- Kunsten blir viktig nettopp fordi den står imot den instrumentelle fornuften. Kunsten har nemlig, ifølge frankfurternes teori, ikke noe mål utenfor seg selv - den har sitt mål i seg selv.
Dette er en tenkning som går tilbake til Kants filosofi, og hans "Kritikk av dømmekraften" (1795), hvor Kant definerer kunsten som "det funksjonsløses funksjon". Kunsten har ingen funksjon i den forstand at den ikke har en direkte ytre nytte.
Holdt på likevel
Adorno, som er den ledende frankfurteren, sier at det å beskjeftige seg med kunst er en forgjeves og unyttig virksomhet. Likevel var det altså stort sett det han holdt på med!
Det Adorno mener er at kunsten er forgjeves og unyttig i forhold til det som regnes som nyttig i samfunnet. Kunsten unndrar seg den instrumentelle fornuften som gjennomsyrer samfunnet. Det tror jeg faktisk er ganske treffende, innrømmer Arild Linneberg.
MARXISME
- Marxismen: Litteraturen avslører maktforhold
- 1. Virkninger i samfunnet
- 2. Kunst som vare
- 3. Marx og kunstens relative selvstendighet
- 4. Lukács og representativ realisme
- 5. Frankfurtere og kritisk teori
- 6. Bruk og kast
- 7. Adorno og prisen for framskrittet
- 8. Kunst "unyttig virksomhet"
- 9. Ideologi: samfunnets løgner
- 10. Formenes utvikling
- 11. Kunsten som gåte
- 12. Benjamin og begrepenes tvang
- 13. Proust og historisk erindring
- 14. Det historisk fortrengte
- 15. Institusjonsteori basert på marxisme
- 16. Postkolonialismen tar opp arven