- Hvem er franfurterne?
- Blant de betydeligste tenkerne innen frankfurterskolen finner vi Theodor W. Adorno, Leo Löwentahl og Walter Benjamin. Frankfurternes arbeid kalles også for "kritisk teori".
Mer vekt på form
Dette er en retning som oppstår i Tyskland på 1920-tallet, omtrent samtidig som Georg Lukács skriver sine tidlige verker. Men i motsetning til Lukács legger frankfurterne mye større vekt på de litterære formene. Det er ikke en innholdsestetikk, men en formestetikk.
Frankfurterne er opptatt av marxismen og av Freud – samfunn og psykologi – og forsøker å kombinere de to perspektivene. De kritiserer marxismen og skaper noe de kaller for nymarxisme.
For frankfurterne er det en svakhet ved marxismen at den har neglisjert det subjektive og det individuelle – ved å legge all vekt på samfunnet har den oversett det menneskelige subjektets betydning.
Kritisk bruk av psykoanalysen
– Står frankfurterne i opposisjon til Lukács?
– Ja, de er mer opptatt av det subjektive, og ikke så opptatt av det typiske og representative. Frankfurterne bringer i tillegg inn psykoanalysen – men de kritiserer også den.
Psykoanalysen har etter deres mening gått for langt i motsatt retning av marxismen, den har vært for opptatt av det individuelle og av enkeltsubjektet.
Frankfurterne vil forene marxismen og psykoanalysen og slik forbedre dem begge. De vil skape en marxisme som trekker inn det psykologiske og det subjektive – og en psykologi som setter subjektet inn i en samfunnsmessig sammenheng.
Ut fra dette skaper frankfurterne en ny form for sosialpsykologi som forener marxismen og psykoanalysen. Og det er her de blir viktige og interessante: Det frankfurterne analyserer er på hvilken måte samfunnet former den subjektive bevisstheten, sier Arild Linneberg.
MARXISME
- Marxismen: Litteraturen avslører maktforhold
- 1. Virkninger i samfunnet
- 2. Kunst som vare
- 3. Marx og kunstens relative selvstendighet
- 4. Lukács og representativ realisme
- 5. Frankfurtere og kritisk teori
- 6. Bruk og kast
- 7. Adorno og prisen for framskrittet
- 8. Kunst "unyttig virksomhet"
- 9. Ideologi: samfunnets løgner
- 10. Formenes utvikling
- 11. Kunsten som gåte
- 12. Benjamin og begrepenes tvang
- 13. Proust og historisk erindring
- 14. Det historisk fortrengte
- 15. Institusjonsteori basert på marxisme
- 16. Postkolonialismen tar opp arven