Hopp til innhold

– Den norske banningen er vanskelig å oversette

Norske ord og vendinger er en utfordring når bøker skal utgis internasjonalt. Oversetterne strever med banningen.

Oversatte norske bøker

Bøkene «Vaffelhjarte», «Hel ved» og «Golden Boys» er ikke bare-bare å slippe i utlandet.

Foto: Monbtasje, NRK

Det er ikke alltid like lett å oversette norsk litteratur til andre språk. Vanskelige setninger og særnorske ord er noe av det som flere internasjonale oversettere sliter med.

Jobben deres er å sørge for at norske bøker skal bli en like god leseopplevelse både på fransk og hebraisk, som på norsk. Barne– og ungdomslitteratur gjør det spesielt godt i utlandet for tiden, men banningen er en utfordring for de som skal oversette.

Den norske barneboken Vaffelhjarte har snill banning, mens fotballromanen Golden Boys har en røffere tone. Begge deler er en utfordring for oversetterne som skal skrive bøkene om i ny språkdrakt. Banning er langt fra så hverdagslig i mange land som det er i Norge.

"Søren ta!"

I Maria Parrs Vaffelhjarte bruker hovedpersonen Lena nesten-banneuttrykk, som ikke er så sterke, men som ligner – som «søren ta».

– Det var ikke så lett å oversette til engelsk, selv om vi har mange engelske banneord, sier den skotske oversetteren Guy Puzey.

Han måtte finne opp nye bannord for å oversette Parrs bok fra norsk til engelsk. For å gjøre dette, brukte han ord som kan knyttes til miljøet i det lille kystsamfunnet der Lena vokser opp. Dermed ble «søren ta» til «smoking haddocks», eller «røykande koljer» på engelsk.

Guy Puzey

Skotske Guy Puzey: «Søren ta!» på engelsk, hva blir det?

Foto: Anne Cathrine Straume / NRK

Han synes også det er en utfordring å oversette Arild Stavrums roman Golden Boys til engelsk.

– I Storbritannia reagerer folk mer på offentlig bruk av bannord enn i Norge, sier Puzey.

Derfor skapte det hodebry at en av personene i Stavrums bok, en nordnorsk sportskommentator, banner en god del.

– Fire sider med banning på nordnorsk var spesielt vanskelig å oversette! En fotballkommentator som banner slik som personen i boken gjør, ville ikke engang fått beholde jobben i Storbritannia.

Han mener britene har en litt annen tradisjon enn oss nordmenn for å bruke bannord. I Norge virker det som om det er mindre tabubelagt å snakke med bannord, mener han.

– Jeg håper leseren skjønner at dette finner sted i Norge, sier Puzey og ler.

Puzey mener norske bannord generelt har hatt en tradisjon for å være religiøse, mens det nå begynner å bli mer kjønnsrelaterte bannord. Det ligner mer på bannordene på engelsk. Han mener diskriminerende og rasistiske ord er de aller verste bannordene nå.

Kapper gjentakelser

Noen ganger ønsker han å hjelpe forfatteren slik at den engelske versjonen av boken blir bedre.

– Hvis setningene blir for korte, som hos Fosse, føles det for tabloid på engelsk, sier Puzey.

– Britene har dessuten lav toleranse for repetisjon. Norske forfattere gjentar ofte ord flere ganger i litt varierende vendinger, og det må vi endre på.

Dana Caspi

Dana Caspi har oversatt mer enn 30 romaner fra norsk til hebraisk. Per Petterson er favoritten.

Foto: Anne Cathrine Straume / NRK

Også tyskerne liker dårlig alle gjentakelsene i norske bøker. Derfor skjærer oversetterne bort disse språklige variasjonene i norske bøker. Lars Myttings Hel ved, er et eksempel på dette.

Frank Zuber og Günther Frauenlob har oversatt den norske bestselgeren, som får tittelen Mannen og veden på tysk. De har valgt å kutte ned på gjentakelsene i hvert kapittel.

– I skjønnlitteratur er gjentakelser forferdelig. Jeg forstår at hvert kapittel i en bruksbok skal kunne leses for seg selv, men i en roman er det forferdelig, sier Günther Frauenlob.

