniske, desillusjonerte borgerskapets refser viker plass for den marxistiske dogmatiker og moralist, pasifisten går hånd i hånd med de forslåtte og undertryktes forsvarer. Fjernsynsteatret og Barne- og ungdomsavdelingen presenterer sammen en forkortet versjon av kabareten trioen har presentert for bl.a. skoler i vår.
Musikk: Kurt Weill, Hanns Eisler og Bertolt Brecht.
Arrangement og musikalsk ledelse: Roy Hellvin.
Billedregi: Kalle Fürst.

TIDENE SKIFTER: Fjernsynsteatret og Flimra viser «Tidene skifter» – en Brecht-kabaret.

kultur4

Namnet, Fosse

Namnet i 1996 og 2020

JENTA OG GUTEN: Trine Wiggen og Fridtjov Såheim i 1996, Ameli Isungset Agbota og Kristian Berg Jåtten i 2020.

Foto: NRK/Den Nasjonale Scene

Mens vi venter på at Namnet av Jon Fosse forhåpentlig fortsetter spilletiden ved Den Nationale Scene i Bergen i mai, kan samme stykke fra 1996 ses i Fjernsynsteatret.

Namnet er spilt mange ganger i både utland og innland, og Fjernsynsteatrets TV-versjon er fra den aller første iscenesettelsen av stykket. I Kai Johnsens regi er det spilt inn ved Den Nationale Scene med Trine Wiggen som Jenta og Fridtjov Såheim som den plagede Guten. 25 år etter at hun spilte Jenta har Wiggen regi på oppsetningen i Bergen.

Her kan du altså se ett av de aller første stykkene til det som skulle bli Norges største nålevende dramatiker.

Denne oppsetningen er preget av å løfte teaterteksten frem, slik mange urfremføringer gjør. Både stillhet og avstand brukes effektivt som virkemiddel.

"Namnet" av Jon Fosse. Dottera skal ha barn. Systera og mora veit det. Men ikkje far. Og ingen har møtt kjærasten hennar. Opptak frå Den Nationale Scene i Bergen. Instruktør: Kai Johnsen. Fjernsynsregi: Roald Øyen. I rollene: Trine Wiggen (jenta), Fridtjov Såheim (guten), Helga Mjeldheim (systera), Ragnhild Hiorthøy (mora), Arne Jacobsen (faren) og Gerald Pettersen (Bjarne).

NAMNET: «Namnet» av Jon Fosse.

kultur5

Kirsebærhagen, Tsjekhov

Kirsebærhagen 1973 (Lise Fjeldstad) og 2020 (Gjertrud Jynge og Eili Harboe)

VEMOD: Lise Fjeldstad i 1973, Gjertrud Jynge og Eili Harboe i 2020.

Foto: NRK/Erika Hebbert / NRK/Den Nasjonale Scene

Kirsebærhagen av Anton Tsjekhov spilles ved Det Norske Teatret, men akk. Ifølge Aftenpostens anmelder blinker Kirsebærhagen i livets mørke – og det kan man saktens trenge i disse dager.

Kan hende er den tilbake på scenen over påske.

Fjernsynsteatret kan stille teaterlengselen også for dem som har billett til denne. For anledningen i en versjon fra 1973 med blant andre Lise Fjeldstad som godseierinne og Helge Jordal som kjøpmann.

Vemodet ligger tungt over familien med den vakre kirsebærhagen, og det går som det må gå også denne gangen. Det er tungt å gi slipp på det man er glad i.

