Når er man samisk nok?

«Jeg er same. Dette er første gang jeg skriver det, svart på hvitt. Men jeg har vært det hele livet.»

Slik starter facebookinnlegget til Rolf Rødven som han la ut 6. februar 2017, på samenes nasjonaldag og på 100-årsdagen for starten på det første samiske riksmøte.

Med innlegget vil han bort fra bruken av hel-, halv- eller kvartsame når vi snakker om samer.

– Jeg har mange ganger sagt at jeg er same, men har ikke skrevet det før nå og det er føles sterkere. Det var derfor en fin anledning på 6. februar, sier han.

Den overveldende responsen han fikk på innlegget overrasket. Han la ut innlegget på morgenen, og dro på jobb. Først senere på dagen åpnet han Facebook igjen. Da hadde det tatt helt av.

– Det som gjorde størst inntrykk var at jeg ble kontaktet av en tidligere arbeidskollega som jobber på en skole i Oslo. Hun lurte på om hun kunne få bruke det jeg skrev i undervisninga der. Det var utrolig hyggelig og rørende, forteller Rødven.

En annen skriver i kommentarfeltet:

«Så fint skrevet. Får ofte spørsmål om jeg er «helt samisk», oftest av nordmenn, kanskje fordi jeg ikke helt passer inn i stereotypen av hvordan en same skal se ut. Tenker få nordmenn får genene sine så nøye gransket hele tiden. Har aldri sett på deg som noe annet enn samisk.»

«Hvilken del av meg er samisk?»

Rødven vokste opp i Tana med en samisk bestemor, finsk bestefar og norsk far.

– Min bestemor hadde samisk som morsmål, var sjøsame, og da gjøres det fort om fra en bestemor til 25 prosent same, sier Rødven.

Han er ikke alene om å bli definert som delvis same ut fra avstamningen sin. Mange definerer både seg selv og andre ut fra det samme prinsippet, noe vi snart kommer tilbake til. Rødven mener det er feil måte å tenke på.

For å beskrive problemet, trekker han fram et sitat fra den samiske skuespilleren Ebba Joks i Tana.

– Som Ebba så flott sa det til meg: «Du kan ikke være kvart same. Hvilken del er da samisk? Er det oppe eller nede, høyre eller venstre som er den samiske du? Vi er alle 100 prosent.» Hun har et godt poeng der, og det ene utelukker ikke det andre, fastslår Rødven.

Han sier at man kan henge seg opp i forhistorien og gå med bøyd nakke fordi man i andres øyne ikke er samisk nok.

– Men vi kommer kanskje lengre ved å heve hodet og si at «jeg er stolt av det jeg er» – av min identitet, og den kulturen jeg har vokst opp i.

Denne uka feires 100-årsjubileet for det første samiske riksmøtet, som markeres med brask og bram i Trondheim. Det hele under fanen Tråante 2017. Med det reises spørsmålet av flere: Er jeg same? Og er jeg samisk nok til å kalle meg same?

– Det handler ikke om å måle blodet

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i avisa Nordlys skriver i en kommentar at han meldte seg inn i Sametingets valgmanntall som feiring av årets samiske nasjonaldag.

Samtidig ber han i kommentaren sin om et oppgjør med det skarpe skillet i de samiske miljøene: «Der finnes det en egen rangordning som få snakker høyt om.»

Fjellheim forklarer det med måten den norske nasjonalfølelsen på starten av 1900-tallet ble bygget på rosemaling, geitost og sørnorske dalfører, der kysten og Nord-Norge ikke fikk plass.

Slik har heller ikke det kystsamiske fra hele Nord-Norge fått plass i den samiske identiteten.

– Jeg mener at det vi definerer som de samiske kjerneområdene må åpne seg mer for det store samiske mangfoldet. Vi trenger et ærligere, tryggere og mer selvhevdende Nord-Norge, som må løftes med større tyngde inn i samiske områder, sier Fjellheim.

Ap-politiker Helga Pedersen tror Fjellheim peker på et viktig punkt, der det internt i det samiske samfunnet stadig gjøres forsøk på å definere andre ut av det gode selskap.

Når Helga Pedersen i høst ble valgt som presidentkandidat til Sametinget for Arbeiderpartiet, ble det stilt en rekke kritiske spørsmål om hvorvidt var riktig kandidat - fordi hun ikke snakker det samiske språket flytende.

– Det å bli omtalt som delvis høres jo ut som mindre bra enn å være fullblods-same. Det er en ordbruk som bidrar til å ekskludere og fremmedgjøres fra det samiske, sier Pedersen til NRK.

Hun har selv stilt spørsmål om sin samiskhet i en kronikk fra november 2016, med tittelen «Er jeg same?». Der skriver hun;

«Jeg synes det er problematisk å gradere både meg selv og mine medmennesker etter prosentsatser. Vi bør i stedet slå fast at uansett om det er oldemora di eller du selv som snakker samisk hjemme, så er du i din fulle rett til å kalle deg same.»

