«Skam» fikk språkpris

Ungdomsserien har blitt en enorm snakkis i hele Skandinavia, og er nå hedret for sin evne til å engasjere et ungt nordisk publikum og bygge opp positive holdninger til nabospråkene.

• Les også: Nesten 70.000 dansker ser på «Skam»

Under prisutdelingen sa kulturminister Linda Hofstad Helleland at hun er svært stolt når hun reiser rundt i Norden og opplever at alle spør når det kommer mer «Skam»-innhold.

– En veldig stor opplevelse for en kulturminister, oppsummerte hun.

Skuespillerne endrer replikkene

Serieskaper Julie Andem sier at hun måtte gå i seg selv da hun hørte at Skam hadde vunnet en språkpris:

– Hvor mye av kreden skal vi i redaksjonen ha for språket? Som regel skriver jeg replikkene på «ungdomsspråk», altså sånn jeg tror de snakker. Så kommer skuespillerne inn og redder det kleine manuset med å si ting på sin egen måte, sier hun, og legger til at hun er svært glad for prisen:

– Vi er opptatt av å få ungdom til å prate og lytte til hverandre. Om vi klarer det på tvers av landegrenser, så er det veldig, veldig kult.

– Vel fortjent, sier en ubeskjeden og stolt redaksjonssjef i P3, Håkon Moslet.

– «Skam» har fått skandinavisk ungdom til å interessere seg for norsk og innse at vi tilhører samme språkfamilie – serien bygger språkbro til resten av Norden, oppsummerer Moslet.

• Les også: Nesten 70.000 dansker ser på «Skam»

Juryens dom

For det er ingen tvil om at Skam er i ferd med å ta av i våre nærmeste naboland. Facebook-trafikken knyttet til serien er nemlig større i både Danmark og Sverige enn i Norge.

Retriever har undersøkt hvor mange innlegg, likes og delinger knyttet til Skam-relatert innhold de siste fem dagene. Fasit er at Facebook-trafikken rundt Skam er 18 prosent større i Danmark enn i Sverige.

Og det er nettopp «Skam» sin evne til å skape interesse i nabolandene for det norske språket som har gjort valget enkelt for juryen i år.

– I år var det ikke noen tvil når vi først begynte å diskutere og se på den effekten «Skam» har. Og nettopp den interessen «Skam» har vekket uavhengig av at noen har misjonert for det, så har serien skapt en språkforståelse hos yngre målgrupper som er helt avgjørende for et nordisk fellesskap i framtiden, sier Leif Holst Jensen, jurymedlem og nestleder i Foreningen Norden.

Ifølge Jensen har «Skam» gitt et løft til det norske språket rundt om i Skandinavia.

– De har skapt en interesse for det norske språk i målgrupper i andre land som normalt ikke har noen interesse i, eller som tvert imot mener at norsk språk er litt teit, sier Jensen.

Og hvordan danskene mener rollefigurene i Skam snakker kan du se her:

Les også: «Skam»-fansen leter etter svar i «Pretty Woman»

Les også: Internasjonal heider til «Skam»