Fjernsynsteatret viser "Kirsebærhaven" av Anton Tsjekhov. Skuespill fra 1904. Oversatt fra russisk av Nicolai Geelmuyden. 
Dekorasjoner: Christian Egemar. Kostymer: Nan Austin.
Handlingen er lagt til det førrevolusjonære Russland. Ulike klasser konfronteres med hverandre og fanges inn av hverandre i konfrontasjonsøyeblikkene. Den klasse som er dømt til undergang, farger de klasser som er på vei inn. Godseierne preges ikke av kjøpmennene, men kjøpmennene - og deler av den gamle tjenerstanden - preges av godseierne. 
Herskapet på det foreldede Ranevskajas gods utgjør ene gruppen av persongalleriet. De søker stort sett ikke etter noe som helst, men filosoferer og klager over den evindelige kjedsommeligheten, og priser en stor kirsebærhage - som en gang var både innbringende og vakker. Nå bærer den nesten ikke frukter, og alle verdsetter ikke lenger dens skjønnhet like høyt. Forretningsmannen Lopakin vil likefram hogge den ned og parsellere den ut til villatomter, bare slik kan herskapet få betalt rentene av gjelden på godset, mener han. Ingen hører på ham, og godset går på tvangsauksjon. Lopakin kjøper det. Han er mannen som profilerer på de sosiale og økonomiske omveltningene i tiden, men ikke mannen som kan lede utviklingen. 
De som er med: Lise Fjeldstad (Godseierinne Ljubov Andrejevna), Unn Vibeke Hol (Anja), Randi Koch (Varja), Lars Andreas Larssen (Leonid Andrejevitsj Gajev), Helge Jordal (kjøpmann Jermolai Aleksejevitsj Lopakin), Knut Husebø (student Pjotr Sergejevitsj Trofimov), Wilfred Breistrand (godseier Simeonov-Pisjtsjik), Ragnhild Michelsen (guvernante Charlotta Ivanovna), Øyvind Øyen (lakei Firs), Ivar Nørve (Epikodov), Unni Evjen (stuepike Dunjasja), Thomas Fasting (lakei Jasja), Vilhelm Lund (Landstrykeren), Kolbjørn Brenda (Stasjonsmesteren).
Instruktør: Jan Bull.

KIRSEBÆRHAVEN: Fjernsynsteatret viser «Kirsebærhaven» av Anton Tsjekhov.

kultur6

3 x Bjørneboe

Bestialitetens historie av Jens Bjørneboe skulle opprinnelig hatt premiere ved Det Norske Teatret i slutten av mars. Romantrilogien regnes som Bjørneboes hovedverk. Men Bjørneboe skrev også dramatikk.

For dem som venter, anbefales et gjensyn av Fjernsynsteatrets Bjørneboe-iscenesettelser i anledning forfatterens hundreårsjubileum. Dessuten byr det på et hjertelig gjensyn med det glade 80-tall.

Håndvask i stykket "Semmelweis"

HÅNDVASK er et viktig tema i dette stykket av Bjørneboe.

Foto: NRK

Semmelweis (1983). Brått ble dette et svært aktuelt drama. Det handler rett og slett om viktigheten av håndvask. På rollelisten er Nils Ole Oftebro som Semmelweis i tillegg til blant andre Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal.

Doktor Semmelweis’ forskning viser at dødeligheten ved barselavdelinger går radikalt ned når leger vasker hendene før de behandler pasienter. Men systemet motarbeider ham.

Ignaz Philipp Semmelweis (1818 - 1865) var en foregangsmann i medisinens historie, særlig kjent for sin forskning omkring barselfeberens årsaker. Jens Bjørneboes skuespill fra 1968 beskriver den sterke motstanden Semmelweis møtte hos autoritetene.

SEMMELWEIS: Ignaz Philipp Semmelweis (1818 – 1865) var en foregangsmann i medisinens historie, særlig kjent for sin forskning omkring barselfeberens årsaker. Jens Bjørneboes skuespill fra 1968 beskriver den sterke motstanden Semmelweis møtte hos autoritetene.

Fugleelskerne (1989) skulle vært vist ved Kilden Teater i Kristiansand, men er blitt avlyst. Fjernsynsteatrets versjon med Nils Ole Oftebro i rollen som Caruso tåler godt å bli sett igjen:

FUGLEELSKERNE

Til lykke med dagen (1987) er ren åttitallsglede allerede fra startnummeret. Åsmund Feidje står for musikken i dette dramaet, eller rettere musikalen, om politivold. Dette var Bjørneboes første skuespill. Her spiller Kim Haugen rollen som Tonnie Hansen som forsøker å få et normalt liv etter å ha sonet i fengselet, men samfunnet og systemet motarbeider ham:

TIL LYKKE MED DAGEN

NRKs teaterversjoner har uten tvil vært viktige for norsk teater. Blant annet er det slående hvordan Fjernsynsteatret utnytter bildekomposisjon og bildeutsnitt – TV-ruten byr på kunstneriske begrensninger, men også mange muligheter.