– Det å være samisk handler i stor grad om hvordan du velger å definere deg selv. Det er kulturell tilhørighet og geografi. Det handler ikke om å måle blodet, understreker hun.

Mener flere burde være «supersamer»

Christina Henriksen i NSR (Norske Samers Riksforbund) vet ikke helt hvem Fjellheim mener skal ta det interne oppgjøret om rangordningen.

– Jeg vet at mange kaller seg selv for halv-, kvart- eller åttedelssame. Jeg har ikke noe til overs for slike betegnelser, men tror det i stor grad er vi sjøl som bruker definisjonene.

I tillegg brukes også betegnelsen «supersamer». Et uttrykk ofte brukt negativt om samer som mener å vite at de er bedre enn andre samer. Men som også brukes i mer positiv forstand om de «ekstra samiske», som kjemper for samisk språk og kultur foran alt annet.

Henriksen mener flere burde være supersamer, hvis en supersame kan sies å være en som jobber knallhardt for at unger skal ha samisk på skolen, for samiske møteplasser, og bruk av kulturuttrykk og kofter.

– Da synes jeg flere burde være supersamer. Det skal ikke være en betegnelse som er forbundet med skam. Vi må fjerne skammen jeg tror fører til at vi fortsetter å klassifisere oss etter brøk.

Henriksen mener samene definerer hverandre bort og krangler om hvem som er flinkest samer. Likevel mener hun det ikke har noen sammenheng med kriteriene til valgmanntallet, selv om man må definere bakover i sine aner hvem som snakket samisk.

Kriterier for å stå i valgmanntallet

– For å kunne melde deg inn i Sametingets valgmanntall er det nedfelte subjektive og objektive kriterier man må fylle. Men det gjelder kun til det folkevalgte organet. I Norge har vi ingen regler som definerer samene, sier forsker Torunn Pettersen ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Hun har forsket på samene i Norge, blant annet med kriteriene til sametingsvalget og med helse- og levevilkårene til den samiske befolkningen.

Forskeren sier at det subjektive kriteriet ikke inviterer til gradering av samiskhet. Enten føler du deg som same eller så gjør du det ikke.

– Men det er en språkbruk som fortsatt lever. At hverdagsspråket har den type tenkning, kan komme av det gamle forskningsspråket, av nedfellingene fra gamle arkiver på kvart- eller halvlapp, eller fra popkultur med halvblodsindianere i USA, sier Pettersen.

Intens samedebatt i Finland

I Sverige og Finland er status som same knyttet til det å stå i valgmanntallene.

Der har debatten om hvem som skal kunne stå i valgmanntallet vært mer intens enn i Norge. Dette gjelder spesielt i Finland, der det har blitt opprettet en egen organisasjon for selverklærte samer som ikke får stå i valgmanntallet.

– Det er jo litt rart at man kan være same på norsk side, men når man kjører over grensa til Finland så er man det ikke, sier Pettersen.

I Norge er det ingen likhetstegn mellom å stå i valgmanntallet og det å være same.

– I vårt naboland er man litt engstelig for at valgmanntallet kan utvannes. I Norge har vi ikke hatt en lignende debatt, sier leder for plenumsstaben på Sametinget, Rávdná Buljo Gaup.

Det som har vært debattert her er om en inngiftet i samisk familie skal kunne melde seg inn i valgmanntallet, dersom man føler seg som same.

– Sametinget har hittil sagt at de kriteriene som er nå, fanger opp det de skal, sier Gaup.

Pettersen poengterer at slik loven er nå, så skal sametinget velges av og blant samer. Da MÅ man ha en definisjon av hvem det er som kan stemme.

– Kan kriteriene til Sametingets valgmanntall være med på å opprettholde en gradering av samer i Norge?

– Det er ikke et lett spørsmål å svare på. Mange ting virker inn på folks definisjon av seg som same. Det er blanding av identitet, politikk, rettigheter, miljø og kultur, sier forskeren.

Traff en nerve hos folk

At det ikke er enkelt å definere samene er poenget bak Rolf Rødven sitt facebookinnlegg på Samenes nasjonaldag i år.

Han mener Finnmark var multikulturelt lenge før noen visste hva ordet betydde på Grünerløkka. Diversiteten kan være en styrke når man klarer å inkludere hverandre, slik han opplevde i oppveksten i Tana.

Der var ikke folk eller unger opptatt av hverandres avstamning, mener han. Istedenfor ble man vurdert ut fra ferdigheter og hvem du var som person.

Rødven har forståelse for at man må ha kriterier for sametingsvalget, slik man også har for stortingsvalget.

– Mitt innlegg handler om kultur og identitet. Jeg tror det er viktig at man bryr seg om at mange av oss i Finnmark er sammensatt av mange kulturer. Man kan være stolt av alt. Det ene trenger ikke gå på bekostning av det andre.

– Det er jo folk som har både ringt, sagt og skrevet at de kjenner seg igjen i innlegget mitt, så jeg har tydelig truffet en nerve hos mange. Kanskje langt flere enn jeg hadde forutsett da jeg skrev dette, sier Rødven.