– Facebook hadde blitt forbudt i dag

Sosiale medier har utviklet seg voldsomt siden de ble lansert, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon, som tror Facebook hadde blitt forbudt hvis det ble lansert i dag.

Facebook

POPULÆR OVERVÅKNING: På sosiale medier som Facebook, overvåker vi hverandre privat. Det gjør at vi også har høyere toleranse for offentlig overvåkning, mener forfatter Eirik Newth.

Foto: THIERRY ROGE / REUTERS

Bjørn Erik Thon tror Snowden-saken har hatt mye å si for folks forhold til sosiale medier.

Det vi har sett en tendens til, er at yngre brukere velger programmer som skal gi dem bedre personvern, som Snapchat

Eirik Newth

Edward Snowden er siktet for spionasje av amerikanske myndigheter etter at han tidligere jobbet som datateknikker ved Central Intelligence Agency (CIA). Topphemmelige dokumenter har kommet på avveie og lekkasjene har satt søkelys på dataovervåking utført av myndighetene i USA.

– Snowden-saken har vist at mulighetene for å få ut opplysninger fra teknologigiganter som Facebook, Google, Microsoft og Apple er ganske store, sier han videre.

Bjørn Erik Thon

VOLDSOM UTVIKLING: Sosiale medier har hatt en rivende utvikling de siste årene, sier Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Stoler ikke på amerikanske tjenester

Vi befinner oss i en bygning omringet av piggtråd i Oslo. Der holder datafirmaet Jotta til. De mener deres konkurransefortrinn er at de setter sikkerhet høyt. Når kundene skal lagre filer, skal det være trygt og de har spesialisert seg på sikker lagring av data.

Daglig leder og gründer, Roland Rabben, forteller at deres kunder ikke lenger stoler på de amerikanske selskapene.

– I USA har myndighetene gjennom antiterrorlovgivning fjernet rettsikkerheten og kan få lov til å få utlevert data uten en kjennelse. Våre kunder er spesielt opptatt av ikke å bli overvåket eller sett i kortene, forklarer han.

Roland Rabben

SIKKERHET: Flere av Roland Rabbens kunder er kritiske til amerikanske tjenester.

Foto: Anette Torjusen / NRK

I Norge er ikke skepsisen mot overvåkning så stor, hvis den kan knyttes til antiterror-arbeid. Noe av æren kan Facebook få, mener Eirik Newth, som er aktuell med boka Overvåkningssamfunnet.

Ifølge tall fra Fritt ord svarte to av tre nordmenn at det er greit å bli overvåket på sosiale medier ved mistanke om et nært forestående terrorangrep.

Forfatteren mener sosiale medier, som Facebook, har gjort nordmenn vant til å bli overvåket.

– Jeg tror sosiale medier har bidratt til at vi aksepterer overvåkning. Overvåkning av andre er dessuten en viktig funksjon i Facebook - vi læres opp i å overvåke andre. Sosiale medier kan sees på som påvirkningsagenter for overvåkningssamfunnet, forklarer han.

– Unge opptatt av personvern

Han tror nordmenn flest er uberørt av Snowden-saken.

– Mange trekker fram Snowden og mener vi ble skremt. Blant annet en undersøkelse gjort i Norge viser dette. Men vi lar oss ikke påvirke av Snowden-saken, det viser tall hentet ut fra sosiale medier; de viser at våre vaner ikke har endret seg. Og det er det som teller, ikke hva vi sier når noen sier og spør, men hva vi faktisk gjør i hverdagen.

Han forteller at spesielt unge mennesker er opptatt av personvern.

– Det vi har sett en tendens til, er at yngre brukere velger programmer som skal gi dem bedre personvern, som Snapchat. Dette har gjort Facebook nervøse. Men dette handler mer om at foreldrene ikke skal se bildene deres, enn et opprop mot overvåkning.

Eirik Newth, astrofysiker og forfatter

DØRÅPNER: Forfatter Eirik Newth tror folks forhold til Facebook gjør at vi ser annerledes på overvåkning he ri landet.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Newth tror skillet mellom privat og offentlig overvåkning glir litt i hverandre.

– Snowden-saken viste at grensene mellom privat og offentlig overvåkning er i ferd med å viskes ut. Private tjenester som har overvåkning som en del av forretningsmodellen, som Facebook og Google, har jo vist seg å være viktige kilder til statlig etteretning. Så grensene er i ferd å viskes ut. Derfor er det ikke rart om folk sliter med å skille.

Spesielt er vi opptatt av nytte på sosiale medier.

– Disse overvåkningstjenestene tilbyr forferdelig nyttige produkter, og da er vi villige til å bytte persondata mot tjenester vi finner veldig nyttige.

Men at vi risikererå bli overvåket, er det ingen tvil om.

– Etter amerikansk lov, er det fritt fram for amerikansk etterretning å overvåke alle som ikke er amerikanere. Men vi vet ikke helt sikkert om eposten din blir brukt av NSA. Men vi vet at e-tjenestene bygger enorme datalagere, så det er tydelig at de tar vare på mye data, men om de bruker dem, er vanskelig å si, forklarer Newth.


Kulturstrøm

  • Slutt på moms på e-bøker

    Regjeringen fjerner momsen på e-bøker og strømmetjenester fra 1. juli. Detter fører i følge kulturminister Trine Skei Grande til at norske e-bøker blir mer konkurransedyktige mot engelske e-bøker.

  • Netflix mister «The Office»

    Fram til 2013 ble serien vist på gamlemåten i beste sendetid på NBC. Så overtok Netflix rettighetene og har gjort «The Office»s 208 episoder til tidenes mest sette på strømmekanaler. Nå har NBC vunnet tilbake anbudet på serien og starter sin egen strømmekanal for serien i 2021. Rettighetene koster NBC 850 millioner kroner i året, skriver Los Angeles Times.

    The Office
    Foto: Danny Moloshok / Reuters
  • Glemte komponister fram i lyset

    Når Oslo Filharmonien feirer sitt 100-årsjubileum til høsten trekker de fram tre komponister som av ulike grunner har fått lite oppmerksomhet. Hanna Marie Hansen fordi hun var kvinne, Lili Boulanger fordi hun døde ung og Bjørn Fongaard (bildet) fordi han skrev musikk mange ikke likte, skriver Ballade.

    Bjørn Fongaard
    Foto: Mentz Schulerud jr./NRK