Det finnes også teater du kan lytte til, i Radioteatret. Et par av de avlyste stykkene kan du høre i andre versjoner her:

kultur7

Jane Eyre, Brontë

Kjersti Tveterås som Jane Eyre
Foto: Øyvind Eide / Nationaltheatret

Jane Eyre skulle vært spilt i Nationaltheatrets hovedscene i Eline Arbos regi i mars, men er utsatt på ubestemt tid. Etter Arbos eksperimentelle og interessante behandling av Henrik Ibsens drama Hærmennene på Helgeland ved Nationaltheatret, er det all grunn til å ha forventninger til hennes bearbeidelse av denne romanklassikeren.

Jane Eyre er en sterk og annerledes fortelling om å finne sin egen vei. Det er en blanding av oppvekstroman, kioskvelter, gotisk grøsser og feministisk klassiker som det har blitt laget film- eller TV-versjoner av hvert tiår siden tidlig 1900-tall.

NRK byr på en radioteaterversjon med Katja Medbøe i rollen som Jane – en av de aller fineste radioteaterstemmene. Dette er trolig i en litt mindre eksperimentell versjon enn den som etter hvert kan oppleves ved Nationaltheatret.

Dramaserie i 7 episoder, etter en roman av Charlotte Brontë. Sterkt presset av sin fetter St. John Rivers, som vil ha Jane med seg til India som misjonærkone, vet knapt Jane hva hun skal gjøre. Men så merker hun hvordan Mr. Rochester forpint kaller på henne i natten. I rollene hører vi blant andre Katja Medbøe (Jane Eyre), Odd Furøy (Mr. Rochester), Jan Ø. Wiig (St. John Rivers) og Merete Moan (Mary Rivers).

JANE EYRE: Dramaserie i 7 episoder, etter en roman av Charlotte Brontë.

kultur8

Brand, Ibsen

Preben Hodneland som Brand
Foto: Den Nasjonale Scene

Brand av Henrik Ibsen skal etter planen ha premiere i slutten av april ved Den Nationale Scene i Bergen. Kjersti Horn gjorde stor suksess da hun sist gjestet teateret i Bergen med forestillingen Arv og miljø. Når hun nå tar for seg Ibsens drama om ideologi, tro og tvil, blir video et viktig verktøy, slik det var i Arv og miljø.

Hør radioteaterversjonen av Brand fra 1960, der Ibsens dramatiske dikt blir fint fremført nettopp som det dramatiske diktet det er. Kanskje uten de store følelsesutbrudd, men med en fin dramatisk intensitet:

Presten Brand er på vei over en farlig isbre. En bonde og hans sønn kommer til unnsetning og tilbyr å vise Brand veien over vidda. Med: Ole Grepp (Brand), Toralf Sandø (Bonden), Per Christensen (Bondens sønn), Lars Nordrum (Einar), Liv Strømsted (Agnes) og Sigrid Anita Rummelhoff (Gerd).

BRAND AV IBSEN: Presten Brand er på vei over en farlig isbre. En bonde og hans sønn kommer til unnsetning og tilbyr å vise Brand veien over vidda.

Litt Hamsun på tampen

Preben Hodneland spiller hovedrollen i Riksteatrets oppsetning av Sult
Foto: Erik Berg / Riksteatret

Riksteatret måtte avbryte sin turné med Sult av Knut Hamsun. En oppsetning som hadde mange fine tilløp og en lun dose humor. Resten av forestillingene er avlyst.

For Hamsun-interesserte anbefaler vi denne TV-serien om Hamsuns utvikling fra gjennombruddet med Sult i 1890 til han fikk Nobelprisen i 1920. Den amerikanske forfatteren Paul Auster forteller blant annet om det sterke inntrykket Sult gjorde på ham:

Norsk dokumentarserie om forfatteren Knut Hamsun. (2:3) Vi følger Knut Hamsuns utvikling fra gjennombruddet med Sult i 1890 til han fikk Nobelprisen i 1920. I disse årene giftet han seg, ble skilt og gift igjen. Han kjøpte gård og ble bonde, og skrev "Markens grøde", som gjorde ham verdensberømt. Vi følger også hans reise til Kaukasus i 1899, som markerer et av de store vendepunktene i Hamsuns liv.

