Hopp til innhold

Den samiske folkefesten i Trondheim er i gang

I dag – på samenes nasjonaldag – er det nøyaktig 100 år siden samer samlet seg til det aller første allsamiske møtet.

Åpning av Samenes nasjonaldag
Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Fornorskningspolitikken er et svart kapittel i norsk historie. Den tvang samer til å legge bort sin kultur og sine språk. Flere generasjoner ble opplært til å tro at det å snakke samisk og det å være samisk, er noe som må ties i hjel.

– Det er heldigvis ikke aktuell politikk i dag. Det er dere alle eksempler på.

Slik lød statsminister Erna Solbergs hilsen til de svært mange samene blant publikum på Trondheim torg, under åpningsseremonien av det samiske hundreårsjubileet «Tråante 2017».

I perioden 5. til 12. februar – over en hel uke – feires jubileet.

Statsminister Erna Solberg

«LIHKKU BEAIVÁI»: Erna Solberg gratulerte med samenes nasjonaldag – på samisk.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Flott dag å være statsminister

6. februar er i tillegg til Tråante-arrangementets andre dag, også samenes nasjonaldag.

– Dette er jo en dag som er forankret i historien, og historien vår i Norge er både god og vond hva gjelder samiske spørsmål, sier Erna Solberg til NRK, og peker hovedsakelig på den tilbakelagte fornorskningspolitikken mot samene.

– Derfor er dagen i dag en fin dag å være statsminister. Vi er et land bestående av to folk. Dette landet har vi i fellesskap. Det er veldig viktig å forstå det, sier statsministeren.

Maja-Sofie (21) fikk ærefullt oppdrag

Maja-Sofie Larsen Fjellström

VEIVISER: Sørsamiske Maja-Sofie Larsen Fjellstrøm er såkalt Veiviser, og er utnevnt til rollen av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Samisk høgskole. Veivisernes jobb er å reise rundt og besøke blant annet skoler, for å informere ungdommer om samisk kultur og samfunn.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Maja-Sofie Larsen Fjellstrøm (21) er en av de fire veiviserne som holdt appell utenfor Metodistkirken i Trondheim – kirken hvor den samiske delegasjonen samlet seg for nøyaktig 100 år siden.

– Det var veldig spesielt. Det er en stor ære å få et sånt oppdrag å få stå der og snakke til publikum. Litt nervepirrende var det.

– Hvorfor nervepirrende?

– Det var mange kjente folk der. Statsministeren var jo der, og sametingspresidentene. Men jeg tror det gikk bra, sier Larsen Fjellstrøm.

– Veiviser-ordningen har jo vart i mange år, og du traff å bli utnevnt til veiviser akkurat når 100-årsjubileet markeres. Hva tenker du om det?

– Vi traff med året, ja. Vi er jo kjempeheldige, for det er jo så mye som skjer i år, sier Larsen Fjellstrøm.

– Fantastisk dag

Aili Keskitalo (NSR) på Tråante 2017

EKSPRESIDENT PÅ PLASS: Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Forhenværende sametingspresident Aili Keskitalo er også på plass i Trondheim.

– En fantastisk dag er det i dag. Det er fullt av koftekledde samer overalt, og man hører samisk rundt ethvert hjørne, sier Keskitalo.

Hun måtte gå av som sametingspresident rett før jul, etter et mistillitsforslag og -votum på Sametinget. Dette skjedde kun i underkant av to måneder før Tråante 2017-arrangementet.

– Jeg lar ikke det ødelegge festen. Dette er en dag å feire. Det er så mye som skjer, så problemet er heller at man ikke rekker overalt, sier ekspresidenten.

Korte nyheter

  • Ungára dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Ungárlaš nationálačoahkkin dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Dán mearrádusa ledje vuordán. Fidesz, ráđđehusbellodat, čujuhii jo ovdal jienasteami dan guvlui ahte bohtet dohkkehit Suoma ohcamuša.

    Nato-riikkat Durka ja Ungára leat leamaš eahpesihkkarat dohkkehitgo Suoma ja Ruoŧa Nato-miellahttuvuođa. Muhto maŋŋágo Suoma presideanta, Sauli Niinistö guossuhii Durka moadde vahkku dás ovdal, de lohpidii riikka presideanta, Recep Tayyip Erdogan dohkkehit Suoma.

    Dán maŋŋá, de dieđihii Ungára ahte sii maid dohkkehit Suoma miellahttuvuođa.

  • Guohtunroassu: Šaddet biebmat bohccuid vai eai ruoinna

    Njealji Nuorta-Finnmárkku orohagain vásihit guohtunroasu, duođašta Stáhtahálddašeaddji ovttas gearggosvuođalávdegottiin. Boazodoallit šaddet fas biebmat bohccuid, vai eai ruoinna.

    – Bohccuin lea vuoibmi dan láhkai ahte mii leat biebman ja leat nagodan nu ahte eai leat goarránan, muhto olu bargu leamaš. Mii leat dál jo addán birra jándoriid, muitala Sturin Áillu Jovnna, Spierttanjárgga orohaga boazodoalli. Dán rádjai leat mannan sullii 120 tonna suoidnespáppa.

    Meteorologalaš instituhta ođđa grafihkkamodeallat duođaštit dan maid Jovnna lea vásihan dálvvi. Norgga nannámis lea Finnmárku mii lieggana eanemusat boahttevaš 100 jagi. Šaddá lieggaset ja eambbo njuoskkadat.

    – Ii hal somá leat go jiekŋu guovlu. Bohccot galggašedje beassat guohtut ieža, ja dat čuohcá dieđusge maiddái dan go eai leat miesit šat olu ja dan birgejupmái, dadjá Jovnna.

    Statsforvalteren bekrefter at det er beitekrise i fire reinbeitedistrikter i Øst-Finnmark.
  • Moitet kommišuvnna go oaivvildit ahte eai leat doarvái sámit mielde

    Ruoŧabeale Sámedikki opposišuvdnabellodagat moitet sámi duohtavuođakommišuvnna bargojoavkko, go oaivvildit ahte bargojoavkkus eai leat doarvái sámit.

    Bargojoavkkus galget leat 13 lahttu oktiibuot. Dáin lea dál dušše okta sápmelaš, ja nuppi virgái eai leat vel fidnen olbmo. Opposišuvdnabellodagat leat sádden reivve Sámedikki stivrii ja kommišuvnna ságadoallái, ja gáibidit liigečoahkkima stivrenjoavkun.

    Reivvestis moitet maiddái ahte eanaš kommišuvdnaláhtuin lea akademalaš máhtu, ja ain váilot lahttut main lea sámi árbevirolaš máhttu.

    Kommišuvnna bargojoavkku ságadoalli, Maria Persson Njajta čállá son áigu sáddet čoahkkingohččosa ja sávvá dan bokte joatkit digaštallama buori vugiin, ja gávdnat oktasaš evttohasa. Nu dieđiha SVT Sápmi.