Opplev teater uten å gå i teater

Fra å ha fullt program måtte teaterscenene landet rundt stenge dørene da pandemien inntraff. Mange skulle ha spilt klassikere fra teaterhistorien, og her kan vi by på et knippe tidligere utgaver av stykkene teatrene skulle vist.

NRKs fjernsynsteater-forestillinger var regnet for å være både eksperimentelle og fremoverlente. Nå kan du bedømme selv.

«Kong Lear», Shakespeare

«Kong Lear» av William Shakespeare ved Det Norske Teatret hadde premiere den siste kvelden i februar 2020. Det var en forestilling som belyste alderdomsproblematikk på en ny, morsom og rørende måte.

Teatret måtte som andre stenge, og stykket ble bare satt opp noen ganger. Men det finnes en slags trøst.

I NRKs versjon fra 1985 spiller Knut Wigert rollen som Kong Lear, og Nils Ole Oftebro og Marianne Krogh er blant navnene på rollelisten. Krogh som spiller Lears yngstedatter Cordelia i Fjernsynsteater-versjonen, er også med i oppsetningen ved Det Norske Teatret 35 år senere i rollen som jarlen av Gloucester.

Arne Norheims musikk står nydelig til dette mørke Shakespeare-dramaet, der mange av scenene er filmet utendørs. Oppsetningen byr også på heftig sverdkamp i ville bølger.

Dette er en fin erstatning å korte ventetiden med. Skuespillet består av to episoder.

«Vildanden», Ibsen

Henrik Ibsens «Vildanden» skulle spilles to steder våren 2020, både ved Teater Ibsen og Det Norske Teatret. Begge ble rammet av utsettelser, men begge tilpasset seg etterhvert koronasituasjonen. Det Norske Teatrets oppsetning «Vildanda» har hatt strømmeforestillinger, mens Teater Ibsen gjorde forestillingen om til digitalt format i åtte episoder.

NRK rakk å anmelde oppsetningen på Teater Ibsen før det skjedde, og dette er et rettssalsdrama som ber publikum ta stilling til hvem som har skyld i Hedvig Ekdals død.

I lys av dette vil det være interessant å ta turen innom Fjernsynsteateret der Espen Skjønberg spiller ut en interessant Gregers Werle i så måte i 1970-versjonen.

Det er også noe befriende i disse tider med en fløytespillende Hjalmar Ekdal, som midt i alt som tynger ham tar frem fløyten og spiller for unge Hedvig.

Se en nydelig Anne Marit Jacobsen i rollen som Hedvig i dette kjente Ibsen-dramaet.

«Tolvskillingsoperaen», Brecht

«Tolvskillingsoperaen» av Bertolt Brecht hadde etter plakaten premiere ved Det Norske Teatret 25. april i fjor. Den måtte utsettes, men står fremdeles på plakaten. Publikum kan uansett korte ventetiden med en kabaret bestående av et utvalg sanger fra «Tolvskillingsoperaen».

Hartvig Kiran har oversatt sangene og introduserer hver sang. Knut Risan spiller Mackie Kniven i denne kabareten fra 1974. Tempoet kan oppleves langsomt i vår tid, men der Astrid Folstad som Jenny og Sølvi Wang som Polly, gjør fine numre.

Skulle dette likevel bli for langsomt, kan en annen Brecht-kavalkade også ses. Denne er fra 1971 og er basert på en skoleforestilling Katja Medbøe, Klaus Hagerup og Kyrre Haugen Bakke spilte for norske elever lenge før Den kulturelle skolesekken oppstod. Flere av sangene er hentet nettopp fra «Tolvskillingsoperaen». Blant flere høydepunkt er Katja Medbøes fremføring av «Balladen om jødehoren Marie Sanders», og et kjært gjensyn med Klaus Hagerup.

Begge disse kavalkadene ligger nok et godt stykke unna avatarvirkeligheten i fjellheimen som Det Norske Teatret snart skal presentere. Passende nok har kabareten tittelen «Tidene skifter»:

«Namnet», Fosse

«Namnet» av Jon Fosse på Den Nationale Scene i Bergen ble også rammet av koronarestriksjoner i løpet av året. Samme stykke fra 1996 kan ses i Fjernsynsteatret.

«Namnet» er spilt mange ganger i både utland og innland, og Fjernsynsteatrets TV-versjon er fra den aller første iscenesettelsen av stykket. I Kai Johnsens regi er det spilt inn ved Den Nationale Scene med Trine Wiggen som Jenta og Fridtjov Såheim som den plagede Guten. 25 år etter at hun spilte Jenta hadde Wiggen regi på oppsetningen i Bergen.

Her kan du altså se ett av de aller første stykkene til det som skulle bli Norges største nålevende dramatiker.

Denne oppsetningen er preget av å løfte teaterteksten frem, slik mange urfremføringer gjør. Både stillhet og avstand brukes effektivt som virkemiddel.

«Kirsebærhagen», Tsjekhov

«Kirsebærhagen» av Anton Tsjekhov ble spilt ved Det Norske Teatret da nedstengningene kom over oss. Ifølge Aftenpostens anmelder blinket «Kirsebærhagen» i livets mørke – og det kan man saktens trenge i disse dager.