Brunost ble til elgjakt

Da NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet) holdt en stor internasjonal konferanse ved Oslo nylig, fortalte de to tyske oversetterne et hundretalls kolleger om utfordringene de hadde med oversettelsen av den norske boken om vedfyring.

Typisk norske referanser som Blå Swix og brunost ble erstattet med langrennski og elgjakt.

Den nye utgaven ble til i tett samarbeid med forfatteren Lars Mytting, som skrev om hele manuset for at boken skulle kunne fungere på tysk.

– Det er følelsen som skal manes fram. Den norske kulturhistorien har vært det som har vært det viktigste å formidle, forklarer han.

– Fotnoter er feil

Dana Caspi har oversatt mer enn 30 romaner fra norsk til hebraisk.

– Hebraisk er et semittisk språk, så ordforrådet er helt annerledes. Likevel fant jeg mange likheter, siden moderne hebraisk er påvirket av tysk, altså germanske språk.

Selv om samfunnssystemet vårt i dag er annerledes, har Israel mange likheter med Norge fra 1940–, 50–, og 60–tallet, hvis vi tenker på hvordan folk bosatte seg da. Drabantbyene og borettslagene fra for eksempel Roy Jacobsens «Vidunderbarn», er til å kjenne igjen for mange israelere, mener hun.

Hwasue S. Warberg

Hwasue S. Warberg oversetter fra norsk til koreansk. – Setningsbygningen er helt annerledes. Det er utenkelig å oversette ord for ord, sier hun og legger til at hun liker aller best å oversette Tom Egelands religiøse thrillere.

Foto: Jørn Inge Warberg

– Den siste jeg oversatte var Per Pettersons Jeg nekter. Når jeg leser en setning av ham, bare føler jeg hvordan den skal høres ut på hebraisk, sier Caspi.

– Man skal være forsiktig med å ta inn ord som ikke finnes i teksten, svarer hun på spørsmål om hvordan hun forholder seg til referanser til for eksempel norske kjendiser.

– Da tilføyer jeg ordet «skuespilleren» eller «artisten» foran navnet, slik at jeg kan hjelpe de israelske leserne, sier hun.

Men det er viktig å ikke ødelegge flyten, legger Caspi til.

Foretrekker lettleste bøker

Hwasue Warberg har oversatt både Thomas Hylland Eriksen, Jo Nesbø, Tom Egeland og Tomas Espedal fra norsk til koreansk.

– Jo Nesbø er stor, i hele verden. Tom Egeland er også veldig stor her. Koreanere foretrekker generelt lettleste bøker, fordi de er svært travle mennesker. Det at setningsbygningen er helt annerledes, gjør jobben med å oversette til koreansk aller vanskeligst.

– Det er utenkelig å oversette ord for ord. Det går bare ikke. Det viktigste er først og fremst å forstå hele stemningen. Egentlig er det snakk om gjendikting, sier Warberg.

Franske Jean-Baptiste Coursaud lever for - og av - norsk litteratur. (Reporter: Anne Cathrine Straume)
Estiske Eha Vain ville lese Kristin UIndset på originalspråket. Det ble starten på en karriere som oversetter av norsk litteratur i Estland. (Reporter: Anne Cathrine Straume)
Den israelske oversetteren Dana Caspi gir Per Petterson en hebraisk stemme. (Reporter: Anne Cathrine Straume)
Den kinesiske pianisten Shen Chang oversetter norske musikkbøker, blant annet om Edvard Grieg, til kinesisk.(Reporter: Anne Cathrine Straume)
Søren ta! på engelsk, hva blir det? Møt oversetteren Guy Puzey. (Reporter: Anne Cathrine Straume)
Hwasue Warberg gjør norsk litteratur tilgjengelig på koreansk. (Reporter: Anne Cathrine Straume)
Russiske Vera Diakonovas familie er dramatisk knyttet til Norge. Nå oversetter hun bøker fra norsk til russisk.(Reporter: Anne Cathrine Straume)

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober