– Litteraturteorien har utviklet seg i nye retninger på slutten av det 20. århundre. Man har fått teorier som postkolonialisme og dekonstruksjon. Det er der vi finner den kritiske tenkningen om samfunnet i dag, mener Arild Linneberg.
- Jeg ville ikke kalle dekonstruksjonen en marxistisk teori, men den befinner seg i en kritisk tradisjon som har nære bånd til marxistisk teori. For eksempel er Paul de Man opptatt av kunstverkets kritiske funksjon i forhold til ideologier.
Et verktøy for å forstå verden
Også i den postkoloniale teorien finner vi en sterk kritikk av ideologi, nemlig imperialismens ideologi.
Man kan nok si at den marxistiske teorien i dag har sitt tilhold i dekonstruksjonen og den postkoloniale teorien.
Etter min mening er litteraturteorien i dag ikke bare viktig for å forstå litteraturen, men også for å forstå verden. Jeg tror det er innenfor den mer avanserte litteraturteorien, som dekonstruksjon og postkolonialisme, at vi finner de mest utviklede modellene for å forstå den vestlige verden i dag.
Hvite mytologier
Dekonstruksjonisten Robert Young er et eksempel på en forsker som befinner seg i en marxistisk tradisjon - samtidig som han kritiserer marxismen. Young har skrevet en bok som heter "White Mythologies" (1990).
Hans utgangspunkt er at dekonstruksjonen, først og fremst slik den blir utviklet hos Derrida, er en kritikk av det han kaller de hvite mytologiene. De hvite mytologiene er Vestens underforståtte forestilling om sin egen overlegenhet: Vestens tenkning, Vestens kunst oppfattes å være det ypperste som er skapt i menneskets historie. Disse forestillingene analyseres av Young og andre på en måte som kombinerer en marxistisk ideologikritikk med en dekonstruksjonistisk retorisk bevissthet.
Antikkens røtter
Et annet spennende verk innen dette feltet er Martin Bernals "Black Athena" (1987). Bernal er ingen uttalt dekonstruksjonist, men gjennomfører likevel en dekonstruksjon av hele Vestens historiekonstruksjon.
Bernal hevder at den greske antikken, i motsetning til den gjengse oppfatningen, har røtter tilbake til Afrika og Asia. Han viser hvordan dette, fra og med opplysningstiden, fortrenges i den europeiske kulturen. Man får en indo-germansk forestilling om den europeiske kulturens opphav i Kaukasus, som munner ut i teorien om den rene, hvite rasen.
Hvis man leser litteratur fra 1920- og 30-årene ser man at disse raseteoriene ikke bare finnes i fascismen. Man kan for eksempel ta for seg et verk som Cambridge Ancient History fra slutten av 1920-tallet – et tilsynelatende nøytralt verk som viser seg å være gjennomsyret av historikere som opptrer som rasister – uten å vite det. Det ligger en ubevisst rasisme i hele den vestlige kulturen – det er en av de tingene som ideologien skjuler.
Når litteraturforskere beskjeftiger seg med spørsmål som dette, går de til kjernen av de historiske og sosiale konfliktene i verden i dag. Deres perspektiver er i høyeste grad relevante i forhold til f.eks. Afghanistan-konflikten, terrorismen osv.
Hardt og Negris "Empire"
I postkolonial og dekonstruktiv litteraturteori behandles spørsmål som har direkte med den aktuelle verdenssituasjonen å gjøre. Så aktualiteten av den marxistiske tradisjonen er veldig stor – om enn på en litt indirekte måte.
I 2000 kom et verk som er blitt kalt det nye kommunistiske manifestet. Boken het Empire og var skrevet av den italienske politiske filosofen Antonio Negri og den amerikanske litteraturviteren Michael Hardt.
De tar nettopp utgangspunkt i litteraturteorien når de analyserer verdenssituasjonen i globaliseringens tidsalder: Det er her en finner grunnlaget for å forstå hva som nå skjer på den internasjonale politiske og økonomiske arena, hevder de. Etter min mening har de rett, avslutter Arild Linneberg.
MARXISME
- Marxismen: Litteraturen avslører maktforhold
- 1. Virkninger i samfunnet
- 2. Kunst som vare
- 3. Marx og kunstens relative selvstendighet
- 4. Lukács og representativ realisme
- 5. Frankfurtere og kritisk teori
- 6. Bruk og kast
- 7. Adorno og prisen for framskrittet
- 8. Kunst "unyttig virksomhet"
- 9. Ideologi: samfunnets løgner
- 10. Formenes utvikling
- 11. Kunsten som gåte
- 12. Benjamin og begrepenes tvang
- 13. Proust og historisk erindring
- 14. Det historisk fortrengte
- 15. Institusjonsteori basert på marxisme
- 16. Postkolonialismen tar opp arven