Hopp til innhold

Den samiske folkefesten i Trondheim er i gang

I dag – på samenes nasjonaldag – er det nøyaktig 100 år siden samer samlet seg til det aller første allsamiske møtet.

Åpning av Samenes nasjonaldag
Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Fornorskningspolitikken er et svart kapittel i norsk historie. Den tvang samer til å legge bort sin kultur og sine språk. Flere generasjoner ble opplært til å tro at det å snakke samisk og det å være samisk, er noe som må ties i hjel.

– Det er heldigvis ikke aktuell politikk i dag. Det er dere alle eksempler på.

Slik lød statsminister Erna Solbergs hilsen til de svært mange samene blant publikum på Trondheim torg, under åpningsseremonien av det samiske hundreårsjubileet «Tråante 2017».

I perioden 5. til 12. februar – over en hel uke – feires jubileet.

Statsminister Erna Solberg

«LIHKKU BEAIVÁI»: Erna Solberg gratulerte med samenes nasjonaldag – på samisk.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Flott dag å være statsminister

6. februar er i tillegg til Tråante-arrangementets andre dag, også samenes nasjonaldag.

– Dette er jo en dag som er forankret i historien, og historien vår i Norge er både god og vond hva gjelder samiske spørsmål, sier Erna Solberg til NRK, og peker hovedsakelig på den tilbakelagte fornorskningspolitikken mot samene.

– Derfor er dagen i dag en fin dag å være statsminister. Vi er et land bestående av to folk. Dette landet har vi i fellesskap. Det er veldig viktig å forstå det, sier statsministeren.

Maja-Sofie (21) fikk ærefullt oppdrag

Maja-Sofie Larsen Fjellström

VEIVISER: Sørsamiske Maja-Sofie Larsen Fjellstrøm er såkalt Veiviser, og er utnevnt til rollen av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Samisk høgskole. Veivisernes jobb er å reise rundt og besøke blant annet skoler, for å informere ungdommer om samisk kultur og samfunn.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Maja-Sofie Larsen Fjellstrøm (21) er en av de fire veiviserne som holdt appell utenfor Metodistkirken i Trondheim – kirken hvor den samiske delegasjonen samlet seg for nøyaktig 100 år siden.

– Det var veldig spesielt. Det er en stor ære å få et sånt oppdrag å få stå der og snakke til publikum. Litt nervepirrende var det.

– Hvorfor nervepirrende?

– Det var mange kjente folk der. Statsministeren var jo der, og sametingspresidentene. Men jeg tror det gikk bra, sier Larsen Fjellstrøm.

– Veiviser-ordningen har jo vart i mange år, og du traff å bli utnevnt til veiviser akkurat når 100-årsjubileet markeres. Hva tenker du om det?

– Vi traff med året, ja. Vi er jo kjempeheldige, for det er jo så mye som skjer i år, sier Larsen Fjellstrøm.

– Fantastisk dag

Aili Keskitalo (NSR) på Tråante 2017

EKSPRESIDENT PÅ PLASS: Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Forhenværende sametingspresident Aili Keskitalo er også på plass i Trondheim.

– En fantastisk dag er det i dag. Det er fullt av koftekledde samer overalt, og man hører samisk rundt ethvert hjørne, sier Keskitalo.

Hun måtte gå av som sametingspresident rett før jul, etter et mistillitsforslag og -votum på Sametinget. Dette skjedde kun i underkant av to måneder før Tråante 2017-arrangementet.

– Jeg lar ikke det ødelegge festen. Dette er en dag å feire. Det er så mye som skjer, så problemet er heller at man ikke rekker overalt, sier ekspresidenten.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.