HAMSUN OG SULT: Norsk dokumentarserie om forfatteren Knut Hamsun. Vi følger Knut Hamsuns utvikling fra gjennombruddet med Sult i 1890 til han fikk Nobelprisen i 1920.

NRK har også laget et hørespill om Knut Hamsuns liv og diktning. Hørespillet er skrevet av Kjell Kristensen, og det består av seks episoder, hver av dem en time lang. Serien starter på Vinderen Psykiatriske Klinikk i 1945, der Hamsun ble innlagt til observasjon og forhørt. Bit for bit kommer Hamsuns liv og oppvekst frem og spilles ut.

Kanskje bringer hørespillet lytteren et skritt nærmere en forståelse av gåten Knut Hamsun. Et svar vil vi trolig aldri få.

av Kjell Kristensen.
Var Knut Hamsun nazist? Var den tidligere så høyt elskede dikteren en overbevist tilhenger av et bestialsk regime? Eller fantes det andre forklaringer? Var mannen sinnsforvirret? I denne sjette og avsluttende episoden i serien om Knut Hamsun stilles de samme spørsmål som den medisinske ekspertise og en hel offentlighet stilte seg vinteren 1945/46. Og det meste er med: Hans aktive støtte til okkupasjonsmakten, hans beundring for Goebbels, som han forærte sin Nobelprismedalje i gull, talen i 1943 på den andre internasjonale kongress for pro-tysk presse i Wien og besøket i "Ørneredet". Til sist nekrologen over Hitler på Aftenpostens førsteside 7. mai 1945. Men også hans mange initiativ og henvendelser til Terboven, Quisling og Hitler for å få løslatt gode nordmenn, bl.a. Ronald Fangen. Hamsun selv ble underkastet psykiatrisk observasjon, en prosess den gamle dikteren fant både meningsløs og smertefull. På Vinderen Psykiatriske der Hamsun ble holdt til observasjon i fire måneder, oppsummerer professor Langfeldt og doktor Ødegard, og stiller diagnosen: "Ikke sinnssyk", men med "varig svekkede sjelsevner".
Bearbeidet og instruert av Morten Thomte. 
Teknisk regi: Jan Erik Hoel. 
Musikk: Håkon Berge. 
De som er med: Lasse Kolsrud og Arne Thomas Olsen (Knut Hamsun), Anneke von der Lippe og Kari Onstad (Marie Hamsun), Jan Grønli (Professor Langfeldt), Trond Brænne (Doktor Ødegård), Lene Bragli (Søster Gerd), Sverre Bentzen (Kioskeier), Gjertrud Jynge (Tjenestepiken Olga), Henrik Mestad (Journalist Alstad), Christian Skolmen (Arild Hamsun), Kåre Conradi (Tore Hamsun), Lasse Lindtner (Harald Grieg), Herbert Lobe (Joseph Goebbels), Arve Granlund (Radioreporter Alf Fossum), Bjørn Sundquist (Hermann Harris Aal), Wiggo Lebsanft (Egil Holmboe), Claus Kowatsch (Adolf Hitler), Trond Høvik (Redaktør Doery Smith). Ellers medvirker: Frank Krog, Geir Kvarme, Nils Bernt Olsen, Åse Thomassen, Trini Lund, Christian Boe Astrup, John Fullman, Denise Wergeland, Tilman Hartenstein, Jarle Berntsen og elever fra Den Tyske Skole i Oslo. (6:6)

KNUT HAMSUN: Var Knut Hamsun nazist? Var den tidligere så høyt elskede dikteren en overbevist tilhenger av et bestialsk regime? Eller fantes det andre forklaringer?

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Hør Eva Weel Skram spille live

    Som barn sendte hun brev til Halvdan Sivertsen fordi hun likte musikken hans så godt. Nå har hun covret en av hans låter, «Tom snart ti». Den er blant låtene Eva Weel Skram spiller live i Kulturstripa.

    Eva Weel Skram
  • Erna Solberg synger med barna

    Statsminister Erna Solberg og en rekke andre har laget musikkvideo sammen med Fantorangen og NRK Super for å vise at vi er sammen, selv om vi er hver for oss. NRK Super håper at denne musikkvideoen kan gi barn trøst i en utfordrende tid:

    Musikkvideo

Flere kulturnyheter