I år rakk stykket akkurat å ha premiere på Kilden i Kristiansand 26. februar, før byen og scenen måtte stenge ned. Men de satser på å være i gang igjen med en gang det er mulig.

Fjernsynsteatret kan stille teaterlengselen også for dem som har billett til denne. For anledningen i en versjon fra 1973 med blant andre Lise Fjeldstad som godseierinne og Helge Jordal som kjøpmann.

Vemodet ligger tungt over familien med den vakre kirsebærhagen, og det går som det må gå også denne gangen. Det er tungt å gi slipp på det man er glad i.

3 x Bjørneboe

«Bestialitetens historie» av Jens Bjørneboe skulle opprinnelig hatt premiere ved Det Norske Teatret i slutten av mars 2020. Den ble utsatt, men fikk heldigvis premiere august samme år. Romantrilogien regnes som Bjørneboes hovedverk. Men Bjørneboe skrev også dramatikk.

Jeg anbefaler uansett et gjensyn av Fjernsynsteatrets Bjørneboe-iscenesettelser i anledning forfatterens hundreårsjubileum. Dessuten byr det på et hjertelig gjensyn med det glade 80-tall.

Semmelweis (1983). Brått ble dette et svært aktuelt drama. Det handler rett og slett om viktigheten av håndvask. På rollelisten er Nils Ole Oftebro som Semmelweis i tillegg til blant andre Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal.

Doktor Semmelweis’ forskning viser at dødeligheten ved barselavdelinger går radikalt ned når leger vasker hendene før de behandler pasienter. Men systemet motarbeider ham.

«Fugleelskerne» (1989) skulle vært vist ved Kilden Teater i Kristiansand, men er blitt avlyst. Fjernsynsteatrets versjon med Nils Ole Oftebro i rollen som Caruso tåler godt å bli sett igjen:

«Til lykke med dagen» (1987) er ren åttitallsglede allerede fra startnummeret. Åsmund Feidje står for musikken i dette dramaet, eller rettere musikalen, om politivold. Dette var Bjørneboes første skuespill. Her spiller Kim Haugen rollen som Tonnie Hansen som forsøker å få et normalt liv etter å ha sonet i fengselet, men samfunnet og systemet motarbeider ham:

NRKs teaterversjoner har uten tvil vært viktige for norsk teater. Blant annet er det slående hvordan Fjernsynsteatret utnytter bildekomposisjon og bildeutsnitt – TV-ruten byr på kunstneriske begrensninger, men også mange muligheter.

Det finnes også teater du kan lytte til, i Radioteatret. Et par av de avlyste stykkene kan du høre i andre versjoner her:

Jane Eyre, Brontë

«Jane Eyre» skulle vært spilt i Nationaltheatrets hovedscene i Eline Arbos regi i mars i fjor, men ble utsatt på ubestemt tid. Etter Arbos eksperimentelle og interessante behandling av Henrik Ibsens drama «Hærmennene på Helgeland» ved Nationaltheatret, er det all grunn til å ha forventninger til hennes bearbeidelse av denne romanklassikeren.

«Jane Eyre» er en sterk og annerledes fortelling om å finne sin egen vei. Det er en blanding av oppvekstroman, kioskvelter, gotisk grøsser og feministisk klassiker som det har blitt laget film- eller TV-versjoner av hvert tiår siden tidlig 1900-tall.

NRK byr på en radioteaterversjon med Katja Medbøe i rollen som Jane – en av de aller fineste radioteaterstemmene. Dette er trolig i en litt mindre eksperimentell versjon enn den som etter hvert kan oppleves ved Nationaltheatret.

Brand, Ibsen

«Brand» av Henrik Ibsen skulle etter planen ha premiere i slutten av april ved Den Nationale Scene i Bergen, men dette ble avlyst.

Hør radioteaterversjonen av Brand fra 1960, der Ibsens dramatiske dikt blir fint fremført nettopp som det dramatiske diktet det er. Kanskje uten de store følelsesutbrudd, men med en fin dramatisk intensitet:

Litt Hamsun på tampen

Riksteatret måtte avbryte sin turné med «Sult» av Knut Hamsun. En oppsetning som hadde mange fine tilløp og en lun dose humor. Resten av forestillingene ble avlyst.

For Hamsun-interesserte anbefaler vi denne TV-serien om Hamsuns utvikling fra gjennombruddet med Sult i 1890 til han fikk Nobelprisen i 1920. Den amerikanske forfatteren Paul Auster forteller blant annet om det sterke inntrykket Sult gjorde på ham:

NRK har også laget et hørespill om Knut Hamsuns liv og diktning. Hørespillet er skrevet av Kjell Kristensen, og det består av seks episoder, hver av dem en time lang. Serien starter på Vinderen Psykiatriske Klinikk i 1945, der Hamsun ble innlagt til observasjon og forhørt. Bit for bit kommer Hamsuns liv og oppvekst frem og spilles ut.

Kanskje bringer hørespillet lytteren et skritt nærmere en forståelse av gåten Knut Hamsun. Et svar vil vi trolig aldri få.

Anbefalt videre lesing:

Artikkelen er oppdatert med nye opplysninger om noen av forestillingene 5. mars 2021.