- Han tar utgangspunkt i Proust, og er den første som analyserer hans roman "På sporet av den tapte tid" litteraturvitenskapelig.
Smaken av madelainekake
Benjamin gir faktisk den første tolkningen av den berømte scenen med madelainekaken, som siden har blitt et velkjent eksempel i all Proust-forskning.
Når fortelleren spiser denne kaken, som han også spiste som barn, strømmer det på med minner fra barndommen: Smaken av kaken setter i gang en rekke erindringer.
Benjamin er interessert i å finne ut mer om erindringens karakter: Hva husker vi, og hvorfor husker vi det?
Benjamin skiller mellom det han kaller frivillige og ufrivillige minner.
Ufrivillig erindring
Det finnes hendelser vi ikke vil eller kan huske, fortrengte opplevelser, i regelen fra vi er veldig små. Det kan dreie seg om dype traumatiske erfaringer, sjokkopplevelser: overgrep er et typisk eksempel. Man kan leve lenge uten å huske hva man har opplevd, før noe plutselig framkaller et ufrivillig minne om den fortrengte opplevelsen.
Benjamin var opptatt av slike traumer. Men det interessante er at han gjør den ufrivillige erindringen til et allment fenomen, og sier at denne fortrengningen er grunnleggende for hvordan minnet fungerer.
Selv om man ikke har vært utsatt for overgrep, er det mye i sosialiseringsprosessen som har en liknende struktur, og som faktisk former oss, men som vi fortrenger og som samfunnet vil at vi skal fortrenge.
Kunsten får fram det samfunnet har fortrengt
– Har dette noen konsekvenser for kunsten og litteraturen?
– Ja, her er vi ved en kjerne i frankfurternes kunstforståelse. Frankfurterne er opptatt av at kunsten trekker fram det som samfunnet har fortrengt, og må fortrenge – det ideologien vil skjule. Kunsten viser oss det vi ikke vil vite av, både i det individuelle og det kollektive liv.
Surrealismen er en kunstnerisk praksis som legger vekt på sjokkeffekten: det den ønsker å oppnå er å framvise det som er fortrengt fra samfunnets overflate, men som ligger der som et underliggende premiss. Å fremvise dette kollektivt fortrengte er etter Benjamins mening kunstens funksjon.
MARXISME
- Marxismen: Litteraturen avslører maktforhold
- 1. Virkninger i samfunnet
- 2. Kunst som vare
- 3. Marx og kunstens relative selvstendighet
- 4. Lukács og representativ realisme
- 5. Frankfurtere og kritisk teori
- 6. Bruk og kast
- 7. Adorno og prisen for framskrittet
- 8. Kunst "unyttig virksomhet"
- 9. Ideologi: samfunnets løgner
- 10. Formenes utvikling
- 11. Kunsten som gåte
- 12. Benjamin og begrepenes tvang
- 13. Proust og historisk erindring
- 14. Det historisk fortrengte
- 15. Institusjonsteori basert på marxisme
- 16. Postkolonialismen tar opp arven